«

»

jan 17 2008

Skriv ut Innlegg

Enkelte passasjerer fortjener ikke godvilje

Er det noe du fort oppdager som bussjåfør, så er det at enkelte passasjerer prøver å lure deg på billetten. Enkelte er ganske oppfinnsomme for å prøve å spare noen få kroner. Den vanligste måten å prøve å spare penger på er å prøve å komme på bussen som barn. På bussen er passasjerene «voksne» den dagen de fyller 16 år og må deretter betale voksenpris. Frem til 16 års dagen slipper de unna med barnebillett. Som forøvrig er samme pris som honnørbillett. Det er enkelte som prøver å snike seg til honnørbillett også. Med mindre man kan fremvise ett honnørkort eller vise legitimasjon for at man er alderspensjonist, har man ikke krav på å få honnørbillett på bussen. Det samme gjelder barnebillett. Hvis bussjåføren er usikker på om passasjeren er under 16 år kan man be om å få se legitimasjon. Hvis legitimasjon ikke kan fremvises kan bussjåføren kreve voksenbillett av vedkommende.

Det er i grunn ikke så lett å se om en person er 15 eller 16 år når de kommer på bussen. Derfor spør jeg om legitimasjon hvis jeg er usikker. På dette tidspunktet er det ingen vei utenom voksenbillett hvis passasjeren ikke kan eller vil fremvise legitimasjon. Med mindre de viser frem legitimasjon som beviser at passasjeren er under 16 år. Det er dog ikke alltid jeg spør om å få se legitimasjon, men spør hvor gammel vedkommende er. Da er det veldig sjeldent at noen oppgir at de er 16 år eller eldre.

En annen måte å slippe billigere unna på bussen er å ikke betale for hele reisen man har planer om å gjøre. Det vil si at man f.eks sier at man skal til Lunde (når man kjører rute 365 til Skjærhalden eller rute 366 til Vesterøy), men sitter på helt til Vesterøy. Istedenfor å betale 37 kroner til Vesterøy har man sluppet unna med 25 kroner. Før 1. oktober 2007 hvor en mengde soner ble fjernet i Østfold, var det ganske vanlig å lure seg til en billigere billett på Øyenkilen-Vikane-bussen. Fredrikstad-sonen var til og med stoppet ved Rema 1000 på Åle. Hvis man f.eks skulle til Rødåsen som er 2-3 busstopp seinere måtte man betale 37 kroner. Det er grenser for hvor mye energi man orker å bruke på å ta disse «snikerne» på fersken, men noen ganger er man mer obs på disse enn ellers.

I dag var ett slikt tilfelle. Det er ett par kjenninger som ofte prøver å lure seg til billigere billett, bruke skole(buss)kortet til andre tider eller flere ganger pr. dag enn tillatt. Disse to har som regel flydd fullstendig i flint hvis de har blitt nektet å bruke skolekortet noe mer den dagen og blitt avkrevd for penger. Den ene av disse to personene er den som stod bak Nok er nok-episoden i november 2007. Nok er nok-personen hadde dog skolekortet i orden på 13:30-avgangen til Skjærhalden i dag. Kompisen hans som ofte er med han hjem til Vesterøy var det værre med. Han virket unormalt stresset og/eller nervøs i dag da han spurte om hvor mye det kostet til Lunde. 25 kroner, sier jeg. Jeg har bare 19 kroner, holder det? spør passasjeren. Se bort fra at begge har prøvd seg på å bruke ett utgått kulturkortet KODE-kort de siste månedene, tenkte jeg at jeg skulle være snill i dag og se om han gjorde seg fortjent til det. Den er grei, sier jeg og tar i mot de 19 kronene.

Men det viste seg fort at passasjeren ikke gjorde seg fortjent til dette i dag. Jeg nærmet meg Lunde uten at noen «dro i snora», eller trykket på stopp-knappen. Ingen ville av ved Trolldalen heller, det var derfor klart som dagslys at vedkommende ikke hadde tenkt seg hjem i dag, men derimot være med kompisen til Vesterøy. Egentlig kunne jeg ha stoppet på det siste stoppet på Kjøkøy ved Puttesund-brua, men jeg tenkte jeg heller skulle si ifra til vedkommende når vi kom til Vesterøy. Men når jeg stoppet i Bratte Bakke på Vesterøy var ikke passasjeren mann nok til å tørre å vise seg. Følgende scenario utspant seg:

Nok er nok-personen stod klar til å gå ut den bakerste døra i bussen, men jeg så ikke noe til kompisen hans, som bare hadde betalt til Lunde. Nok er nok går av bussen og jeg fortsetter å se i bakspeilet på bussen. Og plutselig fyker det en person med farten på en rakett ut av setet, ut av bussen og bak busskuret. Jeg spretter tilnærmet like raskt ut av førersetet og ut av bussen og etter denne passasjeren. Jeg hadde først trodd at de hadde løpt rett inn i busskuret, for der hadde jeg uansett ikke sett dem fra førerplass i bussen. Men de hadde nok gjemt seg på baksiden ja. Gjett hvem som var rimelig sjokkert over å se bussjåføren han nettopp hadde lurt for 18 kroner bak busskuret? Når jeg spurte hvorfor han sa at han skulle til Lunde når han hele tiden skulle til Vesterøy, får jeg overhodet ingen respons. Han var ikke noe mindre stressa nå enn når han kom på bussen i Fredrikstad.

Det er også grenser for hvor mye tid jeg har mulighet til å bruke på dette. Det ikke er første gangen han gjør dette, det har ihvertfall skjedd minst en gang tidligere som jeg har oppdaget det. Det har sikkert også skjedd uten at jeg har lagt merke til det. Hvis han prøver seg på dette stuntet en gang til, blir han hivi av på Lunde, eller aller helst på Kjøkøy. Hvis passasjeren sier han skal til Lunde og betaler 25 kroner, har man betalt en reise så langt man kan komme på riksvei 108 i Fredrikstad kommune. Selve kommunegrensen er rett etter Hvalerbommen, men siden vi ikke har noe stopp før man kommer til Stokken, vil siste stopp være rett før Puttesund-brua på Kjøkøy. Det blir nok der han blir hivi av neste gang. Dette ga nok også svaret på hvorfor han var så stressa og nervøs i Fredrikstad. Han hadde regnet med å komme med som barn til Vesterøy, som koster nettopp 19 kroner. Men når han så at det var jeg som kjørte bussen, var han redd for ikke å komme med bussen når han manglet penger.

Jeg har overhodet ingen problemer med å være snill mot redelige mennesker. Det skjer rett som det er at barn kommer på bussen og er helt fortvila over at de har mistet noen av kronestykkene de hadde i hånda, og lurer på om de kan få lov til å være med allikevel. Selvfølgelig får de lov til å være med og jeg prøver å skrive ut en billett som er i nærheten av det antall kroner de måtte ha igjen. Jeg har heller ikke noen problemer med å være snill hvis voksne personer skulle mangle ei krone her eller der, men i hovedsak skal man selvfølgelig ha nok penger til bussreisen. Men når noen oppfører seg som passasjeren som ikke hadde nok penger til Lunde, men lurte seg til en reise til Vesterøy som takk for hjelpen, blir jeg rett og slett irritert. Slike personer fortjener ikke at jeg er snille med dem. Da resulterer det nok heller i at de prøver seg på slike lurerier også seinere. Det er slike episoder som gjør at jeg er ekstra oppmerksom på enkelte passasjerer.

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2008/01/17/enkelte-passasjerer-fortjener-ikke-godvilje/

Legg inn en kommentar