Vel hjemme i kulda i Sarpsborg

Siden jeg hadde vært sent oppe hver eneste kveld under ferien i Fuengirola fungerte det heller dårlig å plutselig legge seg ved midnatt. Det var vel akkurat som forventet, men man måtte jo prøve, ikke sant? Jeg måtte sjekke ut av hotellet før kl 12 og hadde satt vekkerklokka til å ringe kl 8 siden jeg var i seng ved midnatt. Men siden det drøyde lenge og vel før jeg fikk sovnet, ble vekkingen utsatt til kl 9. Jeg hadde uansett veldig god tid til å få pakket og få sjekket ut av rommet på hotellet. Jeg skulle dog ikke bli hentet av transporten til flyplassen før kl 14.50. Jeg håpte derfor på å kunne sitte i lobbyen og surfe på internett mens jeg ventet i disse 3 timene. Men før jeg sjekket ut gikk jeg en tur ut med en pose med søppel og en masse tomgods (tomme vannflasker) for å ikke etterlate mer enn nødvendig på rommet når vaskehjelpen kom.

For å være på den sikre siden i forhold til vekta på kofferten min valgte jeg å kaste alt som het rester av såpe, fuktighetskrem, shampo, deodorant og slike ting. Kofferten min hadde veid 16,5 kilo på vei ned til Malaga, så jeg hadde litt å gå på når jeg skulle ha med meg litt «godt å drikke» hjem. Jeg kjøpte ikke noe øl for å ha med hjem, men tok med meg en sixpack med Steinburg Negra jeg ikke hadde fått drukket opp. Det samme med to flasker med Grimbergen Brune 10%. Jeg hadde i tillegg 5 stk Steinburg lager, men min vurdering ble at det ville bli for mye vekt når jeg også skulle ha med meg ei flaske sprit i kofferten. Jeg hadde ikke med meg noe bobleplast eller lignende som er genialt å ha rundt «godsakene» i kofferten. Men improviserte så godt jeg kunne med bruk av klærne mine!

I håndbagasjen la jeg i tillegg til den bærbare datamaskinen også vinterjakka mi. Det ville jo være rimelig mange timer til jeg fikk bruk for den igjen. På hotellrommet ble det derfor liggende igjen 5 stk Steinburg lager og en uåpnet Pringles til de som skulle vaske rommet. De kaster vel ikke sånt, men tar det kanskje med seg eller? Ikke vet jeg, men uåpnede ting er det jo ikke noen problemer å nyte selv! Oppvasken stod i oppvaskmaskinen, så den regner jeg med at de bare startet når de skulle rengjøre rommet. Det var ikke noen form for såpe eller tabletter til oppvaskmaskinen på rommet, og jeg hadde ikke giddi å kjøpe en hel pakke med slikt for å kunne kjøre en oppvaskmaskin liksom. Det er jo ikke så mye service og bestikk en person bruker i løpet av ei uke på hotellet. Med unntak av frokosten ble jo alle andre måltider spist ute.

Vel sjekket ut fra hotellet satt jeg meg godt til rette i lobbyen, sørget for å være i nærheten av et strømuttak for å være på den sikre siden. Internett hadde jo ikke fungert siden før jeg dro til Malaga på mandag, så det var greit å kunne komme seg litt på internett igjen. Det er utrolig hvor «avhengig» man blir å kunne sjekke mail, lese nyheter og prate med venner og familie etterhvert! Og det er når man ikke har tilgang til internett man virkelig merker hvor ofte man faktisk gjør dette. Må innrømme at disse tre timene ble ganske lange når jeg satt i lobbyen og ventet. Det var ikke så mange «tilgjengelig» for prat på den tiden av døgnet, men noen fikk jeg pratet med vet du. Jeg satt også å tittet på en ny tur når jeg har ferie igjen i august!

Men etterhvert som det begynte å nærme seg, må jeg innrømme at jeg ble litt «urolig» og var vel litt usikker på om jeg bare var urolig eller om jeg var sulten. Jeg hadde jo spist frokost, så det var kanskje en blanding. Mest fordi jeg var litt urolig for reisen hjem tenker jeg. Jeg er ikke så reisevant at jeg er 100% rolig når jeg skal ut å reise. Noe kan gå galt, og da tenker man litt på det da vet du. Jeg hadde ringt på mandag og bekreftet tidspunktet for når flyet mitt skulle gå, og jeg fikk beskjed om at de skulle hente meg kl 14.50. Hva hvis det hadde skjedd en feil, hvis transporten ikke kom, den ble forsinket osv? Du vet, det er mye rart man tenker på. Underveis hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle logge av internett og pakke sammen datamaskinen kl 14.30, da ville det være 20 minutter til minibussen skulle komme. Så hadde jeg god tid og ikke måtte stresse noe veldig med å pakke sammen når den dukket opp.

Men allerede kl 14.40 den på plass utenfor. Jeg satt klar med begge koffertene pakket, så det var bare å ta dem med seg utenfor. Han viste meg et papir med navnet mitt på og lurte på om det var meg, jeg viste han også mine transfer-papirer for å bekrefte turen. Da var det bare å få med seg bagasje og komme seg inn i minibussen. Jeg var litt spent på om jeg kom til  å være helt alene til flyplassen i dag også, eller om det kom til å bli plukket opp noen underveis. Jeg var ihvertfall førstemann ombord. Men jeg la ganske fort merke til at sjåføren ikke valgte å kjøre motorveien men kjøre nede langs «stranda». Så jeg ante jo etterhvert ugler i mosen og at det mest sannsynlig var noen flere som skulle plukkes opp. Vel fremme i en bakgate ved et hotell i Torremolinos parkerte sjåføren og gikk ut.

Men da kom det to damer flyende med koffertene sine på den andre siden av minibussen. De prøvde å fortelle sjåføren at han var tidlig ute, men han brydde seg ingenting om det. Men fikk bekreftet av det var de to personene han skulle ha med og så var det bare å komme seg videre. Det viste seg å være to norske damer, og det tok ikke så veldig lang tid før jeg sa et eller annet på norsk til dem. Husker ikke hva det var i starten, men. Men jeg var ganske tidlig ute med å si at det bare var å holde seg fast, for denne sjåføren kjørte som et svin. Jeg syntes ihvertfall ikke at han kjørte noe særlig behagelig, sjåføren jeg hadde fra flyplassen hadde en mye mer behagelig kjørestil! Damene kunne forøvrig fortelle meg at sjåføren ikke skulle hente de før kl 15.20, jeg husker ikke hvor mye klokka var på det tidspunktet. Men når vi etter en stund ankom flyplassen var kl 15.20, det vil si det tidspunktet som han egentlig skulle ha hentet damene i Torremolinos. Men det spiller jo forsåvidt ingen rolle, så lenge alle som skulle være med, var med. Han hadde nok ikke kjørt før han hadde fått med seg de passasjerene han skulle ha med, i det minste innenfor rimelighetens grenser og den avtalte tiden for henting.

Når vi ankom flyplassen kommenterte ei av damene ovenfor sjåføren at det var NÅ de skulle ha blitt hentet og pekte på klokka si, sjåføren bare blåste av det og dro sin vei. Men som sagt, alle var fremme, såvidt vi visste ihvertfall. Damene lurte forøvrig på om jeg var noe kjent på flyplassen i Malaga, noe jeg ikke akkurat vil si at jeg var. Det eneste jeg hadde lagt merke til som jeg sa, var at når jeg skulle hente bagasjen min trodde jeg nesten at jeg hadde kommet til en annen by før jeg kom frem til bagasjen. Det var fryktelig langt å gå for å hente bagasjen sin. Men vi fant fort ei tavle hvor vi fant MOSS/RYGGE på gate D, hvilket innsjekkingsnummer/skranke som stod på tavla fikk jeg ikke med meg, jeg bare hang på damene som et slips. Vi kom frem til 256 og 257 var det vel etterhvert. Den var stengt, for den åpner jo ikke før 2 timer før flyavgang. Men etterhvert som vi hørte det ble pratet norsk både foran og bak oss i køen, slo vi oss til ro med at vi var på rett plass. Køen ved siden av oss var Air Berlin sin flight til Mallorca.

Klokka 15.45 åpnet innsjekkingen og jeg må innrømme at jeg var en smule spent på hvor mye kofferten min veide. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å kontrollveie kofferten på forhånd. Damene mine i køen var også litt spent, men de trodde at de var på den sikre siden. Hvis jeg hadde regnet riktig, så var også jeg det, men helt sikker var jeg absolutt ikke. Når det endelig var min tur til å sjekke inn etter litt krøll med noen andre passasjerer som satt i rullestol og som ikke hadde sjekket inn sin rullator som spesialbagasje, var det sannhetens time når jeg la kofferten min på vekta. Og jeg ble veldig glad når det stod 20,0 kilo på den lille skjermen på skranken. Passet og reisedokumentene mine fra Norwegian ble sjekket og jeg ble spurt om jeg ville ha vindusplass eller midtgang. Jeg tenkte meg om et sekund og svarte at jeg ville gjerne ha midtgang. Det er romsligere i midtgangen og det ville uansett være mørkt mesteparten av turen hjem. Det var derfor ikke mulighet for å ta noe særlig med bilder uansett. Så spurte dama bak skranken om jeg hadde håndbagasje. Ja og viste henne trillekofferten min. Da fikk jeg en grønn klistremerkebånd som skulle på håndbagasjen. Det har jeg ikke opplevd før, at håndbagasjen har blitt merket.

På dette tidspunktet var damene mine forduftet for lengst og det var bare å følge skiltene mot gate D. Det stod derimot ikke hvilken D-gate som skulle benyttes, så det var egentlig hipp som happ hvor jeg ventet til den informasjonen ville bli tilgjengelig. Men innen den tid måtte jeg selvfølgelig en tur innom taxfree’en. Jeg hadde egentlig ikke planer om å kjøpe noe særlig, men man må jo ha med seg et eller annet hjem, ikke sant? På jakt etter hvilken D-gate jeg skulle til, la jeg etterhvert merke til at i bunn av skjermen stod det at dette ville bli opplyst 60 minutter før avgang. Jeg tok derfor en tur innom en kafe og kjøpte meg noe å drikke og en liten matbit. Det er greit å få litt mat i magen også, og jeg begynte å bli ganske tørst etter å ha gått noen timer uten drikke. Jeg vil aller helst unngå å drikke for mye også når jeg skal styre rundt med dette, så jeg slipper å gå på do hele tiden med bagasje og alt.

Mens jeg satt og spiste ble det opplyst at vi skulle bruke gate D50 og det var tilfeldigvis der jeg hadde «parkert» for å spise. Så da var det bare å vente til boarding startet, det skjer jo som regel en halvtime før. Når boarding startet hadde jeg funnet damene mine igjen og vi stod ganske tidlig i køen og kom dertil ganske fort ombord i flyet. Vi alle tre hadde fått midtgang og jeg skulle sitte på 10C mens damene skulle sitte på 14C og 14D. Ulempen med å komme ombord tidlig når man sitter ved midtgangen er jo selvfølgelig at det garantert er noen som skal på plassene innenfor deg. Men det drøyde lenge og vel og ingen dukket opp. Jeg satt og håpte på at jeg skulle få sitte alene på denne siden av midtgangen. Det gjorde jeg faktisk hjem fra Nice for et år siden! Men det dukket dessverre opp et par til slutt som skulle sitte på 10A og 10B. Så da måtte jeg opp vet du. Men det var vel uunngåelig når flyet så ut til å bli fullpakket til Rygge.

Vi takset fra gate før tiden og stod og ventet ved rullebanen til det var dags for oss å lette. Det er gøy å oppleve den aksellerasjonen og de G-kreftene som settes i sving når man tar av, men ellers synes jeg i grunn at en flytur er utrolig kjedelig. Man sitter trangt, man sitter rolig lenge og det er rett og slett bare gørr kjedelig. Men jeg har sett på informasjonsskjermene til Norwegian at de begynner å innføre wi-fi på sine fly. Så da er det vel etterhvert mulig å sitte på internett underveis da? Det hadde jo gjort flytiden mye «kortere»! Jeg så det var en som satt med sin pc i flyet, men jeg var usikker på om han bare jobbet «lokalt» eller om han var på internett. Men det må være litt kronglete med en bæbare i «full størrelse» ombord på et fly. Skulle vel aller helst hatt en slik mini-pc da tenker jeg!

Ganske tidlig på flyturen klarte jeg å sove litt i setet, men man sover jo ikke godt sittende. Jeg gjør ihvertfall ikke det. Det hadde jo vært helt genialt om man klarte å sove i 3-4 timer og våkne når man skulle lette igjen. Så hadde man sluppet å sitte og kjede seg ihjel underveis. Men ei av damene mine kom etterhvert frem til meg med et VG, som jeg takket for selvfølgelig! Da hadde jeg ihvertfall noe å lese på en stund. Det er sjelden at jeg leser papiraviser, og det er ikke så veldig mange artikler jeg pleier å lese fra start til slutt heller, men her leste jeg både det ene og det andre faktisk. Han som satt ved siden av meg fikk også låne «mitt» VG.

