«

»

jun 30 2013

Skriv ut Innlegg

Tur til Guttormsvauen

Jeg var for første gang en liten tur nedom Guttormsvauen på Vesterøy på torsdag, men det var først i går, lørdag at jeg tok en skikkelig tur og fikk tatt en del bilder. Og som nevnt tidligere, når jeg vil ut for å ta bilder, stopper ikke været meg. Med mindre det høljer ned noe forferdelig da, da blir det litt for ille å dra ut synes jeg. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle ut til Guttormsvauen og ta bilder, uansett om det regnet. Så da var det bare å få på seg regntøyet og gummistøvlene. Når jeg var ute og tok bilder på torsdag brukte jeg Domke F2 fotobaggen min, men den er rett og slett for slitsom å dra på når man skal gå langt. Derfor valgte jeg fotoryggsekken min denne dagen. Det er uten tvil den mest behagelige måten å bære 6,4 kilo fotoutstyr på.

I tillegg er det noen andre praktiske fordeler med fotoryggsekken. Den har både ett allværstrekk som jeg kan trekke over hele baggen hvis det virkelig skulle begynne å regne skikkelig. I tillegg er det lagt til rette for at man kan henge/feste fotostativet bak på sekken faktisk. Det er jo utrolig praktisk. Så slipper man å dra på så mye for hånd! Det eneste er at hvis man trenger å bruke allværstrekket, har man ikke mulighet til å ha fotostativet bakpå sekken. Så da er man nødt til å bære det for hånd. Sist jeg var nede på Guttormsvauen kom jeg i joggesko, og det var mildt sagt en utfordring å komme tørrskodd helt ned til Guttormsvauen som først og fremst er en badestrand i skjønne omgivelser ytterst på Vesterøy. På grunn av alt regnet som har kommet den senere tid, var nemlig stien som går fra parkeringsplassen og ned til Guttormsvauen oversvømt av vann både her og der.

Men denne gangen kom jeg i både regntøy og gummistøvler, så da var det ikke mye å bry seg om, istedenfor å bruke en masse energi på å finne alternative veier og gå omveier, var det bare å plaske vei rett frem, der det opprinnelig er meningen at man skal gå. Praktisk og utrolig lettvint, ikke sant? Det var derfor på ingen måte så slitsomt å komme seg ned til selve badestranda denne gangen. For sist måtte jeg plutselig skrå opp over fjellet for å i det hele tatt komme meg forbi det siste “vannhinderet”. Det er utrolig vakkert her nede og utsikten endrer seg dramatisk avhengig av hva slags vær man har selvfølgelig. Det er en forholdsvis lang sandstrand og det er ikke så veldig langt ut i vannet man kommer før det er for dypt for gummistøvler. Men det gjorde allikevel at jeg kunne ta noen bilder “utenfra vannet og inn mot land”.

Siden jeg ikke hadde vært noe lengre enn bare ned på stranda før, så var det i grunn ikke så lett å vite hvor det er lettest å gå for å komme seg hit og dit, og da er det som regel bare å prøve seg frem. Alternativet hadde selvfølgelig vært å prøvd å finne noen kart eller spurt noen som er kjent der ute, men men. Jeg hoppet like godt ut i det som jeg ofte gjør. Det resulterer ofte i at jeg går på kryss og tvers av hva som kanskje er den letteste veien, men jeg tar det bare som lett i treninga. På vei ut mot Guttormtangen som det heter ytterst mot sjøen skrådde jeg tvers over oppover fjellet på en måte. Jeg prøvde meg på et lavere punkt først, men der var det så forferdelig mye store og små steiner som jeg måtte gå på, så jeg prøvde å finne en litt lettere vei. Og den veien fungerte forsåvidt den, men siden det var vått overalt, måtte man være forsiktig med hvor man gikk for ikke å gå på snørra.

Men når jeg kom opp på toppen, var det litt av en panoramautsikt som åpenbarte seg! WOW! Og siden det hadde regnet og var forventet at det kom til å regne igjen, så var det mye skyer, mørke skyer og litt sol som tittet frem bare. Ganske dramatisk utsikt for å si det pent. Bildene taler jo for seg. Dette er uten tvil et sted jeg har lyst til å besøke flere ganger! Det hadde nok vært gøy å se dette i strålende vær også tenker jeg! Men bildemessig vil jeg ALLTID ha litt skyer på himmelen, ellers får vi ikke det fargespillet som vi alle er så glad i å “feste på film”! Og når man kommer frem og får en slik panoramautsikt, så vet man nesten ikke hvor man skal begynne.

Men jeg hadde sett ei lita “bukt” på noen bilder for kort tid siden av “sløret vann”. Og den fant jeg ganske fort, så da var det ikke så rart at jeg gikk den veien, så fort jeg hadde tatt de obligatoriske bildene i alle retninger. I tillegg åpenbarer det seg jo selvfølgelig nye motiver så fort man beveger på seg. Men man må hele tiden være like mye om ikke enda mer opptatt av hvor man går enn å nyte utsikten. Slik at man ikke går bort seg eller går på trynet. På de bildene jeg hadde sett av “sløret vann” i denne bukta var det mye høyere vannstand enn det var denne dagen, det må ha vært ekstremt lavt vann faktisk. Og etter nærmere øyesyn så ser det faktisk ut som den veien jeg brukte ned dit ikke akkurat er å anbefale når det er høyvann. Da ville jeg nemlig blitt forferdelig våt.

