Tilbake til hverdagen og normalen

Nå er vi snart ved veis ende med den første uka etter at skolens sommerferie var over. Det vil si at man er tilbake til hverdagen og normalen igjen. Jeg er tilbake til min egen skiftplan med deltskift hver eneste dag og en masse skolekjøring! Og jeg må innrømme at jeg har sett frem til det. Og noe av årsaken til at jeg har sett frem til å komme tilbake til min egen skiftplan igjen, er fordi tidspunktet jeg starter om morgenen ikke varierer så mye fra dag til dag. Eller fra uke til uke, for den saks skyld. Men samtidig må jeg innrømme at det har i perioder vært utrolig deilig å kjøre midtskift i sommer, f.eks fra 11.30 til 19.30. Men det var et helvette å plutselig begynne i 5-tiden igjen på morgenkvisten etter å ha kjørt midtskift i to uker sammenhengnede. Så selv om det er deilig med midtskift, er det mer behagelig over tid at arbeidstiden ikke varierer så mye.

Det er rart å si det, men i starten av skolens sommerferie var det fryktelig uvant å kjøre et helt skift i strekk, jeg har vært vant til å ha en oppstykket hverdag hvor jeg kjører 2-4 timer før jeg har hatt en lengre pause før jeg avsluttet med den siste delen av skiftet. Da har jeg enten vært hjemme og spist og slappet av eller vært ute på tur for å ta bilder eller lignende. Denne uka har jeg hatt den uka som jeg synes er tøffest, nettopp fordi jeg begynner 5.15 tre dager på rad, 5.20 på torsdag og først i dag begynte jeg kl 6.50. Hadde jeg fått sovet som normalt natt til mandag, hadde ikke uka vært så værst. Men når man sover lite og dårlig, så blir det ekstra tøft. Derfor har det blitt til at jeg har måttet sove i pausene mine de to første dagene denne uka. I går benyttet jeg anledningen til å slappe av med en film.

Når jeg er tilbake til hverdagen og normalen igjen, betyr det også mye skolekjøring som sagt, og dermed kjører jeg omtrent ikke inn penger i det hele tatt. Da har jeg heller ikke behov for å levere oppgjør mer enn en gang i uka. I sommer har det til dels vært nødvendig å levere oppgjør to ganger i uka. En annen ting er at jeg har kjørt inn noe forferdelig mye mynt. Men det er ikke så rart når man kjører såpass mye Lisleby som jeg har gjort i sommer, der kommer det inn mynt i bøtter og spann! Det blir mildt sagt ganske tungt å dra på etterhvert. Det oppleves nok også som litt mer variert når jeg er tilbake til min egen skiftplan igjen. Selv om jeg har noen skift hvor jeg sitter og kjører veldig mye rute 353 Oredalen-Kongsten og rute 358 Lundheim-Kjølbergskogen. Men det føles ikke like ekstremt ut som å kjøre 8-9 runder til Lisleby etter hverandre.

Nå har jeg pause i skiftet mitt og skal på jobb igjen om en times tid. Jeg ser virkelig frem til å starte helgen kl 16.50 i ettermiddag! Det skal bli utrolig deilig å ha fri hele helgen, jeg skal ikke kjøre en eneste lørdag før neste sommer! Det er en utrolig deilig tanke! Med mindre jeg påtar meg å kjøre noe overtid da selvfølgelig.

På skolekjøringa jeg hadde i morges hadde jeg forøvrig en «artig» episode. Jeg kjører skolebuss på vei til Borge ungdomsskole og så videre til Nabbetorp når jeg får på ei dame som jeg mistenkte var på vei til å gå på feil buss. Jeg spør hvor hu skal, og hu skal til FRIS (Fredrikstad Internasjonale Skole som ligger i det gamle IJ-bygget i Nabbetorpveien), jeg prøver å forklare at jeg ikke skal dit og at hu har gått på feil buss. Men det viser seg at vedkommende ikke kan norsk eller engelsk, så da bare gir jeg opp og vinker henne inn i bussen. For selv om jeg ikke skulle helt bort til FRIS, kom hu ihvertfall ganske nærme når jeg svinger ned mot anlegget til Nettbuss ved Fredrikstadbrua.

Men etterhvert som jeg svinger inn til Borge ungdomsskole for å slippe av elever og kjører videre til Nabbetorp skole (kjører inn ved UnoX-stasjonen på Lundheim) begynner nok vedkommende å lure litt på om hu i det hele tatt kommer til å komme frem til FRIS i dag. Hvorpå jeg prøver å forklare på engelsk at hu kommer ganske nærme, men at hu neste gang nok bør vente på Glommaringen. Da vil hu komme fortere frem enn hu gjorde med skolebussen i dag. Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarte å gjøre meg forstått, men jeg slapp hu ihvertfall av når jeg skulle kjøre ned mot anlegget til Nettbuss og pekte i hvilken retning hu skulle gå. Forhåpentligvis går hu på Glommaringen i morgen og dermed tilbake til «normalen» hu også.

Hadde jeg ikke kunnet sluppet henne av i nærheten av FRIS i det hele tatt, måtte jeg selvfølgelig brukt mer tid på å forklare at hu hadde gått på feil buss i utgangspunktet. Men tenkte at jeg kunne få henne nærme nok at det ikke var nødvendig å bruke mer energi på det der og da. Jeg ønsker jo tross alt å få skoleelevene til skolen til tiden.

                              

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2015/08/21/tilbake-til-hverdagen-og-normalen/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.