En ting som var litt irriterende på denne flyturen var at førstestyrmann eller hva det heter, regner ikke med at det var kapteinen ihvertfall, kom med informasjon flere ganger underveis og det veldig høyt. Han klarte ihvertfall å vekke meg den ene gangen. Helt i starten av flyturen ble man spurt om man ønsket å kjøpe hodetelefoner, eller høretelefoner som flyvertinna kalte det for 30 kroner. Det ville bli vist litt underholdning underveis. Og jeg vil legge vekt på ordet LITT, for det var to animerte filmer, Wallace & Gromit og Bippe stankelbein. De varer jo ikke lenge, resten av underholdningen var bare reklame. Og denne «underholdningen» sendte de vel 5 ganger underveis, akkurat det samme 5 ganger. 30 kroner er riktignok ikke mye penger, men jeg hadde følt meg snytt hvis jeg hadde kjøpt hodetelefoner for å kunne få lyden til underholdningen. Det fungerte i grunn helt greit uten lyd!

Vi landet forøvrig på Rygge 15 minutter før tiden i dag, nærmere bestemt kl 21.40. Både innflyvningen og landingen var perfekt, ikke noe ala den «bumpy ride’n» jeg hadde hatt på vei inn for landing i Malaga en uke tidligere. Jeg var forholdsvis fort ute av flyet, her stod vi ikke ved en gate slik som i Malaga, så her var det rett ut i 10 kuldegrader på Moss lufthavn Rygge. Jeg hadde fortsatt vinterjakka mi i håndbagasjen, jeg ville ikke begynne å styre med å få den ut i trengselen på flyet, så det fikk bare være så kaldt som det ville. Vi måtte gå et stykke langs flyplassbygningen i Rygge før vi kunne komme inn, det var forskjellige innganger for de som kom fra London og vi som kom fra Malaga. Ryanair hadde også nettopp landet på Rygge. Vi var ved bagasjebåndet på null komme niks, det er ikke store forholdene på Rygge liksom. Av en eller annen grunn hadde de valgt å kjøre både bagasjen fra London og Malaga på samme bånd. Kan kanskje ha noe med å gjøre at skjermene på det andre båndet bare viste en Microsoft Windows-skjerm, og ikke den vanlige informasjonen.

Det drøyde ganske lenge før det dukket opp noe bagasje. Mange tok naturlig nok turen innom taxfree på flyplassen, som var rett ved siden av bagasjebåndene, men jeg hadde mer enn nok i bagasjen allerede, om jeg ikke skulle kjøpe meg enda mer. Greit å prøve å holde seg selv litt i ørene, ikke sant? Mens jeg stod og ventet på bagasjen min hadde jeg fått bekreftet at transporten hjem til leiligheten min i Greåkerdalen stod utenfor og ventet. Jeg hadde opprinnelig gjort en avtale om å bli hentet ved Quality Hotel på Grålum, flybussen kjører innom der nemlig, men når jeg fikk tilbud om å bli hentet på flyplassen takket jeg selvfølgelig ikke nei til det! Utrolig takknemmelig for det! Siden flyet skulle lande kl 21.55 og flybussen gikk kl 22.00 og 23.00, måtte jeg ha venta til kl 23.00 og ville ikke være på Grålum før kl 23.25.

Endelig gjenforent med bagasjen min var det rett igjennom «Ingenting å fortolle» og jeg ble stoppet av en toller med hund med en gang. Hva nå, tenkte jeg, men han lurte bare på om jeg kom fra London eller Spania. Spania, sier jeg  og han bare vinker meg videre. Noe sier meg at de var ute etter narkotika fra London? Jeg var ihvertfall totalt uinteressant så lenge jeg kom reisende fra Malaga og ikke London. Helt greit for meg, da var det bare å finne transporten min hjem. De hadde kommet inn og stod for velkomsten min på norsk jord igjen. Da var det bare å få bagasjen i bilen og komme seg hjemover. På det tidspunktet jeg ville ha gått ombord i flybussen satt vi her i leiligheten min og koste oss med noen øl og hadde det hyggelig. Man kan vel mildt sagt si at det både var en hyggelig og fuktig første kveld/natt hjemme i Norge igjen.

For å ta en kjapp oppsummering av turen min til Malaga og Fuengirola: Det har vært en veldig hyggelig tur, jeg har opplevd mye, også ting jeg kunne vært foruten, men også ting jeg ikke ville vært foruten. Selv om jeg reise alene hadde jeg det veldig hyggelig, men det er nok enda hyggeligere om man reiser med en eller flere. Jeg har allerede begynt å se på hvor min neste tur skal bli, så det blir ikke siste feriereise i år tror jeg! Men jeg må nok også komme meg en tur til København i år, det ble jo ingen i fjor.