«

»

des 26 2008

Skriv ut Innlegg

Jeg tenner et lys

Jeg var på forhånd spent på hvordan det ville å gå igjennom jula for første gang etter at Anders døde. Jeg hadde heldigvis blitt invitert opp til mamma og pappa på julaften. Å tilbringe julaften alene hadde nok vært et mareritt. Men selv om jeg hadde bodd langt pokkerivold fra familien, hadde jeg nok oppsøkt dem til jul. Heldigvis bor jeg ikke så langt unna og heldigvis var jeg ikke alene i jula. Det er jeg veldig takknemmelig for. Julaften ble i tillegg feiret sammen med min bror og hans to skjønne barn. Det er selvfølgelig fortsatt gøy å få gaver, men det er enda mer stas å se barna pakke opp julegavene og se hvor glade de blir for å få noe de virkelig ønsket seg!

Men før jeg kom så langt, var jeg på jobb både mandag og lille julaften. Jeg var tidlig ferdig på mandag, slik at jeg fikk gjort unna litt handling før kvelden meldte sin ankomst. Lille julaften derimot startet jeg ikke på jobb før kl 12:30 og var ferdig kl 18:20. Da var det bare en liten tur innom Kiwi på vei hjem for å kjøpe inn de siste tingene til jul. Måtte sørge for å ha litt annen mat enn typisk julemat i hus også. Det er greit å variere litt mellom slagene.

Lille julaften fikk jeg veldig lyst på kinamat, noe jeg ikke har laget siden før Anders døde for over fem måneder siden. Det virker kanskje ikke som noe spesielt for de fleste, men for meg er hvert lille skritt jeg tar for første gang etter det som skjedde som både viktig og stort. Som f.eks når jeg kunne smile og le for første gang, rydde skrivebordet til Anders, pynte til jul for første gang og lage mat til meg selv. Etter at Anders døde gikk det i starten veldig mye på brødskiver og pizza. Etterhvert begynte jeg å kjøpe litt mat fra Fjordland, da jeg rett og slett ikke orket å lage mat hver dag. Det var både kjedelig og jeg brukte alt for lang tid på å komme i gang med å lage noe. Da er det bedre å spise Fjordland-mat innimellom som kun tar 4 minutter å tilberede.

Men jeg lager meg litt mat innimellom selv også, selv om det ikke er så forferdelig mye forskjellig jeg lager. Det har gått i fish and chips, pytt-i-panne eller lapskaus med hvitløksbaguetter til. Det er ihvertfall det eneste jeg kommer på at jeg har laget til meg selv den senere tid. Men lille julaften hadde jeg plutselig lyst på kinamat, så da hadde jeg kjøpt inn det jeg trengte for å lage det. Ingen avansert mat dette heller, men litt mer å gjøre enn å bare varme opp en boks med lapskaus med pølsebiter i. Det smakte veldig godt, men det var litt kjedelig å sitte og spise alene. Får invitere noen neste gang jeg lager kinamat da!

På julaften spiste jeg risgrøt, og jeg må innrømme at jeg juksa litt med grøt fra Fjordland. Men den smaker veldig godt, så hvorfor styre med å lage den selv når man er alene? Dagen før hadde jeg forresten vært innom Clas Ohlson for å kjøpe inn noen gravlys til jula. Etter å ha gjort meg klar for å dra til foreldrene mine på julaften, skulle jeg en tur innom kirkegården for å tenne et lys for Anders. Allerede på vei til kirkegården begynte jeg å slite, begynte å tenke på ting vi hadde opplevd og ikke minst dagene etter at Anders døde. Dette kom til å bli tungt for meg. Men jeg ryddet bort lysene fra sist og tent ett nytt lys i lykta som står på grava. Jeg satt på huk og var stille en liten stund før jeg tok ett par bilder.

Bare noen få hundre meter fra kirkegården møtte jeg pappa som var på vei til kirkegården selv. Jeg snudde derfor bilen og ble med tilbake. Vi var innom grava til min morfar som døde i 1992. Jeg har vært forbi grava til morfar flere ganger de siste månedene, men siden jeg ikke hadde vært på grava på 16 år, husket jeg ikke nøyaktig hvor den lå. Når vi begge så var på vei mot grava til Anders begynte det virkelig å bli vanskelig og jeg sleit med å ikke begynne å grine. Men det var like før. Jeg sa ikke stort på denne turen. Pappa tente en gravlykt som han satt ved grava til Anders mens vi stort sett ikke sa noe særlig. Hvis jeg sa noe, så var det om noe annet. Jeg klarte rett og slett ikke å snakke om Anders der og da. Det går greit ellers, men på grava klarte jeg det ikke. Det var også utrolig rørende å se hvor mange lys som var tent på kirkegården. Det var svært få graver som ikke hadde minst ett lys tent. Jeg har aldri vært på en kirkegård på julaften før, og har derfor ikke sett hvor mye mennesker som strømmer til for å minnes og tenne lys for sine kjære.

Resten av julaften gikk greit, det ble julemiddag med ribbe for første gang hos mamma og pappa. Barna til min bror var selvfølgelig veldig utålmodige med å åpne pakkene, men sånn er det jo når man er barn. Vi spiste oss rimelig propp mette, som man skal på julaften. Desserten kunne man med fordel ha venta litt lengre med, men den ble servert ganske fort etter middagen. Det var selvfølgelig riskrem. Det er ikke jul uten riskrem, og jeg bare MÅ ha riskrem på julaften! Jeg har opplevd EN julaften hvor jeg ikke fikk servert riskrem, og det var rett og slett tragisk. Det kommer IKKE til å skje en gang til! Jeg har for sikkerhets skyld kjøpt inn 3 ringer med riskrem som jeg kan spise i romjula!

Julegavene ble delt ut og det er alltid morsomt å få gaver, men det var aller morsomt å se hvor glade ungene ble for å få noe de virkelig ønsket seg! Det så ut til at jeg hadde vært ganske heldig med gavene i år, selv om jeg hadde vært alene om å kjøpe dem inn. Jeg fikk også fine julegaver selv, de kan jeg varme meg på, kose meg med, vaske meg med, gjøre at jeg lukter godt, lyse opp hverdagen og ikke minst spise en god dessert av. Tusen takk for julegavene folkens!

Etter å ha feiret bursdagen til min brors eldste og kost oss med både rester fra julemiddagen og enda mer riskrem i går, var jeg ikke hjemme før rundt midnatt. Da var det en utrolig kontaktsøkende og kosete kattepus som stod rett innenfor døra og ventet på meg! Tom hadde vært hjemme alene i nesten 2 dager og var naturlig nok veldig glad for å se meg igjen. Selv om han kan irritere meg innimellom når han gjør ting han ikke skal (spise på internettledningen f.eks) er det utrolig mye kos og selskap i en katt. Jeg er utrolig glad for at jeg har han nå.

I dag har jeg tatt det stille og rolig her hjemme, men jeg har vært en tur på grava til Anders i dag også. Det var fortsatt mange lys som brant på gravene, men ikke i nærheten så mange som på julaften. Lyset jeg hadde tent på julaften brant fortsatt, så jeg tok den ut og satt den på den andre siden av grava. Jeg hadde med meg ett nytt lys som jeg tente i lykta. Da brenner det et lys for Anders i minst to dager til. Jeg har også den siste tiden alltid hatt ett lys brennende her hjemme. Sitter jeg her på kontoret har jeg lyset ved siden av meg på skrivebordet, ser jeg på tv eller film har jeg det på stuebordet.

Jula er ikke over enda, men forløpig har det gått veldig bra, det var veldig tungt på kirkegården på julaften og det var ikke noe mindre tungt å skrive om det i dag. Men etter forholdene har det gått veldig bra. Jeg regner med å dra innom grava på søndag og nyttårsaften også.

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2008/12/26/jeg-tenner-et-lys/

1 comment

  1. Hege

    Lykke til med det nye året.

Legg inn en kommentar