«

»

mar 25 2008

Skriv ut Innlegg

Med kjettinger på glatta

Må innrømme at jeg på forhånd var litt spent på hvordan det ville gå ned til Spjær ved 8-tiden i dag. Dagen startet som vanlig med å tomkjøre minibussen ut til Bratte Bakke. Der byttet jeg til stor buss for å tomkjøre videre ut til Rød på Asmaløy. Deretter gikk turen med skoleelever om Skipstadsand og nedom Viker før jeg kjørte videre igjennom Hvalertunnelen til Floren skole. Alt vel og ingen problemer hittil. På vei ut til Rød på Asmaløy hadde jeg tatt en ekstra titt ned mot avkjøringa til Spjær. Det så brøytet og fint ut, og jeg var ved godt mot.

Sist det hadde kommet noe snø hadde jeg også dette skiftet og skulle ned mot Spjær ved 8-tiden om morgenen. Hvaler kommune hadde vært flinke og både brøytet og saltet den gangen, og det var overhodet ingen problemer. Jeg levde i håpet om at de hadde gjort det denne gangen også, men der tok jeg nok grundig feil. En utrolig kjip ting med å kjøre ned mot Spjær er at det er ekstremt få steder å snu på. Siste mulighet er nede ved Spjær kirke. Har du kjørt forbi Spjær kirke, er det ingen vei tilbake. Da må du helt ned til snuplassen enten du vil eller ikke.

Det var glatt nedover etter Spjær kirke, men det var ikke noe værre enn at det bare var å ta det med ro. Men når jeg nærmet meg noe jeg tror heter Nygård-bakken, var det en dame som stoppet og ville snakke med meg. En bil ala Toyota Hiace hadde satt seg fast og ventet på Viking. Da hadde vi ett lite problem. Det var overhodet ingen mulighet for Viking-bilen å komme forbi der jeg stod. Jeg hadde derfor ikke annet valg enn å begynne å rygge. Det var i grunn ikke noe stort problem, bare jeg fikk litt fart på bussen. Jeg fikk rygget et lite stykke tilbake, hvor det var litt bedre plass, slik at jeg kunne parkere slik at Viking-bilen kunne passere.

På dette tidspunktet var det ikke annet å gjøre enn å ringe til trafikkontoret hos Borg Buss og fortelle at jeg ville bli forsinket. Etter at Viking-bilen hadde passert meg for å redde Toyota’n nedi bakken, valgte jeg å begynne å legge på kjettinger på bussen. Hvis en liten Toyota Hiace hadde store problemer med å komme opp Nygård-bakken, var det nok en viss fare for at jeg ville få problemer med 12 tonn buss også. Men jeg må ærlig innrømme at å legge på kjettinger ikke akkurat er noe jeg har gjort nevneverdig mye. Siden jeg begynte å kjøre rutebuss den 2. oktober 2006, er dette første gang jeg har vært i nærheten av å ha behov for å legge på kjettinger. Første og hittil siste gang jeg hadde lagt på kjetting var under den 21. september 2006 når vi hadde en gjennomgang av sikkerhetskontroll på bussen under førerkortopplæringa. Da var det pent og varmt vær, tørt og fint og vi var i tillegg 3 elever og 1 lærer som skulle legge på kjettinger.

I dag var situasjonen en smule annerledes. Jeg var alene, det var kaldt, jeg var kledd i bussuniform og det var ingen hansker tilgjengelig i bussen. Må innrømme at det ikke er noe jeg har med meg på jobb. Jeg hadde nok regnet med at det ville ligge sammen med kjettingene. Å legge på kjettinger er ikke akkurat en lettvint eller renslig jobb. Jeg tok fort av meg uniformsvesten, siden den må renses. Både skjorta og buksa kan vaskes i vaskemaskin. Kjettingene måtte ut av kassa under den siste seteraden på høyre side i bussen og legges ut på bakken. Kjettingene har en tendens til å vri og vrenge på seg når de ligger lagret slik, så det er ofte litt jobb med å få dem til å ligge riktig. Deretter måtte de legges pent på bakken bak bakhjulene på bussen.

