Ett år har gått

Det var ikke noen tvil om at denne dagen ville bli spesiell. Det er i dag nøyaktig ett år siden min Anders døde. Han døde natt til 17. juli 2008 av hjerteinfarkt fikk jeg vite over 4 måneder senere. Selv om jeg bare var borte fra jobb i 4 uker, føltes veien tilbake til jobb igjen fryktelig lang. Jeg gjorde jobben min og kom igjennom dagene, men jeg var mer sliten etter hver dag enn hva jeg vanligvis har blitt. Så fort jeg fikk ett rolig øyeblikk var tankene der og bildene fra da jeg fant Anders død i senga vår der. Det var alt annet enn hyggelige bilder å se for seg i tide og utide. De er fortsatt like lite hyggelige. Jeg tenker på Anders hver eneste dag, men i dag ett år etter har det vært helt ekstremt. Jeg har sittet og tenkt igjennom hele arbeidsdagen på 10 timer.

Selv om det nesten føles som i går, har det samtidig vært ett utrolig langt år uten Anders. Å være alene og føle seg fryktelig alene. I starten var jeg svært lite fysisk alene, var enten hos familie eller venner hele tiden. Jeg hadde ett stort behov for å ha noen rundt meg hele tiden. Den eneste tiden jeg tilbragte alene i starten var nettene. De ville jeg ha alene. Trenger litt tid alene for å bearbeide egen sorg på egenhånd også. Jeg husker den første natten veldig godt. Jeg ble frarådet å sove alene den første natten, men jeg hadde ett stort behov for å komme hjem og ta av sengetøyet på senga vår og vaske alt sammen. Noe av det måtte bare kastes, men selve sengetøyet var det bare å vaske. Jeg var oppe til langt på natt den natten for å kjøre de 2 vaskemaskinene. Jeg skilte deretter de to rammemadrassene og la på nytt sengetøy på min del av senga. Det tok noen netter før jeg klarte å sette de to rammemadrassene sammen igjen og sove i vår seng.

Året har ikke føltes noe særlig kort når jeg har hatt min dose av motgang og elendighet heller. For å nevne noe: Jeg hadde ett lite hyggelig møte med elg på vei hjem for å sove. Det gikk heldigvis bra med meg, men bilen så ikke ut. Jeg trodde i høst at jeg hadde fått diabetes og så for meg å miste jobben og bli arbeidsledig igjen. Dette fordi jeg hadde fortsatt med å måle blodsukkeret mitt med blodsukkerapparatet til Anders. Jeg så for meg hele livet mitt falle i grus igjen og sleit noe fryktelig på jobb. Jeg satt regelrett og grinte på en av turene tilbake fra Skjærhalden. Det var ikke langt unna før jeg måtte stoppe bussen og gå ut og komme meg til hektene igjen. Men heldigvis etter å ha oppsøkt legen min og fått de til å måle blodsukkeret mitt, viste det seg at det var helt greit. Det viste seg at blodsukkerapparatet jeg hadde brukt trengte en kalibrering og ga helt feil resultater.

Etter over fire måneder fikk jeg til slutt vite at Anders døde av hjerteinfarkt og at det derfor var ett naturlig dødsfall. Det var godt å endelig få svar på hva som hadde skjedd natt til 17. juli 2008. Desember og januar ble noen hektiske måneder. Anders ville ha fylt 34 år den 8. desember 2008, julaften, romjula, nyttårsaften og ikke minst min egen bursdag den 10. januar i år. Dette er dager og perioder man tilbringer sammen med sine kjære, men jeg hadde bokstavelig talt fått revet bort min kjære over natta. Men jeg måtte gjøre det beste ut av det og brukte mye tid sammen med familien min i denne tiden.

2009 kom vel også ganske skeivt ut med en skikkelig drittstart. Jeg har aldri vært satt ut av sykdom så forferdelig noen gang som da jeg hadde omgangssyke/norovirus. Det hele ble en såpass stor fysisk og psykisk belastning at jeg valgte å ta ut et par uker ferie i februar måned. Nå høres jeg kanskje veldig sutrende ut, men når man allerede ligger nede og har fått alt lagt i grus, er det ikke så veldig mye som skal til før man er der nede igjen og føler at alt og alle er imot en.

I mars kunne jeg markere noe veldig positivt, jeg drakk brus for siste gang fredag 7. mars 2008. Det vil si at 8. mars 2009 hadde jeg gått ett helt år uten å drikke brus! Og brus drikker jeg fortsatt ikke! Det positive oppi det hele er at jeg har gått ned ca 20 kilo og har den senere tid også begynt å gå turer i skogen. Jeg vet ikke hva som har gått av meg, men det er ihvertfall veldig positivt at jeg endelig har fått lyst til å «mosjonere» litt, hvis man kan kalle det det.

I mai valgte jeg forøvrig å ta ut et par uker ferie igjen, siden jeg ikke skulle ha noe ferie under skolens sommerferie. Da kjører jeg på Vesterøy som i fjor. Når skolen begynner igjen har jeg planer om å ta ut 3 uker ferie til. Det skal bli utrolig deilig! Må innrømme at det var utrolig tungt å jobbe de to første ukene i skolens sommerferie med tropevarmen! Det har vært mer eller mindre en fryd å jobbe i regnværet vi har hatt i det siste! De siste dagene har det derimot vært ganske varmt igjen, men ikke værre enn at det er overkommerlig. I dag har det vært 21-22 grader ute og 26-27 grader inni bussen. Det er jo ganske behagelig i forhold til de 35 gradene jeg hadde på det værste i bussen under tropevarmen!

Det var forholdsvis raskt oppsummert det siste året. Men det har vært ganske mange milepæler underveis. Lage seg middag alene for første gang etter at Anders døde. Være hjemme alene en hel kveld. Se film alene og slike ting. Ting som de aller fleste ikke ser på som noe stort problem. Men når man har vært sammen med noen i nesten 10 år og har vært vant til å gjøre alt sammen, blir det utrolig rart å starte på nytt igjen. Jeg hadde funnet mannen i mitt liv, tilbragte nesten 10 år sammen med han, før han brått og brutalt ble revet bort over natten. Nå sitter jeg på bar bakke igjen og må begynne på nytt. Jeg kunne f.eks etterhvert tenke meg å få meg en egen leilighet hvor jeg på en måte får en ny start. Ett sted som er mitt, ett sted hvor jeg innreder og bestemmer hvordan ting skal være. Jeg kan selvfølgelig gjøre en masse endringer her jeg bor nå, hvis jeg hadde hatt lyst til det. Men jeg føler ikke for å gjøre noen endringer her. Dette er vårt sted.

I dag har jeg hatt ett skift som startet kl 7 og var ferdig kl 17:10. Siden det har vært en stille og rolig dag med f.eks 4 turer rundt hele Torsnes, har det vært fryktelig mye tid til å tenke. Og det har det mildt sagt blitt veldig mye av i dag. Jeg føler at jeg har tenkt på Anders i hele dag. Når jeg endelig hadde parkert bussen på Nesset på Vesterøy hadde jeg bestemt meg for å ta en tur innom kirkegården for å stelle litt med blomstene på grava til Anders. Noen ferdigblomstrede knupper måtte knipes av og litt gress mått «klippes». Jeg hadde ikke med meg noen saks eller lignende, så jeg måtte bruke nevene. Men de fikk jobben gjorde også. Jeg ga også blomsene litt vann. Det regner jo såpass mye om dagen, så det var kanskje ikke nødvendig, men hadde allikevel lyst til å vanne litt. Når jeg var ferdig med blomsterstellet stod jeg litt og tenkte litt for meg selv før jeg kjørte hjemover.

Jeg måtte en tur innom butikken for å kjøpe noen ting til dagens middag. Jeg hadde bestemt meg for å lage en bedre middag i dag. Så da ble det stekt laks med poteter, revne gulerøtter, tomater, agurk og rømme til. Sistnevnte var det jeg måtte kjøpe på vei hjem fra kirkegården. Jeg må ha rømme til fisken og potetene! Det høyner mildt sagt smaken ganske mange hakk! Middagen smakte rett og slett himmelsk! Jeg har blitt utrolig glad i å lage nettopp dette! Har også blitt mye flinkere til å steke laksen enn jeg var de første gangene. Det var godt da også, men den var litt ihjelstekt, for å si det sånn. Nå var den saftig og utrolig god!

Jeg hadde også sittet og tenkt på at jeg skulle skrive ett innlegg i bloggen i dag. Tenkt litt på hva jeg kunne tenke meg å skrive og slike ting. Aner ikke om jeg har skrevet noe av det jeg tenkte at jeg kunne skrive, dette har en tendens til å bli til som jeg skriver. Bare jeg kommer i gang liksom. Men det startet med at jeg lette helt febrilsk etter ett bilde jeg tok av Anders hos mamma og pappa med en modellbil på bordet foran han. Ett utrolig fint bilde, men jeg visste rett og slett ikke hvor originalen hadde tatt veien. Jeg ble lettere frustrert etterhvert, lette igjennom arkivet mitt og skjønte rett og slett ikke hvor bildet hadde tatt veien. Det endte med at jeg tok meg en liten tur ut i skogen for å utagere litt. Ikke det at jeg gjorde noe spesielt, men det var befriende å bare komme litt ut og gjøre noe fysisk. Så kunne jeg heller komme tilbake og prøve å lete litt mer. Hadde innsett at jeg måtte lete på harddisken på pc’en til Anders isteden.

