I Erkebispegården ligger også Rustkammeret og hjemmefrontmuseet i Trondheim. Rustkammeret er et hærmuseum som vektlegger Trøndelags militære historie. I tillegg tar utstillingene for seg hjemmefrontens aktivitet i regionen under andre verdenskrig. Rustkammeret som begrep stammer fra middelalderens borger og slott. Det nåværende Rustkammeret i Trondheim kan føres tilbake til middelalderen i Erkebispegården. Rustkammeret var det rommet hvor blankvåpen, rustninger og etterhvert håndskytevåpen ble lagret og reparert. En vandring i utstillingen fører en tilbake til vikingetiden og leidangens hærstyrker, gjennom middelalderen og inn i unionen med Danmark. Det siste forsvar for et eget norsk rike på 1500-tallet kan med rette knyttes til Trøndelag og Steinvikholm festning. Hele denne utviklingen har fått sin naturlige plass i utstillingen.
I 2. etasje fortsetter historien etter 1814 med unionstid med Sverige og unionsoppløsningen i 1905. I Trøndelag som andre steder i landet var det utkommanderte styrker, men det kom ikke til åpen konflikt. Etter 1905 fortsatte opprustingen rettet mot Sverige, og festningsanlegg både i Stjørdal og Verdal ble bygget. Et av disse anleggene, Ingstadkleiven fort, skulle bli berømt under felttoget i 1940, men da under havnet Hegra festning. Det vises et diorama fra kampene på Hegra i 1940. Mye mer om utstillingen finner man på forsvaretsmuseer.no! Det som både jeg og andre som kom til Rustkammeret og hjemmefrontmuseet ble veldig positivt overrasket over, var at det var gratis inngang. Skal man inn i Nidarosdomen eller Erkebispegården så må man løse en billett på 80 kroner. Jeg hadde riktignok gledelig betalt 80 kroner for å sett Nidarosdomen innvendig, men det får bli neste gang.
Rustkammeret og hjemmefrontmuseet går over flere etasjer, og det er utrolig mye å se på, det er spesielt andre verdenskrig som er interessant for min del. I tillegg til utstillinger med våpen, uniformer, bilder og historikk fra de forskjellige periodene, er det også utstilt noen kanoner i museet. Spesielt interessant syntes jeg at utstillingen for Austrått fort var. Her ser man en modell av 28 cm SKC/34 trippelkanonen og et tverrsnitt av kanontårnet som jeg besøkte noen dager tidligere. Jeg fikk også tatt bilder av noen bilder fra byggingen av Austrått fort. Jeg vil også benytte anledningen til å gjengi informasjonen fra to av utstillingene i museet:
Kampene i Midt-Norge 9. april – 10. mai 1940
9. april: Den tyske krysseren «Admiral Hipper» går inn i Trondheimsfjorden sammen med fire jagere. Utover morgenen og formiddagen landsetter de 1200 mann. Sjefen for Distriktskommando Trøndelag (DKT), generalmajor Jacob Ager Laurantzon vedtok ikke å mobilisere styrkene i Trondheim. Laurantzon forlot byen og reiste til Nord-Trøndelag, hvor han mobiliserte avdelingene på Værnes og Rinnleiret. Oberst Erland Frisvold ble tilbake som DKTs representant i Trondheim. Etter å ha hørt Vidkun Quislings statskupp over radioen gir Laurantzon imidlertid stoppordre for all mobilisering i Nord-Trøndelag.
10. april: Værnes Flygeavdeling overgir seg til en tysk forhandlingsoffiser. Senere på dagen ankommer Artilleriregiment 3 Hegra festning og mobiliserer styrker fra hele dalføret. Mobilisering av styrker starter i Soknedal og Berkåk. I løpet av kort tid etablerte disse en hovedforsvarslinje mellom Bjørset og Berkåk.
11. april: 17 medlemmer av I.L. Brage i Trondheim samt frivillige fra bygda melder seg for den lille militære styrken som hadde underminert Lundamo bru.
12. april: Samtlige styrker i Nord-Trøndelag er samlet nordenfor og øsetenfor Steinkjer. I Sør-Trøndelag overtar oberst Houge som stedfortredende DK-sjef.
14. april: Verdalselv jernbanebru sprenges av norske styrker. Engelske tropper begynner landgang i Namsenfjorden. Samme dag kom styrken ved Lundamo bru i en trefning med en tysk avdeling. Den norske styrken trafkk seg etter noen timer tilbake sørover i Gauldalen.
16. april: Allierte styrker forlegges i Grong for å dekke den østlige delen av Nord-Trøndelag. Samme dag overtar oberst Getz kommandoen over styrkene i Midt-Norge etter generalmajor Laurantzon. Sørtrønderske kvinner setter i gang med innsamling av ull for å veve militært tøy. De samler inn 1,5 tonn i løpet av to dager.
19. april: Franske styrker går i land i Namsos. Samme dag melder Reuters Telegrambyrå i London at britiske styrker er gått i land i Namsos. I Sør-Trøndelag får en norsk styrke ordre om å sikre kommunikasjonslinjen Gauldal-Røros-Aursunden mot angrep nordfra. Ordren blir utført, men kapten Munthe, som er usikker på hvor tyskerne vil komme, splitter sin avdeling og sikrer også området mot angrep fra syd.
20. april: Namsos bombes av tyske fly. Store deler av byen legges øde. Tre sivile døde under bombingen. De militære tapene dreier seg om en norsk og en fransk soldat, samt åtte engelske soldater. Samme dag overtok 181. tyske infanteridivisjon kommandoen i Trondheimsområdet. Generalmajor Woytasch uttaler at han akter å ta Steinkjer.
21. april: Om natten landsettes tyske styrker på Inderøy. En tysk infanteribataljon passerte Åsen i tre-tiden samme natt. Denne styrken hadde Steinkjer som mål. Ved middagstider bombes Steinkjer av tyske fly. Over fire femdeler av byen legges i ruiner. Tyske og britiske styrker kommer i kamp med Vist utenfor Steinkjer. Tyske tropper ved Verdalsøra går om morgenen til angrep mot norske stillinger. Etter en skarp trefning trekker forsvarerne seg tilbake til Stiklestad og fortsetter om kvelden videre nordover.
22. april: Sunndalsøra, hvor styrkene fra Sør-Trøndelag hadde trukket seg tilbake, bombes av tyske fly i flere dager. Britiske og franske troppeforsterkninger kommer til Namsos. Ved Vist fortsetter de heftige angrepene mot de gjenstående britiske styrkene. Nye tyske tropper blir landsatt ved Steinkjer og britene må etterhvert trekke seg tilbake.
23. april: Sør-Hålogaland regiment forsterker styrkene i Nord-Trøndelag. Flere kamper i distriktet. Tyskerne stenger passasjen sørover. I Steinkjer tok tyskerne 80 engelske krigsfanger. Tyskerne etablerer seg i Steinkjer.
25. april: Tyske styrker fra Østlandet nærmer seg Sør-Trøndelag. Tyskerne er på vei fra Trondheim for å falle de norske styrkene i ryggen.
26. april: Det kommer til kamp mellom tyske og norske styrker ved Nåverdalen, ikke langt fra Ulsberg. Kampene fortsetter i tre dager til de norske styrkene gir opp og drar til Sunndalsøra.
27. april: Det polske skipet «Chobry» var blant dem som kom til Namsos med forsyninger, men måtte gå ut igjen straks. Det rakk å losse geværer, men ikke geværammunisjonen. Like etterpå bombet tyske fly kaia. De norske styrkene i Nåverdalen ved veien fra Tynset til Ulsberg holder stillingen mot nye tyske angrep. Utpå ettermiddagen blir angrepene innstilt. Lenger nord blir tyske avdelinger på vei sørover fra Trondheim oppholdt i trefninger ved Støren.
29. april: De allierte trekker seg tilbake til Namsos. Samme dag oppløses de norske styrkene i Sør-Trøndelag.
30. april: Det kommer til en trefning mellom tyske soldater og en mindre norsk gruppe ved Tomra i Selbu. Den norske styrken i Selbu etablerer et hovedforsvar ved Garberg bru. Brua ble sperret.
Mens den britiske evakueringen fra Åndalsnes kommer i gang, tar britiske tropper og norske artilleri om ettermiddagen opp kampen mot de fremrykkende tyske avdelinger på riksveien sør for Dombås. Det tyske fremstøtet blir oppholdt til de britiske og norske avdelinger får trukket seg ut av Dombås på vei til Åndalsnes.
2. mai: Den norske styrken, det frivillige jegerkompani, ved Garberg bru kommer i kamp med en tysk sykkelpatrulje. Senere på dagen kommer det til nye kamphandlinger med en annen tysk avdeling.
3. mai: Engelske og franske styrker forlater Namsos og drar hjem. De siste allierte styrker forlater byen ved 04.30-tiden. Evakueringen av de britiske og franske styrker fra Sør-Norge er dermed fullført. Sjefen for de norske styrker i Nord-Trøndelag innleder deretter forhandlinger med tyskerne om våpenstillstand. Om morgenen blir også kapitalusjonsdokumentet for de norske tropper i Møre og Romsdal undertegnet.
4. mai: Ved Garberg bru kom det til voldsomme kamphandlinger som vedvarte hele dagen. Ved kveldsleitet trakk de norske tropper seg tilbake til Tydal.
5. mai: Major Holtermann gir opp beleiringen av Hegra festning og overgir hele styrken til tyskerne på morgenkvisten. Mye mer om kampene ved Hegra festning her.
10. mai: Øverstkommanderende oberst Getz oppløser den norske brigade i Nord-Trøndelag. Brigaden mistet totalt 37 mann. 32 var såret og 13 tatt til fange. Med dette var kampene i Midt-Norge over.
Her er informasjonen som henger i utstillingen om Austrått fort:
Austrått fort Ørlandet
Austrått fort var en del av kystforsvaret i den tyske «Festung Norwegen» og skulle spesielt dekke adkomst til Trondheim. Denne enorme kanonen ble bygget i 1934 ved Kruppverket i Tyskland. Den stod først ombord på slagskipet «Gneisenau» som var med i overfallet på Norge i 1940, men skipet ble utsatt for alliert bombing og ble ødelagt på Havna i Kiel i februar 1942. De tre tårnbatteriene ble demontert og utplassert som kystfort, hvorav C-tårnet ble overført til Lundahaugen ved Ørland. Tårnet ble montert sommeren 1942 ved hjelp av tyske våpeneksperter og ca 350 serbiske krigsfanger. Av disse mistet ca 64 livet som følge av tortur og umenneskelig behandling. Kanontårnet (trippeltårnet) består av 3 parallelle 28 cm kanonrør som hver veier 55 tonn. Totalt veier konstruksjonen mer enn 600 tonn og går 5 plattformer (etasjer) ned under jorda. Kanonen har en rekkevidde på ca 42,6 km og vekten på pansergranaten er på 330 kg. Besetningen var på 117 mann. Etter krigen ble kanonen overtatt av Norske militære myndigheter (Sjøforsvaret/Kystartilleriet) og var operativ frem til 1970-årene. Austrått fort er i dag restaurert, og fremstår som et krigsminnemerke og en unik turistattraksjon da denne kanonen er eneste gjenstående i sitt slag.
Mye mer informasjon om Austrått fort her!
Det er veldig mye mer informasjon om Norge i krig og fred i løpet av årenes løp i Rustkammeret og hjemmefrontmuseet i Erkebispegården i Trondheim! Her har jeg bare gjengitt hva som står i to av utstillingene. Når man er i Trondheim er det uten tvil verdt å ta en tur innom dette museett! Museet selger også kystfortkartene til Erik Hårberg, hvis du kunne tenke deg et kart over de tyske fortene og installasjonene under andre verdenskrig i Norge! Når jeg var der hadde de bare kartet over Sør-Norge inne, men du kan få kjøpt alle tre kartene, Sør-Norge, Nord-Norge og Polarkysten, til prisne av to på krigsbunkeren.no! Jeg gjorde de som jobbet der oppmerksom på at det fantes totalt tre kart, og de skulle ta det opp med «sjefen», så det er mulig de har tatt inn de andre kartene nå.
Siste kommentarer: