«

»

feb 21 2014

Skriv ut Innlegg

Godt å ta bilder og skrive igjen

Etter å ha vært “knefast” eller hva jeg skal kalle det en stund, har det vært utrolig godt å komme i gang igjen. Jeg elsker jo å dra ut på turer og utforske naturen, fort og andre ting som kan være gode fotomotiver. Det er nok noen som har lagt merke til at jeg har fått litt dilla på å utforske fortene i distriktet. Det hele startet med Greåker fort, så har jeg vært på Kjøkøy fort, Torgauten fort, Mørvika fort og nå nylig Høytorp fort. Greåker fort, Kjøkøy fort og Torgauten fort har jeg vært på mange ganger hver, og går liksom aldri lei. Og selv om jeg i utgangspunktet har tatt bilder av de samme tingene flere ganger, så blir det liksom noe nytt fra gang til gang allikevel. Været er annerledes, sesongen er annerledes, vinklene er litt annerledes og jeg oppdager i tillegg noe nytt. Og så har selvfølgelig HDR satt en helt ny dimensjon på det hele!

Det som startet det hele etter å ha vært “knefast” i flere måneder, var en tur til Greåker fort i all snøen den 28. januar. Siden jeg tydeligvis var litt for dårlig skodd for all snøen der oppe, så var det ikke en så omfattende tur, men det var gøy å se hvordan fortet så ut i vinterprakt! Jeg hadde egentlig veldig lyst til å ta en ny tur opp til Greåker fort før all snøen forsvant, men det rakk jeg dessverre ikke. Men jeg fikk tatt et par turer til Kjøkøy fort, først en liten tur den 30. januar hvor man faktisk så at sola brøt litt igjennom skyene. Og så en ny og omfattende tur to dager senere hvor jeg så store deler av Kjøkøy fort i vinterprakt. På denne turen hadde jeg gått til anskaffelse av skikkelig “kjettingpigger” for å kunne ferdes rundt på fortet som for anledningen måtte betegnes som villmark uten å falle og slå meg helseløs.

Bare fire dager senere hadde jeg med meg en kompis på Kjøkøy fort, men da hadde mer eller mindre all snøen smeltet og regnet bort i ekspressfart. Noe som har gjort det litt “trøblete” i det siste er at det har blitt ganske tidlig mørkt. Men det har gått veldig raskt mot lysere dager i løpet av denne korte tiden. Men selv om jeg ikke klarte å komme meg ut på tur før skumring, så er det ikke dermed sagt at jeg ikke kan komme hjem med bilder av den grunn. Jeg hadde først en fototur i distriktet etter mørkets frembrudd og så en egen tur for å ta bilder av bryggepromenaden i HDR. Jeg tok forsåvidt bilder av bryggepromenaden på den første turen i mørket, men etter å ha sett igjennom bildene, tenkte jeg at de motivene ville bli ekstra fete i HDR. Og det vil jeg enkelt påstå at de ble også! Etter det har det blitt en del HDR-bilder på meg, det har vel nesten bare blitt HDR faktisk. Man henter ut de detaljene som normalt sett ville gått tapt i de lyse og de mørke partiene i motivet og man får i tillegg fargene til å “sprute”.

Det resulterte i en tur sammen med en kompis til Brattestø, Spjærkilen og Utgårdskilen i HDR. Planen var at vi skulle til Brattestø for å ta bilder, for jeg hadde hatt “på blokka” en stund å ta noen HDR-bilder der ute. Denne dagen fikk vi faktisk også se litt til sola, ihvertfall bak et tynt skylag og vi fikk litt farger på himmelen. Det gjør selvfølgelig bildene ekstra fine. På vei hjem fra Brattestø endte vi opp med å ta en tur nedom Spjærkilen og innom Utgårdskilen i tillegg. Spesielt Utgårdskilen synes jeg ga mange fine bilder. Alt i HDR selvfølgelig, med unntak av fiskebåtene som kommer inn til havna da, de beveger jo på seg, så da blir det vanskelig med HDR.

Neste ut som skulle tolkes i HDR var Greåker fort. Jeg har vært mang en gang på Greåker fort, og denne dagen fikk vi faktisk også se sol og ganske mye blå himmel faktisk. Det var så lenge siden sist at jeg ikke klarer å gjøre rede for når jeg så blå himmel sist. Sol og blå himmel er noe man virkelig savner og setter utrolig stor pris på når den omsider dukker opp om vinteren. Det kan bli litt for mange av de grå dagene, regnet og snøen om vinteren. Men det har selvfølgelig sin sjarm det også, men en litt kald vinter med masse snø er tross alt mye penere, hyggeligere og lysere enn når det regner og er grått og trist hele tiden. Og etter å ha tatt bildene av Greåker fort i HDR, er det ikke noen tvil om at gammel betong, rust, litt tagging, mose og generelle aldringstegn ser helt fantastisk ut i HDR! Så da er jeg rett og slett redd for at dere må være overbærende med meg når jeg kommer til å ta nye bilder i HDR av de andre fortene jeg har besøkt tidligere også!

