Sist fredag valgte jeg og en god venn å ta en tur til Koster utenfor Strømstad. Jeg har riktignok vært på Koster en gang tidligere, men det er såpass lenge siden (11-12 år) at jeg ikke husker noe særlig med detaljer, ikke en gang om jeg var på nord- eller syd-Koster. Kompisen jeg hadde med hadde ikke vært på Koster før, så det var mildt sagt litt på måfå hvor vi endte opp hen når vi skulle velge om vi skulle dra til nord- eller sør-Koster. Og hvilke av havnene? Kosterbåtene legger jo faktisk til kai på totalt 5 steder på Koster. Vi bestemte oss for å velge å dra til sør-Koster, siden det var den største øya, og den første havna på sør-Koster var Långegärde. Det var forøvrig M/F Kostersund som fraktet oss trygt til Koster. Det er forøvrig den største av Kosterbåtene og har en kapasitet på 290 passasjerer.
Vel i land på Långegärde på sør-Koster, kan man vel trygt si at vi var rimelig «fjerne» i forhold til hvor vi skulle gå. Når vi kom iland var det noen hus og et sted med sykkelutleie, men vi valgte å gå videre. Og før vi visste ordet av det, var vi vel mer eller mindre i «ingenmannsland». Det var ihvertfall slik man følte det. Den første veien/stien vi valgte å følge endte egentlig bare ut på fjellet på nordvest på øya. Men det var en fantastisk utsikt. Vi gikk deretter tilbake på den samme stien for å se om vi kunne gjøre et annet «veivalg» for å komme oss videre på sør-Koster. Vi valgte så å følge gul vei/sti mot Breivik. Det lille kartet i heftet med rutetidene for Kosterbåtene var kanskje ikke så mye å skryte av, Breivik var blant annet ikke på dette kartet. Men «Gul sti» til Breivik var det første og beste vi fant på den siden av sør-Koster.
Det var ikke lenge vi gikk før vi endte opp midt inni skogen, og jeg hadde kanskje ikke regnet med at vi skulle gå så veldig lenge i skogen på denne «turstien». På forhånd hadde vi ikke noe inntrykk av at Kosterøyene var så veldig store, men med tanke på hvor langt vi gikk igjennom denne skogen, kunne man tro noe helt annet. Men det var nok heller det at den gule turstien ikke akkurat var tegnet med en linjal.. Selv om den på kartet ikke ser så ille ut. Etter lenge og vel må jeg innrømme at jeg var rimelig dritt lei skog. Skog har jeg liksom sett før, og det er ikke så veldig mye å stå etter, spør du meg. Jeg var ikke alene om å syntes det var nok skog heller. Men før vi kom oss ut av denne skogen og ut på fjellet med utsikt ut over havet og Breivik, hadde vi gått mye lengre enn fram til vi egentlig var lei av denne skogen. Selv om det var overskyet og ikke så veldig varmt på fredag, skal det ikke mye til før du har fluer, mygg og annet shit som «følgesvenn» igjennom skogen. Det er vel unødvendig å si at det klødde litt her og der etter denne turen.
Vi satt en stund på en krakk ute på fjellet og nøt utsikten, og satt og fantaserte om noe kaldt å drikke, aller helst en iskald øl. For det første var det ikke noe øl å oppdrive på «mils avstand» og for det andre skulle jeg kjøre hjem igjen senere på kvelden, så det var uansett utenkelig. Vi hadde ikke regnet med at denne gåturen skulle være så lang og bare igjennom skogen, så vi hadde ikke med oss noe å drikke. Vannflaska jeg kjøpte i Strømstad var tom før jeg kom i land på Koster faktisk. Breivik havn var vel ikke så veldig stor og ikke så mye å se på, så vi gikk nå videre innover på øya igjen. Etter en stund fant vi et veikryss med diverse skilter. Det var skilter mot Ekenäs og «Blue Bar» til høyre og butikk og kafè til venstre. Etter kartet vi hadde å dømme, virket det som det var ganske langt til denne butikken, da virket det mye mer fristende å gå mot «Blue Bar» som det bare skulle være 500 meter til. Men veien videre til Ekenäs som ligger nordøst på syd-Koster tok før vi visste ordet av det en sving til venstre, men vi tok en sjanse på at de 500 meterne til «Blue Bar» var rett frem. Så vi var rimelig spente når vi kom rundt den ene svingen etter den andre, om vi kom til å finne noe et sted som kunne slukke tørsten.