Deretter var det bare å rygge oppå kjettingene. Det er ihvertfall slik det fungerer i teorien. Det hadde nok også vært litt enklere om en stod og sa ifra når jeg hadde rygget nok. Må innrømme at jeg sleit noe forferdelig med å få lagt på kjettingene, det virket rett og slett som om den ikke passet til dekket. Men når Viking var ferdig med å redde Toyota’n nedi bakken kom han meg heldigvis til unnsetning. Han hadde arbeidsklær på seg til oppgaven, hansker og ikke minst hadde gjort dette litt flere ganger enn meg. Men han sleit noe fryktelig med å få på kjettingene han også. Det ble ytterligere litt rygging og knoting med krokene og låsene til kjettingen før de omsider var ferdig pålagt og klare til dyst.

Mens redningen av Toyota’n og påleggingen av kjettingen på bussen, hadde det køet seg litt opp med biler på begge sider av stedet, så disse måtte slippes frem før jeg kunne komme meg videre. Men når veien var ryddet, var det bare å fortsette ferden ned mot Spjær. Jeg har aldri kjørt med kjettinger før, og dette må jeg si var en heller ubehagelig opplevelse. Makan til risting og bråk! Men det var overhodet ingen problemer med å komme seg enten ned eller opp igjen med kjettingene på bakhjula. Jeg skulle egentlig ha kjørt fra Spjær kl 8:10, men det ble nok ikke før kl 9:10 idag. Men det er tross alt bedre å komme frem litt forsinka enn å skli av veien og rote seg fullstendig bort.

Jeg vet ikke om skoleelevene var glad eller skuffet over å komme på skolen idag, de hadde kanskje håpet på å slippe? På vei opp fra Spjær var det nemlig en bestemor som hadde hentet flere skolebarn nedi gata for å ha dem hos seg den dagen. De hadde også ringt til Åttekanten skole og fortalt at de ikke kome på skolen idag. Men der kom jaggu jeg og kunne ta dem med meg på skolen allikevel. Dermed måtte bestemor ringe til skolen for å fortelle at de kom allikevel! Det var ikke særlig behagelig å kjøre med kjettingene på snø, men det var enda værre på bar asfalt. Jeg turte ikke å kjøre fortere enn 40 km/t, da rista og bråka det mer enn nok for min del. Etter at skoleelevene var vel fremme på skolen, var det en drittjobb igjen. Nemlig å ta kjettingene av igjen. Det var heldigvis en mye lettere jobb enn å legge dem på.

Men jeg skal love dere at jeg så ikke særlig presentabel ut etter alt dette styret. Jeg var møkkete til langt oppå skjorteermene og på ingen måte «etter boka» når det gjelder uniformen. Den skal i det minste være ren. Men idag måtte vi nok improvisere litt. Vel nede i Bratte Bakke igjen for å parkere bussen var det rett bort til bensinstasjonen for å vaske hendene og sjekke hvor stor skaden hadde blitt. En flekk på uniformsvesten måtte tørkes bort med vann og de møkkete skjorteermene løste jeg med å brette dem opp så langt det var mulig. På venstrearmen var det fortsatt mulig å se at skjorta ikke var ren, men jeg prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Deretter var det å starte på 9:50 med minibussen. 9:00 turen utgikk i dag.

På første tur med minibussen valgte jeg i samråd med Borg Buss å droppe å kjøre ned til Spjær igjen, da det var fryktelig glatt. Minibussen er ikke noe særlig på glatta den heller, den er så lett bak at den spinner og «danser» for ingenting. Men en kollega tipset meg om at det var hurtigkjettinger under passasjersetet foran på minibussen, og at disse var veldig lette å legge på. Ihvertfall i forhold til de kjettingene vi har til de store bussene. I lunsjen min på Skjærhalden valgte jeg derfor å bruke den tiden som ble igjen etter å ha spist matpakka på å utforske disse hurtigkjettingene nærmere. Hurtigkjettingene skulle kunne legges på uten å måtte legge dem ut på bakken og rygge over dem osv som man må gjøre med vanlige kjettinger. Derfor skulle dette gå utrolig mye fortere.

Det skal jeg også love dere at det gjorde! Jeg må dog innrømme at jeg klødde meg fryktelig i hodet i starten og lurte fælt på hvordan dette skulle gjøres. De 3-4 tegningene utenpå esken var ikke særlig detaljerte eller beskrivende. Men etter å ha studert både kjettingene og tegningene, prøvd meg litt frem og tilbake, så skjønte jeg etterhvert hvordan det skulle gjøres. Da var det utrolig lett å legge på kjettingene på det andre dekket! Utrolig geniale kjettinger, spør du meg! I tillegg var disse utrolig mye mer behagelig å kjøre med enn de vi har til de store bussene. Men det var fortsatt bråkete og det vibrerte ganske mye i bussen. Den store bussen tørte jeg ikke å kjøre fortere enn 40 km/t med kjettinger, men minibussen gikk det greit å kjøre i 50 km/t. Men det ble fort køer når jeg kjørte i 50 km/t i 80-sonene på riksveien!

Men det var tross alt mye bedre å kjøre litt roligere med litt ekstra støy og ikke ha noen problemer med å komme meg frem på de glatte veiene, enn å være uheldig og måtte tilkalle assistanse fra Viking! Si hva du vil om at det kanskje var en dårlig vurdering å kjøre ned til Spjær i dag i utgangspunktet, men jeg hadde i det minste vett på å få på kjettingene i tide. Før jeg fikk problemer. Så selv om jeg ble litt forsinket i morges, kom jeg meg i det minste frem på egenhånd! Det er det ikke alle som gjør, slikt leser vi om i avisene titt og ofte.

Jeg lot forøvrig hurtigkjettingene stå på minibussen resten av dagen, selv om det på slutten av dagen kanskje ikke var så veldig mange steder det var behov for dem, men det blir litt for mye styr å ta dem av og på hele tiden. Men på den siste turen brukte jeg 3-4 minutter på å ta dem av nede i Utgårdskilen før jeg skulle ned til Papperhavn. Det var utrolig deilig å få dem av og slippe både bråket og ristingen i bussen. Uansett måtte dem av før jeg skulle tomkjøre tilbake til Fredrikstad. Tror jeg hadde blitt sprø hvis jeg hadde valgt å kjøre med dem helt til Fredrikstad. Det hadde uansett vært idioti.

Det snør noe fryktelig i skrivende stund, så jeg er veldig spent på hvordan føret er i morgen. Hvis jeg er i tvil om at det vil gå bra med den store bussen ned til Spjær, kommer jeg nok til å parkere den i Bratte Bakke og kjøre ned med minibussen isteden. Da er det uansett veldig kjapt å legge på kjettingene hvis det skulle bli behov for det. Det er uansett ikke fler enn de 14 setene jeg har i minibussen jeg skal hente fra Spjær.

Et par kollegaer har stilt seg veldig undrende til at jeg i det hele tatt kjørte ned til Spjær, det hadde de bare hoppet over. Men de har kjørt ute på Hvaler i årevis, jeg har nok ikke det samme (erfarings)grunnlaget til å foreta en slik vurdering. De veiene jeg hadde kjørt på tidligere på morgenen hadde nemlig ikke vært noe problem. Men, nå viste det seg at det er ekstraordinært «møkkaføre» på vei ned mot Spjær. Bukta (Papper) er et annet sted hvor bussen ikke går til under slike omstendigheter. Jeg var derfor første buss som kjørte ned med minibussen til Bukta i dag. Men jeg fikk inntrykk av at de aller fleste som vanligvis tar bussen fra disse stedene regnet med at bussen ikke gikk idag, og ble hjemme. Jeg så nemlig ingen passasjerer fra Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy eller Kirkeøy idag. De eneste passasjerene jeg så idag var de som kom med bussen fra Fredrikstad og skulle hjem. Kanskje det blir bedre i morgen?

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2008/03/25/med-kjettinger-pa-glatta/

Legg inn en kommentar