Samsung Galaxy Alpha kom og gikk

Min gamle HTC Desire HD begynner mildt sagt å dra på åra, den ble kjøpt i mars 2011 og har derfor vært med meg over fire år nå. Den har i grunn fungert ganske bra, selv om det har vært noe trøbbel og irritasjon underveis. Jeg har i flere år stått fast med Android 2.3.5 på denne mobilen, og det er kanskje noe av årsaken til at jeg hadde store problemer med bilder på Twitter en periode. Men det løste seg heldigvis etterhvert. Jeg har også opplevd at alle mine meldinger (sms og mms) forsvant sporløst i løpet av en natt. I tillegg har jeg hatt store problemer med lite plass på internminnet på telefonen. Alt som er av bilder og mye av app’ene har jeg på minnekortet, men allikevel er det ikke så mye bruk som skal til før internminnet som er på mikroskopiske 1,5 gb går full. Det vil si at når det er mindre enn ca 120 mb igjen på mobilen, vil ikke telefonen oppdatere apper eller synkronisere noe som helst. Derfor er man nødt til å rydde i internminnet ganske ofte.

Derfor valgte jeg for to år siden å kjøpe meg en LG Optimus 4X HD P880 til en god pris hos Lefdal. Men gleden med ny mobiltelefon var kortvarig, for det viste seg at denne telefonen var helt rabiat, besatt av demoner eller lignende. Derfor gikk den like fort i retur til Lefdal. Dermed var jeg tilbake til min gamle HTC Desire HD igjen og jeg har holdt det gående med den gamle telefonen i nesten to år til. Tror jeg er på batteri nummer tre i telefonen nå, prøvde meg på et såkalt originalbatteri fra ebay som batteri nummer to, men det må ha vært en ekstrekt dårlig kopi, for det batteriet varte ikke lenge. Derfor prøvde jeg meg heller på et ærlig og redelig uoriginalt batteri isteden. Det har i grunn fungert veldig bra de to siste årene! Det begynner kanskje å synge på siste verset nå, derfor har jeg vurdert å kjøpe meg ett nytt batteri. Hvis man ser bort fra at jeg må holde internminnet i sjakk og at batterikapasiteten nå begynner å bli litt dårlig, fungerer forsåvidt telefonen helt greit.

Men på påskeaften hadde Lefdal (på nett) en kampanje på Samsung Galaxy Alpha til 2.395 kroner. Det er en ganske heftig prisreduksjon i forhold til hva som er normalpris for telefonen, for ikke å snakke om i forhold til når den ble lansert. Telefonen har fått litt kritikk for dårlig batterikapasitet, men til en slik pris, var jeg villig til å forsøke en ny mobiltelefon! Batteriet hadde sånn ca 50% mer mah enn på min gamle telefon. Jeg var derfor ikke lite spent når jeg pakket ut, startet opp og begynte å konfigurere den nye mobilen for litt over en uke siden! Samsung Galaxy Alpha er den første fra Samsung med metallramme, noe jeg synes er positivt. Det gir telefonen en helt annen feel og man skulle tro at metall er mer solid enn plastikk. Men i motsetning til min gamle HTC Desire HD har Samsung Galaxy Alpha bare metallramme, mens min gamle er helt i metall, med unntak av to plastdeksler som skjuler batteri og sim/minnekort.

Den nye Samsung Galaxy Alpha var satt opp ganske fort, men jeg hadde på forhånd måttet bestille nano-sim fra Talkmore, da jeg hadde mini-sim fra før av. Jeg for min del fatter og begriper ikke hvorfor sim-kortene må bli mindre og mindre når telefonene blir større og større? At man måtte innføre mini-sim i sin tid skjønner man, telefonene ble såpass små etterhvert at det ikke var mulig å få plass til de første sim-kortene som kom på markedet. De var jo på størrelse med et kredittkort. Men poenget med micro- og nano-sim skjønner jeg rett og slett ikke. Det hadde jo vært utrolig mye lettere å gå fra telefon til telefon hvis alle brukte den samme simkort-størrelsen. Men nano-sim var ihvertfall på plass i telefonen. Litt snodig at Samsung hadde valgt å ikke tilby muligheten til å installere et ekstra minnekort i Samsung Galaxy Alpha. Det var jo ikke akkurat noen billigtelefon.