Jeg forsøkte meg på noen slike “sløret vann” bilder, men som jeg nevnte i innlegget tidligere i dag fra Brattestø i solnedgang, trenger jeg et gråfilter som “blender ned” ganske mange blendere for at jeg skal kunne få tatt slike bilder på en effektiv måte. Både for å oppnå den lange lukkertiden man ønsker og slippe å blende så mye ned at bildene faktisk blir mer uskarpe. Det er et ord for dette, men det husker jeg ikke i farta. Men jeg fikk tatt noen bilder som fikk litt “sløret vann”, men ikke helt slik som man ønsker å ha det. Da fremstår vannet nesten som en hvit tåke som ligger der. Det er utrolig stilig og vakkert ut! Jeg får prøve meg å få til slike bilder når jeg har fått skaffet meg et slikt gråfilter!

Jeg hadde egentlig lyst til å ta enda flere bilder enn det jeg faktisk gjorde, men det begynte å regne så mye etterhvert at jeg ikke hadde så veldig lyst til å ha speilrefleksen min ute i regnet. Derfor pakket jeg sammen og fikk alt sammen opp i fotoryggsekken, inkludert kompaktkameraet som jeg hadde festet i en av stroppene til fotoryggsekken og var lett tilgjengelig når jeg gikk. Deretter var det bare å få ut allværstrekket og gjøre seg klar for returen i regnværet. Fotostativet måtte jeg bære for hånd heretter.

Og tanken var som følger: Siden dette stedet er rimelig utilgjengelig ved høyvann, så regnet jeg med at man kunne gå innover i kløfta fra den bukta jeg var, men dette var søren meg en forferdelig slitsom måte å komme seg tilbake til stranda igjen. Jeg endte til slutt opp med å gå i “vannkanten” på de steinene som ligger langs land der. Og det var mildt sagt en slitsom måte å komme seg tilbake på. Så jeg tror nok at jeg prøver å unngå den til neste gang. Jeg håper og tror at det er en lettere vei til og fra Guttormstangen på den andre siden. Jeg lever ihvertfall i håpet. Sannheten finner jeg nok neste gang jeg skal til Guttormsvauen!

Halvveis tilbake på disse steinene var jeg såpass sliten at jeg var nødt til å sette meg ned og ta en pust i bakken. Hvor jeg legger merke til at det er flere som prater inne på stranda. Jeg legger merke til at noen har satt opp telt og at det er litt aktivitet der borte. Etterhvert ser jeg en hel gruppe med mennesker som går oppover fjellet (i retning parkeringsplassen). Omsider tilbake til stranda må jeg ta en ny pause på en av krakkene der, det er fortsatt noen i gjen i teltet, det vil si det var faktisk tre telt. Men de fikk nok en veldig fin søndag tenker jeg, det har jo vært kjempefint vær i dag! Nede på parkeringsplassen møter jeg faktisk disse fra teltet og de lurte på om det var meg de hadde sett i Guttormsvauen. De trodde at jeg hadde fisket. Forsåvidt ikke så at de tenker slik, slik somjeg gikk kledd. Men jeg tok bare bilder, som jeg sa. Og fisken jeg spiser får jeg fra frysedisken.

De aller siste bildene i dette galleriet fra Guttormsvauen er noen bilder fra Vauerkilen og mellom Havtunet og Stokken. Det er forøvrig synd at jeg glemte å ta med iPod’en, for da kunne jeg tatt noen utrolig kule panoramabilder! Får prøve å huske på å ta den med neste gang!

                                                                                                                           

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2013/06/30/tur-til-guttormsvauen/

4 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

  1. Anders

    Du vises vel godt i det regntøyet der?
    fine bilder av omgivelsene.

  2. kak

    Det skal nok vanskelig la seg gjøre å overse meg når jeg har på meg det oransje regntøyet fra Aaleund Oljeklede ja! Det synes godt i terrenget! 🙂

    Takk for hyggelig tilbakemelding på bildene fra Guttormsvauen, Anders! 🙂

  3. Bjørnar

    Kunne godt tenkt meg og gått der selv. Liker bedre å gå når det regner enn når det er fint vær. Da blir det for varmt og gå 😛
    Så mange vannpytter det var der 😛 må passe på da.
    Ser ut som om du hadde en fin tur 🙂
    Det er et utrolig bra regnsett du har her, har det selv, bruker det når jeg går tur til tider, men mest når jeg ordner i hagen.

  4. kak

    Guttormsvauen og Guttormstangen er et utrolig fint turområde! Det er utrolige omgivelser og utsikt også! Rett ut til havet! Og du får deg litt av en opplevelse og får oppleve elementene hvis du tar deg en tur når det regner! Jeg har vært der både i regntøy og strålende sol, og det er en fantastisk tur uansett! Du finner linker til to turer til under «relaterte artikler» her på denne siden! 🙂

    Skal du ut på tur i regn, enten det er til Guttormsvauen og Guttormstangen eller hvor nå det måtte være, er selvfølgelig skikkelig regntøy å anbefale! Det kan mildt sagt bli litt skralt med paraply hvis det regner mye og/eller det regner i vinkel! I tillegg er det jo unødvendig å gå rundt og bære på en paraply når man heller kan kle seg etter forholdene! 😉

Legg inn en kommentar