Lindesnes fyr

Samme helg som jeg var en ny tur på Møvik fort i Kristiansand, var jeg også en tur på Lindesnes fyr. Når man først hadde tenkt seg til Kristiansand og planla en overnatting i byen, så hadde man mulighet til å utforske litt mer enn bare Møvik fort som jeg også besøkte i slutten av februar. Lindesnes fyr var ikke så langt unna Kristiansand, og de fleste vil sikkert skjønne at det ikke bare var fyret i seg selv som fanget min interesse. Tyskerne tok selvfølgelig også over Lindesnes fyr under krigen og bygde en rekke bunkere, ganger og ikke minst kanonstillinger. Med unntak av selve kanonene, så er disse stillingene fortsatt intakt og en del av bunkerne brukes til utstillinger og slikt. Jeg må også si at det var utrolig kult gjenbruk av den ene kanonstillingen. Der de hadde satt opp en kikkert med oversikt over hvilke byer som var i hvilken retning.

I motsetning til når vi var på Møvik fort dagen før, hvor vi holdt på å renne bort pga varmen, opplevdes det mye kjøligere på Lindesnes fyr. Det er selvfølgelig det var helt ute ved havet og det luftet litt. Da merket man ikke varmen så godt. Men det kan selvfølgelig være farlig hvis man ikke tar sine forhåndsregler. Nå har jeg alltid på meg caps når jeg er ute på slike turer, ellers blir jeg grilla i panna og på nesa, men armene har jeg som regel ikke gjort noe særlig tiltak for. Og når man går og tar bilder, så går man med armene ut fra kroppen hele tiden. jeg skal love dere at jeg hadde fått ganske mye farge i løpet av de timene jeg var på Lindesnes fyr! Jeg hadde ikke blitt solbrent heldigvis, men jeg var ganske rød. Så etter denne turen bestemte jeg meg rett og slett for å kjøpe meg solfaktor/solkrem.

I tillegg til anlegget som tyskerne bygde under andre verdenskrig, var også fyret i seg selv veldig spennende å ta bilder av! Jeg har selvfølgelig kommet med en haug med bilder som vanlig. I åpningstiden betaler man for å komme inn på området, jeg for min del var ikke klar over at man hadde fri tilgang til området utenom åpningstid. Det man betaler for, er et informasjonshefte, muligheten til å få en kopp kaffe eller te og kunne gå inn i bygningene, deriblant selve fyret. Som man ser på bildene var det strålende vær denne lørdagen, men det hadde vært utrolig gøy å tatt en ny tur til Lindesnes fyr senere for å ta bilder i skikkelig ruskevær. Men det er ihvertfall veldig vanskelig å planlegge på denne delen av året, da selv metrologene ikke klarer å treffe med været. Men jeg tipper at det er mange muligheter så fort høsten kommer.

Her er mer informasjon om Lindesnes fyr igjennom årene og litt om tyskernes aktivitet der under krigen fra wikipedia:

Lindesnes fyr er Norges eldste fyr beliggende tilnærmet helt på sydspissen av Lindesnes-halvøya i Lindesnes kommune. 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent her. Dette ble slukket høsten samme år, som følge av klager på dårlig lys. Men man regner likevel at fyret ble grunnlagt i 1656. Det var ingen tilfeldighet at nettopp Lindesnes ble stedet der det første fyr i Norge ble tent. Helt siden middelalderen har Lindesnes, eller Neset, som man kalte stedet, vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og Østersjøen.

Middelalderen

Her ved Norges sydspiss møttes den viktige kystleia med de oversjøiske forbindelsene. De fleste seilskipene som skulle ta seg ut og inn Skagerrak søkte opp under Norskekysten. Her kunne de tross alt bli loset i havn om været tvang dem mot land. Danskesida var uten naturlige havner å søke tilflukt i mot vær og vind, stedsnavnet Jammerbukt forteller sitt. På slutten av 1500-tallet omtaler den norske presten og historikeren Peder Claussøn Friis Lindesnes som «dette nes som alle sjøfarende folk kjenner til», blant annet fordi de ut fra denne landkjenningen setter sin kurs videre langs kysten. Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav: Skagerrak og Nordsjøen. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området, og strekningen mellom Lindesnes og Lista er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som «et klassisk forlisdistrikt».

1600-tallet

Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen Frederik III som 18. juli 1655 utstedte formaningen som ga Pouell Hansønn, borger av Christiansand privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Båhuslen. Men det var dårlig vær høsten 1655. De tre skipene som ble sendt ut med materialer og utstyr fra Kristiansand brukte mer enn 7 uker på turen til Lindesnes. Og skipet som skulle hente kull fra England, kom ikke fram i det hele tatt. Det ble derfor reist et tre etasjes tårn i tre, hvor det ble plassert 30 blafrende talglys bak noen blyglassvinduer. Det kan ikke ha vært rare fyrlyset, og klagene lot ikke vente på seg. Selv om kullfyret kom i drift etter en tid, så kongen seg likevel nødt til å befale fyret slukket allerede neste høst.