Nå er vi kommet til midten av februar, og jeg setter meg ned og for å skrive ett innlegg jeg egentlig har hatt på blokka lenge, nemlig et innlegg om genial streaming med Sonos. Jeg har skrevet om streaming med Sonos tidligere, men det har gått en stund siden sist, det har kommet flere Sonos-produkter på markedet og ikke minst så har jeg kjøpt meg flere Sonos-produkter. Fra å “bare” ha to Sonos-soner, har jeg nå kommet opp i fem Sonos-soner, fordelt på de forskjellige rommene jeg har i min “lille” leilighet på ca 55 kvadratmeter. Men det hører også med at den ene Sonos PLAY:5 alt-i-ett-musikkspilleren brukes både på soverommet og på verandaen om sommeren. Utrolig praktisk spør du meg! Men det som overrasker meg litt, er hvor lite interessant temaet streaming med Sonos virker å være. Det eneste jeg kan dømme dette ut ifra er selvfølgelig hvor mange som leser de innleggene jeg skriver. Og det nye innlegget om streaming med Sonos var like lite interessant som når jeg skrev om det forrige gang. Siden streaming er såpass aktuelt for tiden, så forundrer det meg at det er så få som har lyst til å lese om det. Kanskje inngangsbilletten til Sonos blir litt for dyr for mange?

Den siste tiden har jeg faktisk tatt så mye bilder og skrevet så mange innlegg at jeg har hengt etter med å få publisert det her på bloggen. Det er jo selvfølgelig et luksusproblem og det er bare til å ta tiden til hjelp. Vanligvis har jeg vært vant til å legge ut innlegg med bilder den samme dagen som jeg har tatt dem, selv om det har blitt lovlig sent noen ganger. Det har selvfølgelig hendt at jeg ikke har blitt ferdig og fullført dagen etter. Og for ikke å snakke om at jeg sliter med å huske når jeg var hvor, det er ikke alltid det fungerer å se på når jeg skrev om det. Men på mandag startet hele turen med en tur til Torgauten fort for å ta bilder i HDR. Der ute fant jeg også et interessant klistremerke på innsiden av en søppeldunk hvor det stod “Alt er mulig i Sarpsborg”. Det var først når jeg var ute på Torgauten fort og tok bilder at jeg hadde lyst til å ta en tur innom Foten og ta bilder av stupetårnet i solnedgangen. Vi hadde jo rett og slett et fantastisk vær denne dagen! Solskinn, blå himmel og helt nydelig! Og helt på tampen av solnedgangen kom det faktisk ganske mange som ville ut og se og ikke minst ta bilder.

På vei hjem fra Torgauten fort og Foten endte jeg opp med å svinge innom Rolvsøy kirke helt på sparket for å se om jeg kunne få tatt noen fine bilder der også. Og det synes jeg også at jeg fikk, spesielt noen av dem. Bildene ble selvfølgelig også tatt i HDR. I motsetning til helt i starten når jeg begynte å teste ut HDR, så har jeg gått over til litt mer “moderat behandling” av HDR-bildene mine. Jeg ønsker ikke at de skal se “artistiske” og ut som “malerier”, men derimot mer realistiske men som utnytter den ekstra dynamikken man får med å sette sammen flere eksponeringer. I mitt tilfelle så tar jeg 3 eksponeringer, ett korrekt eksponert bilde, ett bilde som er to blendere undereksponert og ett bilde som er to blendere overeksponert. Da får man hentet frem det detaljene i de mørke og de lyse partiene som normalt sett går tapt med et tradisjonelt bilde.

På tirsdag bestemte jeg meg litt impusivt for å ta en tur til Høytorp fort i Mysen. Et fort jeg har hørt om og blitt anbefalt å besøke, men som jeg har syntes har vært litt langt unna. Men det var uten tvil verdt et besøk! Jeg fikk selvfølgelig ikke kommet på innsiden av fortet, da det ikke er noen omvisninger på Høytorp fort nå om dagen. Men jeg ble litt skuffet over at jeg ikke kom innenfor til “vollgraven” blir det kalt på tegningen over fortet. Det vil si at jeg ikke kom innenfor spyd- og piggtrådsperringene og fikk tatt bilder av Réduiten på Høytorp fort. Akkurat det hadde jeg regnet med å fått bilder av, så der ble jeg litt skuffa. Men det er jo alltids omvisninger til sommeren! På denne turen snublet jeg også over en islagt vannpytt som jeg bare måtte ta noen bilder av, som resulterte i ganske fin iskunst. Jeg har tatt et tilsvarende bilde for 7 år siden blir det vel nå som jeg var veldig fornøyd med. Noe av det som er veldig morsomt med å ta bilder av slike islagte vannpytter, er at isen er helt unik på hver eneste pytt. Så bildene blir unike fra gang til gang. Nå ser riktignok ikke bildene ut slik rett ut fra kamera, jeg har redigert litt farge, lys og kontrast for å få dem til å bli seende slik ut.

