Sølvstufoss

Jeg har hørt foreldrene mine prate om Sølvstufoss i mange år egentlig, men jeg kan ikke huske at jeg har vært der noen gang selv. Men ifølge foreldrene mine har jeg vært der, men det begynner å bli såpass mange år siden at jeg ikke husker det. Jeg har også blitt fortalt at jeg var ute på den gamle hengebrua som de hadde der oppe tidligere. Den ble erstattet med dagens bru i treverk som ble bygget i 1986. Jeg regner med at både pappa og jeg var ute på denne hengebrua, mens mamma var mer komfortabel med å bli igjen på fjellet. Jeg vet ikke hvor gammel denne hengebrua var på dette tidspunktet, men man kan vel anta at den hadde vært der en stund. Dagens bru er jo faktisk 27 år allerede, og den begynner å bære litt preg av å ha stått der noen år. Men den føles på ingen måte utrygg eller noe enda. Men vær obs på at de har «reparert» brua et par steder, og hvis du ikke ser deg for, kan du risikere å gå på snørra!

Veien opp til Sølvstufoss er på ca 2,6 kilometer fra der vi parkerer bilen. Det er ikke avskrekkende langt, men det går litt opp og ned og det er 2 ganske harde kneiker man skal opp. Men jeg synes det gikk overraskende bra i dag, når jeg først bestemmer meg for noe, kommer jeg som regel i mål. Men det var litt «vekslende vær». Det vil si, det blåste egentlig en del, så det føltes litt kjøllig. Men så fort vi var et sted hvor det ikke blåste og sola stekte, skal jeg love deg at det ble varmt! Man blir jo ganske varm bare av å være ute og gå tur også, for den saks skyld. Jeg hadde for anledningen bytta ut fotobaggen med en fotoryggsekk som tross alt er mye lettere å bære på når man skal gå litt. Min vanlige fotobagg veier ikke mindre enn 6,2 kilo med alt fotoutstyret oppi. Nå høres kanskje ikke det så mye ut sånn med en gang, men når du får dette på den ene skuldra over lengre tid, tar det litt på.

Men med alt fotoutstyret på ryggen var det ikke noe problem i det hele tatt. Det eneste med fotoryggsekken er at alt er mye mer «utilgjengelig» enn om man bruker en fotobagg. Men hvis man først har kameraet oppe, så er det bare når man skal skifte optikk at man må ned i fotoryggsekken å rote. Mens vi skravlet på veien til Sølvstufoss, klarte vi faktisk å gå litt for langt. Jeg for min del ante jo ikke hvor vi skulle, så jeg fulgte bare etter. Men det er ikke et stor skilt som forteller oss hvor vi skal gå av veien heller liksom, men det var ikke værre enn at vi tok en annen sti og noe som lignet et dyretråkk, så var vi på den stien vi egentlig skulle ha tatt ned fra veien til Sølvstufoss. Litt om Ågårdselva og Sølvstuffoss fra wikipedia:

Ågårdselva

Ågårdselva er, sammen med Mingevannet og Visterflo, et sideløp til Glomma i Sarpsborg kommune, og er dermed en del av Glommavassdraget. Elva springer ut fra Mingevannet ved Trøsken, renner gjennom Sølvstufossen, og munner ut i Visterflo nedstrøms Solli. På 1800-tallet var Ågårdselva en viktig kraftkilde for Sanne & Solli Brug som i en periode var et av Nord-Europas største sagbruk. I dag er Ågårdselva best kjent som en utmerket lakseelv.

Sølvstufoss

Området ved Sølvstufoss er vilt og vakkert, og for Østfold et særpreget landskap. Fra øst kommer man til Sølvstufoss ved å starte ved Agnalt skole og følge kjerreveien vestover forbi den gamle husmannsplassen Grøtet. Man kan også starte turen på Bådstangen og gå derfra på en godt merket natursti. Ved Sølvstufoss kan man krysse Ågårdselva på en gangbro som spenner rett over fossen. Da broa ble bygget i 1986 erstattet den den gamle hengebroa som ble revet. For å komme til Sølvstufoss fra vest kan man følge stien fra Isnes, eller skogsbilveien fra Stikka.

Ifølge pappa var det rimelig mye vann i fossen nå, men det var ikke i nærheten av det nivået det var i 1995, men da var det en 50 års flom eller hva det nå heter. Det hadde vært litt av en strekning å rafte nedover tenker jeg. En ting er ihvertfall helt sikkert, det er ikke noen tvil om at du hadde fart nedover i fossen, du hadde aldri i verden klart å komme deg motstrøms.

Jeg startet med å ta bilder med 18-105 mm objektivet, men jeg skiftet rasket til 10-20 mm. Det er uten tvil det objektivet jeg liker aller best å ta bilder med. Det er en ekstremvidvinkel som tilsvarer 15 mm på et kamera i 135 mm format, det vil si fullformat. Du får med deg mer eller mindre «alt», vær forsiktig så du ikke får med deg beina dine!

I tillegg til helt oppe ved «demningen» og der Sølvstufoss starter, var vi også en tur nede ved hytta til fiskeforeningen. Der hadde vi også mulighet til å ta en liten hvil på en benk og etterfylle med vann som jeg hadde med meg. På selve demningen stod det «FREDRIKSTAD» et eller annet og så «1936». Jeg må innrømme at jeg ble overrasket å finne noe som det stod «FREDRIKSTAD» på oppe i disse traktene. Såvidt meg bekjent er dette i Sarpsborg kommune, men hva som er årsaken til at det står «FREDRIKSTAD» et eller annet på denne bygningen fra 1936 aner jeg ikke. Er det noen andre som vet kanskje?

I tillegg tok vi en tur lengre ned i Ågårdselva ved Solli Brug for å se hvor mye vann det var der nede. Ifølge pappa var det mye vann i forhold til ellers i året selvfølgelig, men det var et godt stykke unna 1995-nivået. Det stod forøvrig noen og fisket der når vi kom også. Her benyttet vi begge anledningen til å sette oss ned på en stein og rett og slett bare slappa av og høre på vannmassene og fuglekvitteret i bakgrunnen. I tillegg spiste jeg de to bananene jeg hadde lagt i sekken før jeg dro! Hadde jeg vært på denne turen alene, så hadde jeg garantert hatt med meg noe musikk på ørene og slappet av med den, tenker jeg. Men så lenge man drar sammen med noen, så er det selvfølgelig ikke aktuelt! Men det er nok ikke siste gangen jeg drar til Sølvstufoss. Men det er litt lengre å gå enn til Greåker fort, det må sies.