Og rundt den siste svingen lå det litt sivilisasjon, nærmere bestemt Kostergårdens Stugby. Det satt noen ute og koste seg med en øl, ellers virket det veldig stille og rolig her. Det så vel kanskje også litt «shabby» ut hele stedet. Men det skulle være en restaurant innendørs, og vi tok en tur inn for å se om det var noe «tess». Det viktigste var å få noe å drikke, men en matbit hadde heller ikke vært å forakte. Vi hadde allerede vært på tur i et par-tre timer. Inne så det ganske fint ut faktisk, men det var ikke så mye folk og det var heller ikke bare bare å få litt oppmerksomhet. Men vi ble nå spurt etterhvert hva de kunne hjelpe oss med. Vi fikk se på menyen og valgte kalvestek og øl som drikke til. Alkoholfritt for min del da, men Carlsberg sin alkoholfrie øl er faktisk veldig god! Innen maten kom (noe som egentlig ikke tok så lang tid, kokken hadde ikke så mye å gjøre) var det bare å bestille en ny alkoholfri øl for min del. Jeg var mildt sagt tørst.
Maten var forøvrig lekkert presentert og smakte like bra også! Dette var uten tvil en positiv opplevelse! Stedet virket som sagt litt «shabby» på utsiden, så jeg hadde ikke regnet med dette. Men man skal ikke skue hunden på hårene. Tørst som jeg var, ble det tre alkoholfrie øl og ikke minst en stor kopp med te til desserten! Vi fikk oss forøvrig en annen stor overraskelse på dette stedet. Og det var at når man gikk på de vanlige grusveiene, så var avstandene på ingen måte store på Koster. For ved Kostergårdens Stugby kunne vi faktisk se ut til vannet igjen, nærmere bestemt Kilesand. Etter å ha gått i en evighet og blitt rimelig gåen i beina, var det veldig fristende å ta Kosterbåten tilbake til Strømstad herfra, og ikke gå tilbake til Långegärde. Når vi var ferdig med å spise var det litt i underkant av 1,5 time til ferja gikk derfra også. Men istedenfor å sitte der og «dingle med beina», valgte vi å ta sjansen på at det ikke var så langt å gå til Ekenäs, som en avslutning på Kosterturen.
Vi fikk oss dog en liten overraskelse når vi plutselig var inni skogen igjen, riktignok ikke på en like smal sti og ulendt terreng, ikke var vi i denne skogen så veldig lenge heller. Jeg må innrømme at jeg begynte å bli bekymret for at dette skulle være en ny «sikksakk tur» igjennom skogen som ville ta en evighet. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å misse denne ferja, det var nemlig 2 timer til den neste (og siste for kvelden). Underveis kom vi forøvrig forbi Pensionat Bergdalen, som fremstod som en skikkelig perle av et sted. Her var det også en utrolig nydelig usikt over sjøen! Hvis jeg skulle overnattet her ute, hadde dette uten tvil vært et sted jeg kunne ha tenkt meg å tatt en nærmere titt på! I ettertid virket det derimot ut som det var beregnet på lengre opphold, men men.
Når vi kom frem til Ekenäs, kan man vel trygt si at man fort oppfattet dette som «sentrum» på sør-Koster. Det er også her hotellet ligger på øya. Det er også mye mer bebyggelse enn de andre stedene vi har vært på øya. Beina mine trengte litt pause, så det ble ikke så mye gåing rundt på Ekenäs. Jeg hadde egentlig lyst til å kjøpe meg noe å drikke i kiosken der, men de tok ikke kort, så da var den tanken bare å legge fra seg. På lappen om at de ikke tok kort, stod det at det var en minibank ved ICA. Men såvidt jeg har skjønt, så ligger denne ICA-butikken «langt pokkerivold» i forhold til Ekenäs. Da vet man det til neste gang, man bør ha med seg noen kontanter når man skal til Koster, aller helst svenske vil jeg tro. En annen ting jeg også skal sørge for neste gang jeg drar til Koster, så er det å leie en sykkel! Det koster 90 svenske kroner for 12 timer (9-21). Kosterbåten koster forøvrig 80 kroner en vei, 120 kroner tur/retur. På båten får du bare betalt med kontanter, men det står en automat på kaia i Strømstad som tar kort.
Jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at det var noe særlig med folk på Koster denne fredag ettermiddag og kvelden, men nå var det jo også meldt rimelig dårlig vær. De fleste turistene hadde nok holdt seg vekk av den grunn. Vi hadde vært på den sikre siden og tatt med noe regntøy i sekken, men regnet uteble faktisk. Eller det vil si, bare 10-15 minutter før båten kom åpnet himmelen seg. Men det var, praktisk nok ei lita bu man kunne gå inn i og stå tørt og vente. Selv om gåturen fra fergekaia og bort til parkeringsplassen ved sykehuset ikke er så veldig lang, så regnet det såpass kraftig at jeg valgte å ta på meg regnjakka og tre hetta over hodet. Ellers hadde jeg nok blitt gjennomvåt på den lille turen. Jeg tar gjerne en ny tur til Koster, men da skal jeg som sagt leie sykkel! Det anbefales! Når man ferdes på Koster kommer man garantert til å se ganske mange trehjulede mopeder med ei slik kasse foran. Utrolig praktiske fremkomstmidler på Koster vil jeg tro! Ordinær biltrafikk er jo forbudt.
Siste kommentarer: