Jeg var for noen dager på ny tur til Kuvauen, denne gangen hadde jeg tenkt å utforske øst for Kuvauen. Sist utforsket jeg Kuvauen til Hverven som ligger vest for Kuvauen. Planen var å gå ut til Pølsa og videre ut til Tjeldholmen. Men som vanlig med slike steder, så vet jeg ikke hvor man bør gå, og det blir derfor en liten gjettelek. Jeg prøvde meg først inn ved en av hyttene som ligger nærme Kuvauen, men endte med å snu da det begynte å bli rimelig ulendt terreng. Deretter gikk ferden nærmere husene og hovedveien før jeg gikk inn til høyre for fjellet og innover i det som viste seg å være en av klovene med masse trær. Etterhvert fikk jeg mulighet til å opp på fjellet til venstre (øst), men det viste seg ganske fort at jeg hadde havnet et stykke for langt mot øst og var på vei mot Kråkvika og Slettevika istedenfor Pølsa og Tjeldholmen.
Uten at jeg så nødvendigheten å legge så mye i den «feilen», det var uten tvil noe å ta bilder av på turen ut til Kråkvika og Slettevika også! Det er sikkert noen som har lagt merke til at jeg er glad i å ha disse vanndammene som forgrunn i bildene mine ute på Hvaler. Både fordi det bør være noe i forgrunnen og fordi disse vanndammene speiler lys, skyer, solnedgang osv. Synes i grunn det blir ganske fint. Derfor klarer jeg sjeldent å gå forbi en vanndam med litt størrelse på uten å ta noen bilder. Det er forøvrig stadig klover og sprekker i fjellene syd på Vesterøy, så det er viktig å finne det rette stedet for å komme seg over. Jeg tar ihvertfall ikke noen unødige sjanser for å spare noen meter. Jeg går heller rundt for å være på den sikre siden.
Etter å ha tatt en masse bilder på vei ut til odden mellom Kråkvika og Slettevika, visste jeg at på den andre siden av Slettevika lå Guttormsvauen og Guttormstangen. Jeg begynte derfor å lure på om det ville være kortere og lettere for meg å gå over til Guttormsvauen og heller gå fylkesveien til parkeringsplassen for Kuvauen. Men jeg var selvfølgelig ikke sikker på hvordan jeg skulle komme meg over. Jeg trodde jeg måtte lengre nord for å kunne komme meg over til Guttormsvauen. Jeg fant raskt en hvitmerket sti, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at denne kom til å bringe meg tilbake til Kuvauen og ikke mot Guttormsvauen. Men når jeg først hadde funnet en sti og det begynte å bli litt dårlig lys, valgte jeg å følge denne slavisk. Selv om jeg må innrømme at jeg synes det var litt vanskelig å følge de hvite prikkene og pilene på fjellet til tider, det var rett som det var ganske langt mellom dem.
Og jeg må innrømme at jeg underveis måtte stoppe opp og ta en risikovurdering på den «anbefalte stien» tilbake til Kuvauen. Skal jeg virkelig ned der, opp der eller over der? Klarer jeg det? Men det gjorde jeg, bare jeg tok tiden til hjelp og tok det pent. For ikke å snakke om å hele tiden gå og se nøye hvor jeg plasserte beina, hvis ikke er det forferdelig lett å fly på snørra så lang du er. Jeg tok selvfølgelig litt bilder underveis også, kameraet hang rundt halsen nesten hele veien tilbake til Kuvauen. Den siste nedstigningen på denne stien ned mellom noen av sjøbuene i Kuvauen, må jeg innrømme så ut som en litt større utfordring enn jeg hadde sett for meg. Det var deror ikke noen tvil om at kameraet måtte ned i ryggsekken for «safe keeping». Det hadde sikkert vært lettere å komme seg ned hvis det ikke hadde vært så vått og glatt her og der, men etter en møysommelig vurdering av veivalget ned skråningen, kom jeg meg helskinnet ned. Nå vet jeg ihvertfall hvor jeg skulle ha startet turen på vei ut til Pølsa og Tjeldholmen!
Siste kommentarer: