Søvnapné

Det er nå snart 4 måneder siden jeg ble sykemeldt, nærmere bestemt den 25. april 2013. Årsaken er at jeg er så trøtt og sliten og sliter med å holde meg våken på jobb, og det er jo mildt sagt kritisk for en bussjåfør. Jeg har slitt med at jeg sover dårlig om natta, at jeg våkner mye og at jeg aldri er skikkelig uthvilt. Derfor har fastlegen min henvist meg til sykehuset for utredning av søvnapné. Første svar fra sykehuset var at jeg ikke var prioritert og at jeg måtte risikere å måtte vente i 6 måneder på en utredning. Derfor ble jeg henvist til en øre-nese-hals-spesialist hos Volvat isteden. Der hadde jeg time den 16. juli, og det var da det virkelig begynte å skje ting!

Det tok bare et par ukers tid fra jeg hadde vært hos Volvat til jeg blir oppringt av sykehuset den 1. august og de ville ha meg innom for å hente det utstyret jeg trengte for å foreta en søvnregistrering. Det er avgjørende for å finne ut om man lider av søvnapné eller ikke. Og jeg må si at det var en forferdelig natt jeg hadde natt til 2. august, med alt dette stroppet til kroppen, til fingeren og opp i nesa. Jeg følte at jeg ikke sov mye den natta, men det var nok litt søvn jeg fikk allikevel, men en del av det var nok ekstremt lett søvn. Bare det at jeg måtte legge meg tidligere enn jeg har vært vant til i det siste er jo et problem i seg selv. Jeg fikk nemlig beskjed om å levere tilbake utstyret på sykehuset kl 08.00 dagen etter. Så da var det på med vekkerklokke klokka 6 neste morgen.

Allerede på lørdagen lå det et brev i postkassa hvor jeg hadde fått time hos øre-nese-hals poliklinikk den 20. august som er i dag. Det er gøy at det endelig skjer litt «slag i slag» selv om det er et par uker mellom hver gang jeg er inne. Brevet jeg hadde fått fra sykehuset sa ikke noe hva som ville skje i dag, men jeg regnet med at jeg ville få resultatet fra søvnregistreringen. Legen på øre-nese-hals poliklinikken gjorde noe av de samme undersøkelsene som Volvat gjorde for litt over en måned siden, i tillegg til at jeg skulle fortelle om mine plager/problemer. I tillegg hadde han resutlatet fra selve søvnregistreringen natt til 2. august 2013.

Jeg må innrømme at jeg sleit med å sovne i natt og at jeg sov veldig dårlig i natt, jeg var nok veldig spent på resultatet i dag og begynte å tenke på, hva hvis det ikke er søvnapné, hva er det da? Hvor lang tid vil det ta å finne ut av dette? Når man har gått hjemme i 4 måneder allerede, så begynner man å bli litt sugen på å se lyset i tunellen og finne en løsning på problemet. Jeg for min del var på plass på sykehuset 10 minutter før timen, men det var først 55 minutter senere at jeg kom inn til legen. Jeg hadde nesten sovnet på venterommet mens jeg ventet, og jeg var mildt sagt spent på resultatet.

Og for å være «frisk» må man ha mindre enn 5 pustestopp/nesten pustestopp per time i snitt. Hvis man har mer enn 30 er det alvorlig. Jeg for min del hadde et snitt på 36 pustestopp/nesten pustestopp i timen. Det vil si at jeg har en alvorlig grad av søvnapnè og at en snorkeoperasjon, bittskinne eller lignende ikke er egnet som tiltak. Jeg har derfor fått time om 2 uker den 3. september hvor jeg kommer til å få utdelt og tilpasset en CPAP-maskin for å hjelpe meg å sove om natta. Antall pustestopp/nesten pustestopp i snitt per time var 36, men når jeg lå på ryggen var det svimlende 70. Heldigvis ligger jeg (ifølge søvnregistreringen) mer på siden enn på ryggen, da er det «bare» 22 pustestopp/nesten pustestopp i timen. Jeg for min del liker overhodet ikke å sove på ryggen, men det er tydelig (ifølge søvnregistreringen) at jeg faktisk sover litt på ryggen i løpet av natta også. Søvnregistreringen har også registert at jeg har ligget urolig i tilsammen 29 minutter, snorket i tilsammen 15,4 minutter og at det har vært 48 tilfeller av snorking.

Aller helst ønsker man at man er helt frisk selvfølgelig, men det er en lettelse å ha funnet ut hva som er problemet og at jeg nå kan få hjelp til å få løst problemet med sovinga mi. Men samtidig er det litt deprimerende at dette ikke er noe man kan løse med medisiner eller noe «lettvint». Det kommer til å bli litt av en tilvenning med å sove med denne CPAP-maskinen vil jeg tro. Og som legen sa, det kommer til å bli dårligere før det blir bedre. Det han tenker på er selvfølgelig at jeg nok kommer til å få noen dårlige netter under tilvenningen å sove med CPAP-maskinen før jeg vil få det bedre. Og jeg vet selv at jeg er veldig var for endringer og det skal lite til før jeg sliter med å sove. Men jeg skal selvfølgelig gjøre det jeg kan for å få dette til å fungere! Jeg regner med at søvnen og livet generelt sett kommer til å bli mye bedre når jeg får dette til å fungere slik det skal!

Så selv om det er litt deprimernede i utgangspunktet, er det godt å ha fått vite hva som er problemet, at det ikke er noen tvilstilfelle som gjør at man skal teste ditt og datt før man kommer i mål, men jeg får utlevert en CPAP-maskin og tilpasset denne allerede om en uke! Da er man i gang og jeg ser frem til å kunne sove bedre om natta, våkne opp mindre i løpet av natta og ikke minst kunne være uthvilt og slippe å slite med å sovne i løpet av dagen! Det er jo ikke bare når jeg er på jobb at dette var et problem, det skjer jo hele tiden. Jeg kan bli så utrolig trøtt helt ut av det blå, og det er da store fare for at jeg sovner. De rundt meg har nok merket det både med at jeg gjesper og at jeg blir veldig stille og rolig. Ellers hører man jo som regel at jeg er tilstede.