Men jeg regnet med at til mitt bruk ville internminnet på 32 gb holde i lange baner. På min gamle telefon hadde jeg som sagt bare 1,5 gb internminne og et minnekort på 8 gb i tillegg. I motsetning til min gamle mobil som bare hadde enkjerneprosessor på 1 ghz, har Samsung Galaxy Alpha 8 prosessorer. Alle er riktignok ikke like raske, det er 4 stk på 1,8 ghz og 4 stk på 1,3 ghz. Merkelig at de ikke valgte 8 stk på 1,8 ghz, men det har vel noe med pris å gjøre. Men jeg opplevde Samsung Galaxy Alpha’en som veldig rask og fin i forhold til min gamle mobil. Det er også mye mer ram i denne telefonen, 2 gb mot 768 mb i min gamle. Så det er ikke så rart at denne telefonen opplevdes som mye raskere. Men det var mildt sagt en liten overgang fra Android 2.3.5 til 4.4.4. Men den skulle også være bedre på strømsparing enn hva eldre verjsoner av Android var. For ikke å snakke om nyere versjon av Bluetooth.

Men det hjalp ikke stort med raskere prosessor, mer ram, mer internminne og nyere Android når telefonen hadde ekstremt dårlig signalmottak. Etter å ha googlet litt rundt akkurat dette problemet, så er det visst ikke noe ukjent fenomen på Samsung Galaxy Alpha, Samsung sin første telefon med metallramme. Er det metallramma som er skyld i signalproblemene mon tro? I løpet av 4-5 timer her hjemme en fredag kveld var jeg uten signal i 37% av tiden. Det er jo rett og slett helt makaløst! Jeg vil gå til det skritt å si at telefonen var ubrukelig! Med min gamle opplever jeg bare å være uten signal på steder som det faktisk er ekstremt dårlig dekning, det kan være enkelte steder på Hvaler og ikke minst når man er inne i bygg med mye metall i konstruksjonen. Peugeot på Iseveien er et slikt sted. Men jeg har aldri hatt noe problem med å miste signalene fullstendig her hjemme i leiligheten før. At det er svake signaler pga all betongen, det skjønner man. Og hvis jeg sitter inne på kontoret (innerst i leiligheten) så kan en samtale oppleves som litt hakkete.

Men å være helt uten signaler i 37% av tiden en kveld er rett og slett uaktuelt. I tillegg hadde jeg store problemer med min gamle Nokia BT-600 handsfree. Jeg fikk parret den med den nye telefonen, men den datt ut i ett sett. Der var derfor helt umulig å prøve å ringe med den. Jeg klarte faktisk aldri å ha kontakt med min handsfree en eneste gang når jeg prøvde å ringe. Det kan selvfølgelig være fordi det er en eldre utgave av Bluetooth på min handsfree, men skulle da tro at de klarte å snakke sammen allikevel? Det så derimot ut til å fungere bedre i bilen, det er sikkert en nyere versjon av Bluetooth der. Men jeg prøvde aldri å ringe fra bilen. Men det er vel ikke vanskelig å skjønne at denne telefonen ble sendt i retur veldig fort? Jeg hentet telefonen på posten på fredag og allerede lørdag formiddag var den sendt i retur til Lefdal. Jeg antar at jeg var uheldig og fikk en mandagstelefon og at Samsung Galaxy Alpha er så dårlig som mitt eksemplar viste seg å være.

Deretter var det bare å komme seg en tur til Clas Ohlson og kjøpe et simkort-adapter slik at jeg kunne bruke mitt bitte lille nano-sim i min gamle HTC Desire HD. Det vil si et adapter som er på størrelse med en mini-sim som man legger nano-sim oppi. Men simkortet sitter ikke fast på noen måte, så det var mildt sagt litt knot å få satt simkortet inn i telefonen. For at jeg i det hele tatt skulle ha noen sjanse til å få satt inn i simkortet uten at nano-sim’en datt ut av adapteret, måtte jeg holde telefonen opp-ned for å få det til. Men allikevel var det ganske mye styr. Men når man først har fått stappa det på plass, så fungerer det jo fint. Men man må være ekstra obs når man skal ta det ut igjen, for ikke å miste simkortet. Jeg har også et adapter fra nano-sim til micro-sim, så uansett om jeg skulle kjøpe meg en telefon som krever mini-, micro- eller nano-sim, så burde jeg være sikret! For å slippe dette adapterstyret, kan man selvfølgelig bare bestille et nytt simkort fra Talkmore (de tar 49 kr per simkort), men det var greit å få telefonen opp å gå med en gang, uten å måtte vente i fler dager på et nytt simkort.

Så inntil videre er jeg tilbake til min gamle HTC Desire HD som har rundet fire år og «still going strong». Ihvertfall signalmessig i forhold til Samsung Galaxy Alpha’en!