På onsdag var det ut på ny tur selvfølgelig(?) og denne gangen ville jeg utforske den nye bunkersen på Torgauten fort jeg fant rett ved bygning 4, den røde lagerbygningen du møter på høyre side med en gang du kommer inn porten. Jeg oppdaget den på forrige tur, men jeg hadde ikke med meg lommelykt og hadde heller ikke med meg den eksterne blitzen til speilrefleksen. Men jeg fikk tatt noen få bilder på første tur også. Men denne gangen kom jeg bedre forberedt med hodelykt og ekstern blitz! Og det var artig å se denen bunkersen i fjellet på Torgauten fort. Jeg vet ikke helt hva den benyttes til, men ellers var den ganske likt utformet og utstyrt i forhold til tilsvarende bunkerser jeg har vært i på Torgauten fort. Avfukteranlegget ble nok stoppet for flere år siden, så luftfuktigheten er veldig høy inne i bunkersen. Brannslukningsapparatet jeg fant ble nok også tømt for mange år siden. Den så ikke akkurat ut til å være av nyere dato. Men jeg har fått høre i ettertid at denne bunkersen normalt sett har vært låst, og det skulle den nok ha vært nå også, men det er tydeligvis noen som har brutt opp låsen. Så jeg antar at Onsøy forsvarsforening som har ansvaret for omvisninger og det daglige låser bunkersen snart. Det vil si at det mest sannsynlig ikke er så lenge til man kommer seg inn her for å ta en titt.

Så kjørte jeg meg en liten tur ut til Vikane og så lått på utsikten mens snøen begynte å lave ned. Jeg benyttet også anledningen til å spise matpakka jeg hadde kjøpt med. Siste og avsluttende del av denne turen ble en tur på Mærrapanna. Det ble min aller første runde rundt hele Mærrapanna faktisk. Jeg har vært flere turer ute på Mærrapanna, men jeg har aldri vært helt sør og gått runden rundt. Det har vært litt av hensyn til vær, føre og at jeg har vært litt usikker på hvor jeg har måttet gå for å komme meg helskinnet frem tidligere. Men denne gangen klarte jeg å “knekke koden”. Det var en ganske lang tur  med mye fotografering underveis. I kjent stil stopper jeg opp hver eneste gang jeg ser et motiv og knipser i vei. Ned på kne for å få den rette vinkelen osv. Det resulterer selvfølgelig at jeg ikke akkurat kommer ren hjem, men så lenge man har kledd seg for forholdene ,så gjør det jo ingenting.

Men jeg må innrømme at jeg var ganske sliten etter denne turen til Mærrapanna. Så jeg bestemte meg allerede når jeg kom hjem på onsdag at torsdag skulle jeg ta en hviledag. Jeg var dog litt skeptisk til om jeg hadde såpass ro i rævva at jeg klarte å holde meg hjemme, men det har jeg faktisk klart. Jeg har ikke en gang vært nede og sjekket om det har kommet noe i postkassa mi. Men litt rastløs må jeg innrømme at jeg har vært i løpet av dagen. Jeg har hatt veldig lyst til å dra ut og ta litt bilder og sånn, uten at jeg nødvendigvis har kommet frem til noen konkrete forslag til hva det skulle være. Jeg trodde faktisk at jeg kom til å se en film eller to, men jeg har tilbragt så og si hele dagen her på pc’en, hørt på musikk, pratet med venner og sittet og skrevet dette innlegget da selvfølgelig. Selv om det forsåvidt ikke tar “timesvis”. Men jeg hadde lyst til å sette meg ned og skrive et innlegg om den siste måneden og hvor mye jeg setter pris på at jeg har kommet i gang med å ta bilder, skrive og ha det gøy igjen. Det har vært en periode mens jeg var “knefast” hvor jeg hadde lite å glede meg til. Å bare sitte hjemme på rævva fordi man har enten shitvondt eller ikke tør belaste kneet nevneverdig, er alt annet enn oppløftende.

Men nå har jeg tanker, planer og gleder meg masse til turer jeg skal ha fremover! Har allerede gjort en avtale om en omvisning på ett fort, og så er jeg på planleggingsfasen i en annen tur som tar omtrent fire timer en vei. Litt gal? Sikkert, men det er faen meg gøy da!

         

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2014/02/21/godt-a-ta-bilder-og-skrive-igjen/

Legg inn en kommentar