Mens jeg hadde bilen på verksted for å bytte frontrute hos Peugeot (Sarpsborg Bilsenter) på Iseveien hadde jeg en Peugeot Bipper som lånebil. Jeg hadde hatt denne sprekken i frontruta i omlag 1,5 år før jeg ble «tvunget» til å gjøre noe med det etter at bilen ikke gikk igjennom EU-kontrollen. Greit å få et «spark i ræva» og gjøre noe med det, sprekken hadde ikke plaget meg nevneverdig må jeg innrømme. Og i grunn veldig genialt at jeg fikk en Peugeot Bipper som lånebil. Siden den dukket opp på det norske markedet tidligere i år, har jeg vært nysgjerrig på hvordan denne bilen er. Den er mindre og ikke minst billigere enn en Peugeot Partner som jeg har. Og jeg var derfor nysgjerrig på om det var «nok» for min del. Jeg er ikke veldig avhengig av den ekstra lasteplassen man får med Peugeot Partner.
Men det jeg var mest spent på var hvor god plass det var på førerplass. Og der må jeg si at jeg fikk meg en ganske stor skuffelse. Den var utrolig trang, jeg satt med knea i midtkonsollen/dashbordet og lurte på hvordan jeg skulle klare å få det litt mer behagelig. Akkurat som å sitte ombord i et fly med andre ord. Hadde det ikke vært for de ganske strenge norske reglene for hvor stort lasterommet må være for å få bilen godkjent med grønne skilter, hadde det nok vært romsligere her. For det hadde ikke vært så veldig mange centimeterne om å gjøre for å få det litt mer behagelig. Men føretsetet stod så langt bak som det var mulig å få det. Men foruten det, synes jeg i grunn det var en ganske snerten bil og gikk ganske greit til å bare være en 1,3 liters diesel under panseret.
Jeg må også innrømme at jeg synes at dekoren på demobilen var ganske kul. Nå ville den naturlig nok ikke sett slik ut hvis man kjøpte bilen riktignok. Men en ting som var litt uvant med bilen, var at jeg følte den litt mindre «direkte» i styringen enn min Peugeot Partner og ikke minst at den drev og maste på at jeg skulle gire i ett sett. Hvis bilen mente at jeg kunne spare diesel men samtidig ha nok turtall for å dra bilen fremover, så ville den at jeg skulle gire. Og det skjedde veldig mye tidligere enn hva som jeg følte var naturlig. Selv om man sparer diesel og dermed miljøet ved å bruke et annet gir med lavere turtall, så er det vel ikke som «musikk i mine hører» å høre motoren slite på et så lavt turtall. Men sammenlignet med å kjøre på det giret jeg vanligvis ville valgt, var det diesel å spare.
Men det er ganske naturlig at for å kunne tilby denne bilen til fra 147.500 kroner inkludert merverdiavgift, så har man måttet spare litt her og der. Til sammenligning starter Peugeot Partner på 189.800 kroner. Men bilen fremstår på ingen måte som ribbet på noen måte. Og hadde det ikke vært for at jeg kunne tenke meg noen få centimeter mer plass til beina, så kunne dette godt ha vært min neste bil! Men med norske (strenge) krav til hvor stort lasterommet må være, så er denne bilen helt uaktuell for min del. Men det var artig å få seg en ganske lang runde med denne bilen. Jeg var en tur til Vestvannet og bunkere ved Trøsken, Børtevann og Buersaga, Skjebergdal kirke, fikk se Locheed Martin C-130 Hercules sirkle lavt over Sarpsborg og en tur innom foreldrene mine før jeg kunne hente min Peugeot Partner med splitter ny frontrute! Hvis jeg velger å kjøpe min tredje «pungrotte» (varebil) neste gang, er det nok stor fare for at det blir en Peugeot Partner eller Citroen Berlingo denne gangen også. Men jeg har i tillegg sett litt på personbiler også, men det er ganske små sådanne, siden jeg ikke er interessert i å bruke så mye penger. Det er lenge siden jeg var interessert i å bruke masse penger på bil. Bil er primært et fremkomstmiddel som skal frakte meg fra A til B på en sikker, fornuftig og ganske økonomisk måte.
Siste kommentarer: