Jeg ble kontaktet av Erik Dreyer i kommentarfeltet i innlegget om Kjøkøy fort og Skams klove for to dager siden. Han kunne blant annet fortelle at han hadde nøkkel til kanonbunkeren til nedre kanon på Kjøkøy fort. Og da var ikke jeg vanskelig å be med på en tur inn bak den låste panserdøra til 10,5 cm SKC/32-kanonen som står på Kjøkøy fort! Nå står det riktignok to slike kanoner på Kjøkøy fort, men «øvre kanon» er ikke tilgjengelig da Telenor leier plass i bunkersen til sitt ustyr. Så der er det nok ingen som slipper til, i likhet med de øverste etasjene på kommandobunkeren på Torgauten fort! Men siden disse to kanonene er kliss like, så er det sikkert ikke så farlig at man ikke har tilgang til å få se den «øvre kanon». Selv om det selvfølgelig hadde vært gøy å tatt en titt der også.
Men ingen av disse to kanonene var på Kjøkøy fort under krigen. Kjøkøy fort ble anlagt i april-mai 1941 og var oppsatt med 4 stykk 10 cm K17/04 kanoner med en skuddvidde på ca 14.000 meter, og i april 1943 kom det også 2 stykk 88 mm flak kanoner med samme skuddvidde. På en avinformasjonsplakatene på Kjøkøy fort kan man lese: «Hovedskytset bestod av feltkanoner. Luftvernkanoner og panservernkanoner utgjorde sekundærskytset. I tillegg kom også bombekastere, mitraljøser og flammekastere. I 1967 var hovedskytset skiftet ut med to 10,5 cm SKC/32 kanoner og satt i bunkre.» Og ifølge en tegning (med forklaringer) jeg har nettopp sett på, så var de originale fire hovedskytsene plassert på dreieskiver oppe på selve øya. Og disse kanonstillingene med dreieskiver ser man den dag i dag. De to nåværende 10,5 cm SKC/32 kanonene som står i kasematte/bunkere må derfor ha bli bygd av det norske forsvaret når disse kanonene ble installert i 1967.
Etter å ha lest enda litt mer om Kjøkøy fort, blir det bekreftet av kasemattene på både Kjøkøy fort og Torgauten fort ble bygget på 60-tallet etter «norsk design» og var av mye «spinklere» kaliber enn Regelbau R671 kasematten på Mørvika fort. Men de kasemattene ble bygget av tyskerne under krigen og var utstyrt med 10,5 cm K331 (f) kanoner, dette var typiske feltkanoner. Disse ble erstattet av 10,5 cm SKC/32 kanoner på 60-tallet en gang. Men de ble montert i de originale Regelbau R671 kasemattene fra krigens dager. Derfor er det såpass stor forskjell på de kasemattene vi ser på Kjøkøy fort, Torgauten fort og f.eks Mørvika fort. Og det er da slått fast at kasemattene på Kjøkøy fort og Torgauten fort er norske og ble bygget på 60-tallet. 10,5 cm SKC/32 kanonene er derimot tyske og tyskerne brukte faktisk denne typen kanon under andre verdenskrig også. Men det var bare batteriene i Stjørdal og Grøtsund som var utstyrt med disse kanonene på det tidspunktet. Men tyskerne brukte denne kanonen primært som luftvernskanon. I ettertid virker det som mer eller mindre alle kystfortene har blitt utstyrt med denne eller en variant av denne kanonen!
I likhet med kanona jeg så på Torgauten fort, var også denne kanona «uskaldeliggjort» med at absolutt alt er sveiset fast, slik at ingen skal kunne klemme noen fingre eller klare å fyre av en granat for den saks skyld. Nå oppbevares det jo selvfølgelig ikke noe ammunisjon på enten Torgauten fort eller Kjøkøy fort lengre, men det er nok slik det må være for at dette skal være tilgjengelig for allmennheten. Men steike det hadde vært kult å få kunne oppleve en gang å avfyre en slik kanon et eller annet sted i Norge? Men det kan man vel bare drømme om og legge fra seg umiddelbart. Men jeg har jo fortsatt mange år igjen å leve håper jeg, så kanskje en gang? Så inntil videre synes jeg det er interessant nok og kult nok å bare få se hvordan dette ser ut og få tatt bilder av det!
Kanonbunkeren til «nedre kanon» som Fredrikstad museum disponerer og er tilgjengelig for visning hadde faktisk fortsatt strøm når de overtok, men det har på et senere tidspunkt blitt kuttet etter et eller annet form for brudd på ledningene. Og det var nok ingen som ville ta regninga med å fikse det og betale strømregninga for den saks skyld. Men kanonbunkeren eller kasematten for den saks skyld, var tørr og fin og det var heldigvis ikke noe problemer med fukt som det ofte er i gamle militære anlegg under jorda. Men kanonbunkeren hadde nok vært mer «tilgjengelig» og «anvendelig» å bruke hvis man hadde både hatt lys og ikke minst mulighet til å fyre litt om vinteren. Tipper det blir forferdelig kaldt der om vinteren. Det er jo ikke noen annen «skjerming» eller isolasjon ved kanonløpet enn det koniske skjoldet i stål som har blitt sikret fra innsiden. Så her ser jeg for meg at det blir forferdelig kaldt om vinteren!
Etter å ha fått sett de rommene som var i kanonbunkeren og fått litt forklaring på hva alt var og tatt en masse bilder av 10,5 cm SKC/32-kanona selvfølgelig, låste vi etter oss og tok en tur innom de gamle forlegningsbygningene midt på øya. Her er det Råkollen skole som har en avdeling for tiden, så lokalene er i daglig bruk til undervisning. Det har blitt gjort en del endringer og bygd på litt for å gjøre det mer anvendelig til undervisning regner jeg med. Vi møtte også på en av lærerne på skolen som kunne fortelle om veldig nysgjerrige elever. De benytter Kjøkøy fort og hele øya som turområde og de utforsker og lærer om det som har skjedd på øya under krigen og etterpå. Men læreren var veldig nysgjerrig på hva som befant seg bak all betongen som det norske forsvaret har brukt for å stenge av og forsegle alt som er. Heldigvis er det noen som har vært innenfor og tatt bilder før det ble murt igjen, og de kan man finne her og her. Alle bildene er tatt av Erik Dreyer som jeg har vært på tur med i dag!
Jeg fikk også tatt noen bilder av noen «minnesteiner» fra krigens dager som tyskerne laget som står inne på forelgningsområdet. Skriften som har blitt hugget inn i steinene burde ha blitt malt opp, krittet opp, tusjet opp eller lignende, slik at det er lettere å se hva som står der. Etter å ha brukt litt over en time på dette takket jeg for hjelpen med å få sett kanonbunkreren til «nedre kanon» og omvisningen på forelegningsområdet og vi kjørte hvert til vårt fra parkeringsplassen på toppen. Men jeg kom ikke lange biten før jeg oppdaget en stilling som jeg ikke hadde sett før. Det er i grunn helt utrolig, for jeg har jo kjørt forbi denne plassen hver eneste gang jeg har kjørt fra Kjøkøy fort. Men jeg parkerte bilen på siden av veien og fikk tatt noen bilder av denne stillingen også. Det er som læreren på Råkollen skole inne på Kjøkøy fort sa, vi oppdager noe nytt på hver eneste tur rundt på øya!
Siste kommentarer: