«

»

nov 17 2009

Skriv ut Innlegg

Speil er en forbruksvare

For enhver privat bilist er det mer eller mindre krise når man kjører i stykker speilene sine. Disse koster i disse dager flere tusen når de inneholder varme, elektrisk justering, blinklys og ikke minst at de som regel er lakkert i bilens farge. Dette gjør disse speilene fryktelig dyre. Men, nå er det jo ikke så ofte vi opplever å kjøre istykker speilene på privatbilene våre. Sist det ble gjort på min Renault Kangoo slapp jeg unna med 4-500 kroner for ett nytt deksel i ulakkert plastikk. Disse var heldigvis ikke lakkert i bilens farge. Når man kjører buss og lastebil er nok historien en helt annen når det kommer til disse speilene som stikker ut fra bilen. De stikker som regel en del ut og er naturlig nok det første man treffer hvis man av en eller annen grunn har feilberegnet. Eller om noen andre har feilberegnet selvfølgelig.

Etter at jeg kjørte rutebuss for aller første gang den 2. oktober 2006 har jeg nok vært borti speilene fryktelig mange ganger. Som regel skjer det absolutt ingenting, kanskje du må dytte speilet på plass igjen ved første og beste anledning, men en sjelden gang går rett og slett hele speilet ad dundas. Det skjedde for aller første gang for mitt vedkommende 27. april 2007. Den gangen hadde jeg ingen skyld i at speilet gikk i tusen biter, i dag er jeg derimot ikke helt sikker. I dag har nemlig mitt andre speil gått ad dundas. Denne gangen nedi Hvalertunnelen. Og der er det som vi alle vet ganske trangt, spesielt når to store kjøretøyer møter hverandre. Være seg buss og buss eller buss og lasterbil.

Jeg har nok hatt nærkontakt med andres speil i Hvalertunnelen tidligere, men da har det som regel bare vært nok å dytte speilet på plass igjen på første busstopp etter tunnelen. Men i dag gikk det ikke like  bra. Jeg kom kjørende på min første tur fra Skjærhalden kl 7.40 med mellomtid før tunnelen kl 7.45. Midt nedi tunnelen i en høyresving møter jeg en buss, vi begge ligger vel mer eller mindre der vi skal ligge, og det er som regel ikke så mange centimeterne mellom speilene når man passerer. Men i dag smalt det til gett, og hele speilet stod på halt hold etterpå. Men i motsetning til det vi vanligvis opplever, så var selve speilglasset borte vekk. Det ble derfor liggende igjen nedi Hvalertunnelen i dag. Det som nok lurte meg i dag var at speilet var feil montert på “stanga”. Istedenfor å bare stikke litt ut fra “stanga” var speilet montert opp ned og stakk 5-6 centimeter lengre ut enn hva som er normalt. Siden vi kjører forskjellige busser hele tiden, er det ikke alltid vi tenker på avvikene på enkelte busser. Spesielt når det i dette tilfellet skyldes at speilet var feil montert.

En annen fordel vi som regel har når vi møter en lastebil med bussen, er at speilet til lastebilen som regel henger høyere enn speilet på bussen. Men når to busser møtes er speilene plassert i nøyaktig samme høyde. Da er det mindre som skal til før man smeller til speilene. På vei opp av Hvalertunnelen med ett speil mindre satt jeg min bluetooth handsfree på øret og gjorde meg klar til å ringe verkstedet. Verkstedet fikk følgende melding: “Jeg kjører buss 141 og trenger ett nytt venstrespeil. Det gamle ligger nedi Hvalertunnelen. Jeg er på bussterminalen kl 8.30!” Verkstedet skulle være på plass på bussterminalen med ett nytt speil, slik at jeg slapp å kjøre mer enn nødvendig med ett speil i manko. Venstrespeilet er også det speilet vi er mest avhengig av. Høyrespeilet er ikke så krise, fordi det kan ikke gjøre særlig mer “skade” enn at vi kanskje bommer litt på fortauskanten når vi svinger inn i busslommene, men det er uansett sjelden at skjer. Venstrespeilet derimot er vi avhengig av hver gang vi skal svinge ut fra ei busslomme. Uten speil er det ikke annet å gjøre enn å åpne sidevinduet og stikke hodet ut av vinduet rett og slett. Det ser rimelig komisk ut, men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke bare svinge ut uten å se seg for heller.

Men etter å ha kjørt hele veien inn til bussterminalen uten venstrespeil og vært ekstra nøye med at det var 100% klart å kjøre ut fra busslommene, var det utrolig deilig å få nytt speil montert på bussen. Denne gangen sørget vi også for å få det montert korrekt vei, slik at det ikke stikker unødvendig ut fra bussen! Ta en titt på det siste bildet i dette innlegget for å se hvor mye lengre speilet stikker ut fra bussen når det er montert opp ned! Man legger virkelig merkelig til hvor ofte man faktisk ser i speilene når de ikke er der! For man forventer jo å se bakover i speilet, men så sitter man og stirrer i noe svart plastikk og skumplast isteden! Jeg fikk forøvrig høre senere på dagen at det speilet jeg la igjen i bunn av Hvalertunnelen i dag ble montert på bussen i forrige uke. Da var det et ublidt møte med en lastebil som var årsaken til at speilet gikk fløyten.

Utover det knuste speilet har det i grunn ikke skjedd så veldig mye spennende på jobben i dag. Det går i det vante og dagene går ganske upåaktet hen egentlig. Det er helt greit at det ikke er de helt store “høydepunktene” på jobben, ihvertfall når det kommer til uhell, problemer eller andre ubehageligheter som man kan oppleve en gang i blant som bussjåfør. I går hadde jeg faktisk fri, det hadde jeg ikke forventet i disse sykdomstider i oppladingen til jula. Men torsdag i forrige uke gjorde jeg noe jeg vanligvis ikke gjør. Først kjørte jeg mitt eget skift, men litt senere på dagen var der tilbake på jobben for å ha opplæring av en annen sjåfør. Han har kjørt buss i flere år et annet sted i landet, så det var primært rutene han trengte litt hjelp til. Men det gikk uten noen nevneverdige problemer. Men jeg må innrømme at timene går fryktelig treigt når man i bunn og grunn bare sitter i det fremste passasjersetet i bussen uten å gjøre noe som helst.

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2009/11/17/speil-er-en-forbruksvare/

Legg inn en kommentar