«

»

mai 07 2014

Skriv ut Innlegg

Verdens Ende på Tjøme

Når jeg var på Torås fort, stakk jeg selvfølgelig også en tur innom Verdens Ende, det ligger jo bare et steinkast unda. Jeg har vært der en gang tidligere for noen år tilbake. Og da var utsikten og “verdens ende” litt av en opplevelse. Nå visste jeg jo hva jeg kom til, men det er allikevel en utrolig fantastisk utsikt! Etter å ha trasket rundt på Torås fort en god stund, var det ikke særlig aktuelt å gå så mye rundt på Verdens Ende, men jeg fikk tatt noen bilder og nytt utsikten. For ikke å snakke om å sitte og slappe av litt og bare se på folket. Her skal jeg si deg at det ikke var bare bare å få tatt bilder av vippefyret uten mennesker på! Men den som venter på noe godt, venter aldri fjorgjeves.

Mer om Verdens Ende på Tjøme fra wikipedia:

Verdens Ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Vestfold, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Stedet har postnummer 3145. Verdens Ende er et vernet friområde på cirka 250 dekar. Stedet er et populært utfartssted med vakker natur, svaberg og småholmer, fiskeplasser, gode bademuligheter og flott utsikt utover havet. Den lange steinmoloen danner vern mot vær og vind for en av Tjømes største småbåthavner. Her ligger også flere fiskebåter. Like øst for Verdens Ende ligger det gamle Grepan kystpensjonat, nordvest ligger Moutmarka friområde.

Den vesle restauranten og det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd som turistattraksjoner i 1932, samme år som Vrengen bru ble åpnet for trafikk. Det fantes også et enkelt saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble revet på 1970-tallet, og grunnmuren er nå grillplass. Skulpturen «Sjømannshustruen» av billedhoggeren Nina Nesje ble reist i 2004 på tross av flere protester. Tjøme kommunes tusenårssted ligger også på Verdens Ende. Det er en sirkelformet plass, hellebelagt i stein med bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Plassen har tilgang fra parkeringsplassen med en sti. Tusenårsstedet er utformet av landskapsarkitekt Marianne Leisner.

Verdens Ende er et stedsnavn som ble til på begynnelsen av 1900-tallet, og det oppsto først blant sommergjestene som besøkte stedet. Navnet er direkte knyttet til turisttrafikk og det man i dag kaller merkevarebygging, og badegjestens aspekt er innebakt i navnet. Gamle tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden. De var sjøfolk og hvalfangere, og var, på 18- og 1900-tallet, kjent med farvann og havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte her på svabergene hjemme verden sluttet; det var heller her den begynte. Det visste alle smågutter på Tjøme for så seint som 50 år siden.

Helgerødtangen var stedets gamle navn, knyttet til Tjømes sørligste gårdbruk, Helgerød. Tidligere var stedet et utkikkspunkt for loser på jakt etter seilskuter. Brev og kort postlagt på Verdens Ende fikk tidligere et eget stempel.

                                 

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2014/05/07/verdens-ende-pa-tjome/

Legg inn en kommentar