«

»

feb 07 2008

Skriv ut Innlegg

Skal du klage, fortell i det minste sannheten

Hvis du skal klage på noe bør man i det minste fortelle sannheten. Det burde være minstekravet til seriøsitet. På baksiden av Fredrikstad Blad i forrige uke kunne man lese «Måtte ut av bussen igjen». Der kan man lese om en episode på bussen til Engelsviken hvor en passasjer hevder å ha blitt jaget ut av bussen. Den eldre damen på 80 år skulle være dårlig til bens på krykker. Damen hadde fått hjelp inn i bussen og satt seg før sjåføren hadde jaget vedkommende ut av bussen. Damen hadde fått beskjed om at ingen skulle være i bussen så lenge sjåføren ikke var der.

Dette hadde selvfølgelig vært en skrekkhistorie om dårlig behandling av passasjerer, spesielt om man er dårlig til bens og må bruker krykker. Jeg for min del holdt på å sette kaffen i vrangstrupen (jeg drikker ikke kaffe, men dere skjønner hvor jeg vil hen) da jeg leste dette utklippet fra baksiden av Fredrikstad Blad en tidlig morgen. Innringeren til Fredrikstad Blad hadde fortalt at det skjedde på Engelsviken-bussen torsdag den 24. januar, men ikke hvilken avgang. I løpet av en vanlig dag er det omlag 10 sjåfører som kjører Engelsviken-bussen, men denne episoden minnet meg om noe jeg hadde opplevd selv. Men denne gjenfortellingen av hendelsen stemmer overhodet ikke med virkeligheten.

Jeg kjørte en tur til Engelsviken både tirsdag, onsdag og torsdag den uken, men jeg klarer ikke å huske om min hendelse var på torsdag eller en av de to andre dagene. Min episode var som følger: Jeg kommer kjørende inn i spor 5 der bussene til Engelsviken-Skjæløy og Saltnes-Tomb pleier å gå fra, 7-8 minutter før avgang. Siden jeg hadde behov for å gå en tur på toalettet valgte jeg å ikke åpne framdøren på bussen før jeg selv skulle gå ut av bussen. Det stod da en rekke passasjerer som skulle være med bussen, deriblant en eldre dame helt fremst. Det var for meg ikke mulig å komme ut av bussen uten at noen flyttet på seg. Jeg ga samtidig beskjed om at de måtte vente med å gå inn i bussen og at jeg var straks tilbake.

Idèt jeg snur meg litt til venstre for å trykke på knappen (på #165 er den rett ved siden av døren) for å lukke igjen døra til bussen smetter den eldre damen inn i døråpningen. Jeg ber denne damen igjen om å vente til jeg kommer tilbake og at hun måtte komme ut igjen. Etter mye om og men repeterer jeg at hun må vente til jeg kommer tilbake og at det ikke skal være noen i bussen så lenge jeg ikke er der. Den eldre damen går dermed åpenbart gretten ut av bussen og jeg kan lukke igjen døren som planlagt. Jeg kan derfor gå på toalettet som planlagt og returnerer umiddelbart til bussen for å billettere de passasjerene som skal være med til Engelsviken-Skjæløy.

Da er det kanskje noen som lurer på hvorfor ingen skal oppholde seg i bussen mens jeg ikke er der? Det er det flere grunner til. Siden jeg bare hadde noen få minutter på meg til å ta en tur innom toalettet, ville den tiden vært forduftet hvis jeg hadde begynt å slippe inn passasjerer og billettere disse. Årsaken til at jeg ikke ønsker å slippe inn passasjerer uten å billettere dem på vei inn, er fordi jeg da mister oversikten over hvem som er billettert og hvem som ikke er det. I tillegg skaper det det fullstendige kaos når det kommer en mengde passasjerer inn både framdøren og fremover i midtgangen på bussen. I tillegg ønsker jeg ikke å ha passasjerer sittende i bussen uten oppsyn. Både av hensyn til bussen, de andre passasjerene og ikke minst mine personlige eiendeler.

Derfor praktiserer jeg at ingen skal inn i bussen når jeg ikke skal være der. Hvis jeg har passasjerer i bussen som skal være med videre på neste tur, er det selvfølgelig en annen sak. Men jeg slipper ikke inn nye passasjerer hvis jeg skal ut av bussen en tur. Nå skjønner dere nok hvorfor jeg ble rimelig sjokkert når jeg leste om denne henvendelsen på baksiden av Fredrikstad Blad. Her hadde innringeren smørt på så det holdt. Den eldre damen det gjelder fikk ikke hjelp til å komme seg inn i bussen og hadde heller ikke krykker. Det er mulig at vedkommende bruker krykker nå og da, men hu hadde dem ikke med seg denne dagen. I tillegg kom ikke den eldre damen lengre inn i bussen enn døråpningen. Dermed synes jeg det er rimelig frekt å presentere historien på denne måten for Fredrikstad Blad. Hvis man mener at man har blitt urettferdig behandlet, så kan man i det minste fortelle sannheten, og bare sannheten.

Aller helst vil jeg anbefale de som føler seg urettferdig behandlet om å ta direkte kontakt med busselskapet det gjelder for å klage og/eller få en avklaring på situasjonen. Jeg har i dag vært i kontakt med Borg Buss for å forklare min side av saken. Siden innringeren til Fredrikstad Blad ikke hadde nevnt hvilken avgang det var snakk om, var det vanskelig å vite hvilken sjåfør dette gjaldt, men jeg synes det var på sin plass og fortelle om denne episoden.

Et annet spørsmål man må stille seg etter dette er: Hvor pålitelige er disse På tråden-sakene bak på Fredrikstad Blad? Hvis flere smører på ett så tykt lag som det har blitt gjort i dette tilfellet, har disse sakene noen troverdighet i det hele tatt? Jeg for min del kommer ihvertfall til å være mer skeptisk i fremtiden enn jeg har vært til nå. Jeg må innrømme at jeg blir litt irritert når min yrkesgruppe blir svertet på denne måten. Det skjer fra tid til annen at det dukker opp klager på busselskaper og/eller sjåfører bak på Fredrikstad Blad. Og det er rett og slett hårreiende at det skal såpass lite til for at en slik løgnaktig historie serveres for Fredrikstad Blad. Hvor kritiske er egentlig Fredrikstad Blad til slike historier? Hvor langt kan en innringer gå uten at noen får sjansen til å forsvare seg? Dette eksemplet viser ihvertfall at hvem som helst kan ringe inn til Fredrikstad Blad, fortelle en oppdiktet historie uten nevneverdig rot i virkeligheten og få det på trykk. Jeg vil påstå at det er skremmende.

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2008/02/07/skal-du-klage-fortell-i-det-minste-sannheten/

2 kommentarer

  1. Odd Ivar

    Kanskje en sak har flere sider? Du er alltid så ensidig. Prinsipper og rigide regler er visstnok viktigst i verden for deg. Dagen blir hyggeligere om du ser litt mer positivt på ting – og ikke agerer som politi i alle sammenhenger. Bare en titt i denne blog’en viser at småting blir store konfliktsaker for deg.

  2. kak

    Det er mulig at det er en ensidig side av min busshverdag som kommer til syne på bloggen om dagen, for jeg skriver ikke ett innlegg hver gang jeg lar noen få lov til å være med selv om de mangler penger, får lov til å få honnør/barnebillett selv om de mangler honnørbevis/legitimasjon, får være med selv om busskortet har utløpt, jeg stopper og tar med passasjerer uten at de har vist tydelig tegn, jeg stopper og tar med passasjerer utenfor holdeplass, stopper og tar med passasjerer selv om de kommer for seint til avgangen og er halvveis på vei ut av bussterminalen osv.

    Når det gjelder den aktuelle episoden, fikk vedkommende beskjed om å vente og at jeg straks var tilbake. Når vedkommende trosset dette og hadde vanskelig for å høre på hva jeg sa, ble jeg litt irritert. Men dette ble ingen stor sak fra min side. Men derimot når denne oppblåste og løgnaktige saken kom på trykk på baksiden av Fredrikstad Blad, må jeg innrømme at jeg ble rimelig irritert. Dette var min måte å få ut den irritasjonen på, altså å skrive ett innlegg om det.

    Min busshverdag er med andre ord mye mer variert og nyansert enn det du får lese om her i bloggen. Etterhvert som tiden går blir det færre og færre innlegg som er bussrelatert, det har du sikkert lagt merke til. Det vil si at det som regel bare er «toppene» som kommer til syne her, da det aller meste som foregår i busshverdagen blir en vane og dagligdags.

Legg inn en kommentar