Den hadde ikke vært på på veldig lenge, så musa var tom for strøm, selv om jeg hadde slått den av og jeg fikk heller ikke liv i tastaturet. Men det var jo egentlig ikke så veldig rart når jeg tok en nærmere titt bak pc’en. Usb-kabelen stod jo ikke i! Så da var det bare å begynne å lete igjennom bildemappene på harddisken. Og etter ganske mye leting snublet jeg over noen bilder fra bursdagen til Noah som jeg er onkel til for 2 år siden. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har sett alle de bildene før, men det var utrolig mange fine bilder av Noah og Julie. Noah pakket opp gavene han hadde fått fra oss, flere biler og sist men ikke minst en BUSS. Onkel kjører jo buss, så da måtte Noah få en buss! Men jeg fant ingen bilder med meg på, og kan ikke helt huske å ha vært der heller. Før det plutselig gikk opp for meg at det var den bursdagen jeg ikke kunne komme i, fordi jeg måtte jobbe. Men jeg var på en måte litt tilstede allikevel. Jeg laget en video med mobilen hvor jeg gratulerte Noah med dagen og sendte samtidig med noen bilder av den bussen jeg kjørte akkurat den dagen! Videoen og bildene ble vist frem til Noah i bursdagen!

Til slutt fant jeg også det bildet jeg var ute etter. Bildet ble tatt 29. april 2007 hos mamma og pappa. Jeg synes det var ett utrolig fint bilde av Anders og bare MÅTTE finne det og legge det ut sammen med dette innlegget! Med unntak av bildet av dagens herremåltid er de nye bildene av Anders hvor han dyrker den største hobbyene han hadde, nemlig modellbiler! Han kunne bruke timesvis hver eneste dag hvis han hadde anledning! Jeg hadde tidligere websiden modellbiler.kak.net som var dedikert til modellbiler. Jeg tok en masse bilder av modellbilene til Anders (noen av mine egne også) og Anders skrev litt om dem. Det var i grunn ganske gøy å ta bilder av disse utrolig detaljerte modellbilene!

Men i sammenheng med flytting til ny webleverandør og litt dårlig med oppdatering den siste tiden, ble websiden tatt ned. Men vi hadde planer om å relansere modellbiler.kak.net hvor Anders skulle kunne boltre seg fritt slik som han selv ønsket. I motsetning til før hvor det var jeg som tok bildene, så var det nå Anders som skulle ta bildene selv. Han hadde blitt en habil fotograf og blitt utrolig flink til å ta bilder av modellbilene sine. Han var nok ganske mye flinkere til å se alle detaljene enn det jeg var. Men det er nok fordi modellbiler var hans store lidenskap. Modellbilbildene mine har jeg lagt ut i galleriet her i bloggen, men det er ingen tekst til dem. Nå er nok ikke jeg i stand til å skrive det som Anders hadde planer om å skrive om modellbilene sine, men kanskje jeg skal gjøre noe mer ut av dette etterhvert. Det er ikke noen tvil om at jeg har ett mylder av modellbiler å ta av her.

I løpet av dagen har jeg også fått noen meldinger på sms, msn og på facebook fra venner og familie som tenker på meg i dag. Det har vært utrolig godt å høre at de tenker på meg i dag og vet at jeg går igjennom en tung dag. Når jeg omsider fikk startet på dette innlegget sleit jeg noe fryktelig med det første avsnittet. Tårene trillet i strie strømmer og det var utrolig vanskelig å skrive. Jeg måtte hele tiden ta av meg brillene for å tørke tårer. Men etterhvert har det gått lettere å skrive. Det er alltid det å komme i gang som er værst, uansett hva man skal skrive egentlig. Det værste innlegget jeg har skrevet hittil er uten tvil Hvil i fred, min Anders! Jeg har ikke vært i stand til å lese korrektur eller lese det i det hele tatt etter at jeg skrev det 6. august i fjor. Men en vakker dag.

Noen har kanskje lagt merke til at det har kommet litt flere innlegg her i bloggen i det siste? Etter at Anders døde har det vært laber aktivitet fra min side. Det har enten dreid seg om private ting rundt Anders sin død og livet mitt videre eller Formel 1. Men i det siste har det også dukket opp litt andre ting. Det har vært befriende å få litt inspirasjon til å skrive om litt andre ting også. Selv om enkelte av tingene kanskje er litt banale og enkle. Men det er utrolig hva man finner når man er ute på tur. Alt fra en etterlatt buss, en mistenkelig plante, ett sprengstoffdeponi, at Skihytta er nærmere enn man trodde og noen gjenglemte solbriller.

Håper dette er ett tegn på at ting går fremover og at ny inspirasjon og giv har kommet min vei. Dagene og minnene etter Anders blir nok lettere å bære etterhvert. Men Anders vil aldri bli glemt. Til det betydde han altfor mye for meg. Vi sees igjen en vakker dag, Anders!