1700-tallet

Først 69 år senere, ble fyrdriften på Lindesnes gjenopptatt. Nå var det en annen forretningsmann som fikk privilegiet for fyrdrift, nemlig Jørgen Michelsen Bornholm. Han var lidenskapelig opptatt av kart og navigasjon og drev blant annet saltverk i Vestfold. Nå ble det bestemt at det skulle være to kullbluss: Ett på selve Neset og ett på Markøy, litt lenger vest. Dette var for å unngå forveksling mellom Lindesnes og fyret på Skagens Odde! De to blussene ble begge tent 1. februar 1725. Både på Lindesnes og Markøy besto fyrene bare av en åpen fyrgryte med kull som var plassert rett på fjellet.

1800-tallet

I 1822 ble begge blussene ombygget til lukkede kullblussfyr. Det vil si at fyrgryta ble plassert inne i et lukket lykterom på toppen av et murt fundament med trekkanaler som skulle sikre jevnere og mer økonomisk brenning. Røyken ble sluppet ut i et avtrekk i toppen av lykta. Det er fundamentet til disse lukkede kullblussfyrene som fortsatt er bevart, både på Lindesnes og Markøy. Fyret på Markøy ble lagt ned i 1844 og i 1854 ble fyret på Lindesnes ombygget. En første ordens linse ble installert på toppen av det gamle kullblusset. Lyskilden var en moderne vekebrenner (parafin).

1900-tallet

I 1915 ble linsa flyttet over i et nytt støpejernstårn. Det ble bygget nytt maskinhus i 1920 og montert tåkeanlegg (tåkesirene). Med andre ord fikk Lindesnes fyrstasjon i 1920 den utformingen stasjonen fortsatt har i dag. Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne fyret og bygde store bunkere, batterier og utallige rom og ganger i fjellet under fyret. Det var viktig for tyskere å ha kontroll over fyrene for å kunne sikre navigasjonen for tyske fartøy og for å villede fienden. En stor del av fjellanlegget er siden 1992 restaurert og tilgjengelig for publikum. Noe av det brukes til utstillingsrom.

Lindesnes fyr har hatt fast bemanning fram til 2003. Selv om fyret offisielt ble avbemannet dette året er det fortsatt fyrvokter på plass 24 timer i døgnet. Lindesnes fyr er dermed det enste norske fyr med fyrvoktere. I 1992 ble det opprettet en egen stiftelse som har hatt ansvar for bevaring og tilrettelegging av fyrstasjonen for besøkende. I 2000 ble Lindesnes fyr valgt til Vest-Agders tusenårssted og som en følge av dette ble det bygget et nytt formidlingsanlegg inne i fjellet under fyrstasjonen. Byggingen startet høsten 2003. Siden høsten 2008 har Lindesnes fyrmuseum inngått som et av fire museer i Kystverkets etatsmuseum: Kystverkmusea. Lindesnes fyr har koordinatorrollen i dette samarbeidet og de andre museene som inngår er: Tungenes fyr (en del av Jærmuseet), Dalsfjord fyrmuseum, som inngår i Sunnmøre museum og lengst nord: Lofotmuseet som er den del av Museum Nord.

Turisme

Fyret er et av Vest-Agders mest besøkte steder etter Dyreparken og Sørlandsbadet. Årlig legger omtrent 80 000 mennesker turen innom fyret. I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr.

Fyret idag

Staten ved Kystverket eier fortsatt Lindesnes fyrstasjon, mens det er Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som står for den daglige driften. I 2004 stod Vest-Agder fylkes tusenårssted Fjellhallen ferdig. Den er bygget i fjellet under fyrstasjonen. Hallen blir brukt til konserter, begivenheter og arrangementer i kommunen samt filmfremvisning av historien rundt fyret og fyr i Norge gjennom hele turistsesongen. I tillegg til Fjellhallen finnes en museumsbutikk og flere utstillinger i fyrets bygninger og i noen av hulene som tyskerne etterlot seg i 1945. Museet tar i mot grupper året rundt og mange skoleelever får hver vinter oppleve plassen gjennom Den kulturelle skolesekken. Lindesnes fyr har åpent hele sommersesongen og er ellers åpent hver søndag. I 2008 ble Lindesnes fyrmuseum en del av Kystverkmusea. Kystverkmusea er Kystverkets etatsmuseum og består i tillegg til Lindesnes av Tungenes fyr, Dalsfjord fyrmuseum og Lofotmuseet.

Lindesnes fyr er ikke overraskende nok en større turistattraksjon enn f.eks Møvik fort. Det var derfor nesten umulig å få tatt bilder uten at det dukket opp mennesker både her og der. Men med litt tålmodighet så ble det ikke så aller værst. Men det var nok ganske mye aktivitet på fyret denne lørdagen.