Ugress for ørene

Det er ikke lengre tilbake enn på den andre siden av helgen at jeg ikke hadde hørt om Ugress før. Det vil si, jeg vet at en kompis nevnte at han skulle på konsert med Ugress, men det sa meg absolutt ingenting og det gikk like fort i glemmeboka. I helga spurte jeg om hva han egentlig hadde vært på konsert med, og da kom navnet Ugress opp igjen. Men det var først litt senere i helga at jeg tok en tur innom Wimp for å finne ut hva dette ugresset var. Jeg trodde tross alt at folk hadde skjønt at ugress hørte hjemme i hagen og ikke i ørene. Joda, dro den fleipen et par ganger i helga, var ganske godt mottatt også faktisk. Men når jeg søkte opp Ugress på Wimp, dukket det jo opp en rekke album. Men jeg fant raskt ut at musikken ikke var så veldig tilgjengelig på tradisjonelle cd’er.

Det viser seg at Gisle Martens Meyer som står bak Ugress gir ut mesteparten av musikken sin bare digitalt, nå også på eget plateselskap med navn Uncanny Planet Records. Jeg startet like godt med det nyeste albumet med det smekre navnet «Pushwagner». Det er filmmusikken til dokumentaren om kunstneren med samme navn. Det var ikke mye jeg burde høre på «Pushwagner» før jeg falt pladask for musikken til Ugress. Men jeg la merke til at det var flere band enn Ugress på dette albumet. Som f.eks Shadow of The Beat, Ninja 9000 og Nebular Spool. Men de viser seg å være sideprosjekter med Gisle Martens Meyer alle sammen. Det virker som om denne mannen er utrolig produktiv og lager musikk hele tiden. Musikken til Ugress og de andre sideprosjektene er elektronica ala Röyksopp, men nok litt mer upolert og røfft og mindre vokal, ikke minst. «Pushwagner»-albumet er 100% instrumentalt.

I håp om å kunne få tak i «Pushwagner»-albumet på en cd, tok jeg direkte kontakt med Gisle Martens Meyer / Ugress i håp om at det var mulig å oppdrive det f.eks direkte fra han. Jeg fikk svar i løpet av ganske kort tid, men det viste seg at albumet bare var gitt ut digitalt, men at planen er at albumet skal komme på CD sammen med DVD’en når den kommer. Mensåvidt meg bekjent kommer ikke denne DVD’en før i desember, så hvem kan vente så lenge på dette alldeles fantastiske albumet? Nå er det riktignok tilgjengelig via Wimp hele tiden, men jeg har ikke Wimp tilgjengelig hele tiden, og det er greit å kunne brenne det ut på en cd også, sant?

Musikken til Ugress kan kjøpes digitalt flere steder, f.eks på Platekompaniet og Play.com. Sistnevnte viste seg fort å være det beste og billigste alternativet, da de opererer med høyere bitrate på mp3-filene (320 kbps mot 256 kbps hos Platekompaniet). Albumet kostet forøvrig bare 50-lappenp å Play.com mens man må ut med 79 kroner hos Platekompaniet. Uansett hvor man kjøper musikken til Ugress digitalt, tilfaller mesteparten av pengene til Gisle selv, men han ville gjerne oppfordre meg til å bruke Bandcamp.com, hvor størt andel av pengene tilfaller han selv. Jeg KJØPER jo musikken både for å ha den og fordi å støtte de som har laget musikken, sant. Ellers hadde jeg vel lastet ned alt ulovlig. Det er det dessverre veldig mange som gjør også.

Ett annet godt argument for å bruke Bandcamp er at du kan velge hvilket format du vil ha albumet i. F.eks mp3 @ 320 kbps og flac. Sistnevnte er ett lossless-format som er det ypperste du får tak i digitalt. De aller fleste vil nok trives veldig godt med mp3 @ 320, men for oss som er litt geeker og ekstraordinært interessert i lyd og musikk, så er det litt kult å få tak i musikken i et lossless-format som flac. Jeg valgte derfor å teste ut Bandcamp i dag, men jeg var litt usikker på om jeg kunne velge flere formater, eller om jeg kun kunne laste ned i ett format. Jeg valgte derfor å laste ned i mp3 @ 320 som jo er det meste anvendelige formatet som alle kan spille av. Når den var ferdig nedlastet, prøvde jeg å endre formatet til flac og laste ned på nytt. Tror du ikke jaggu det gikk også? Så da har jeg «Pushwagner» med Ugress i både mp3 @ 320 og flac til den nette sum av 49,77 norske kroner!

Jeg sitter nå og hører på «Pushwagner» for aller første gang i flac-formatet og uten mellomrom mellom sporene. Det er nemlig litt irriterende med Wimp, den lager en pause mellom hvert eneste spor. Og spor som i utgangspunktet er laget til å gå over i hverandre får en kunstig pause. Det samme gjelder hvis jeg spiller av musikk med min POHD Mini i stua. Spesielt irriterende hvis man hører på et live-opptak. Men men, har man ikke større problemer enn dette i verden, så skal man vel ikke klage.

Ugress har ikke mindre enn 12 album tilgjengelig via Bandcamp, ikke alle «long play» noen av dem er EP’er og korte album med bare noen få sanger, men de koster også deretter. Ett av albumene kan man faktisk velge hvor mye man ønsker å betale for. Det hadde vært gøy å oppleve hos Platekompaniet det? Tror nok aldri det kommer til å skje. Hittil har jeg bare kjøpt ett av albumene til Ugress, men det er nok stor fare for at jeg kommer til å kjøpe flere av dem. Sånn raskt regna så har du kjøpt rubbel og bit for 500 kroner.

[alle bilder: Eivind Senneset, hentet med tillatelse fra ugress.com]