«

»

mar 05 2016

Skriv ut Innlegg

Flytur fra helvete til Nice

Etter at tante og onkel måtte melde pass på grunn av sykdom, ble jeg spurt om det kunne være interessant å ta en ny tur til Nice i uke 7. Og det må være ren griseflaks at jeg hadde fått plassert en ferieuke av Nettbuss i nettopp uke 7, så da var det bare å hive seg rundt og se om man kunne finne noen flybilletter! Det var bare en knapp uke til avreise og jeg fant flybilletter til en fin pris via Travellink etter å ha brukt restplass som søkemotor. Travellink hadde satt sammen en flyreise fra Gardermoen til Nice med Brussel Airlines med en mellomlanding i Brussel den 13. februar. Hjemreisen ville være direkte med SAS den 20. februar. Avreise fra Gardermoen ville være klokken 12.15 og hjemreise kl 19.55. Spesielt når man bruker en tredjepart og setter sammen to enkeltreiser til en tur/retur-reise, må man holde tunga rett i munn for å få med innsjekket bagasje begge veier, noe jeg fikk til slutt hos Travellink for 1544 kroner til sammen.

Det vil si at jeg klarte å få flybilletter til noen hundrelapper mindre enn når jeg reiste til Nice i februar 2010, den gangen direktefly begge veier med Norwegian. Flybillettene ble booket og betalt og alt var i skjønneste orden, helt frem til jeg noen timer senere fikk reisedokumentene fra en tredjepart som heter Amadeus. Da hadde jeg plutselig ikke innsjekket bagasje på vei hjem med SAS lengre. Det kunne selvfølgelig legges til for 185 kroner, men jeg hadde bestilt og betalt for flybilletter som skulle være inkludert innsjekket bagasje begge veier. Det stod det også på bekreftelsen jeg fikk direkte fra Travellink rett etter at jeg hadde kjøpt flybillettene. Men jeg hadde også tatt noen skjermbilder av bestillingsprosessen for å være på den sikre siden. Siden innsjekket bagasje “kom og gikk” på returreisen med SAS i løpet av de timene jeg satt og sjekket prisene fra lørdag til søndag.

Jeg prøver meg på å sende avgårde en epost til Travellink med en pdf-fil som inneholdt bekreftelsen fra Travellink, reisedokumentene fra Amadeus og skjermbildene fra bestillingsprosessen. Og regnet med at dette ville være en smal sak å fikse. Men dagene gikk og jeg fikk ikke noe svar fra Travellink. Så da var det bare å stålsette seg og ringe dem isteden. Da var erfaringen med Travellink en helt annen, dette ble rettet opp i løpet av noen få minutter og jeg fikk tilsendt nye reisedokumenter hvor jeg fortsatt hadde “0 kolli” som innsjekket bagasje, men det hadde blitt lagt til en ekstra kolli, som om jeg hadde betalt 185 kroner ekstra for å få med meg en kolli hjem fra Nice. Samma for meg hvordan de løser det, det viktigste er at jeg får med meg kofferten hjem fra Nice, og at jeg ikke må betale blodpris for dette på flyplassen.

Så da var alt i skjønneste orden og det var bare å begynne å glede seg til å reise til Nice og oppleve en tidlig vår der nede! Jeg skulle for første gang ut og reise med en håndbagasje på maks 8 kilo, og siden min håndbagasjekoffert fra Lidl veier 4 kilo alene, var det på tide å finne seg en ny koffert. Skulle jeg ha en sjags til å få med meg noe særlig i kofferten i det hele tatt. Heldigvis tillater de aller fleste flyselskapene en liten bag i tillegg, f.eks en fotobagg, en pc-veske eller lignende. For min del er det cpap pustemaskinen som er den lille baggen ved siden av. Jeg ente opp med å kjøpe verdens letteste håndbagasjekoffert fra it luggage hos Clas Ohlson. Den utnytter målene til de aller fleste flyselskapene maksimalt, nemlig 55 x 40 x 20 cm. Det vil også si at den er godkjent hos Ryanair. Hos mange andre flyselskaper kan man ha med en håndbagasjekoffert som måler 55 x 40 x 23 cm. I tillegg veide denne håndbagasjekofferten bare 1,6 kilo! Det vil si at vektforskjellen på den nye og den gamle håndbagasjekofferten utgjorde hele min bærbare pc faktisk! Jeg hadde nemlig vurdert å droppe hele pc’en denne gangen, men etter at jeg kjøpte meg ny koffert, var den inne i “varmen” igjen. Eller i kofferten om du vil.

En annen ting som var nytt denne gangen, var at jeg skulle kjøre til Gardermoen selv, tidligere har jeg tatt Flybussekspressen hver eneste gang. Men etter nye rutiner får vi ikke reise med Flybussekspressen gratis lengre, selv om vi til syvende og sist er eid av de samme selskapet. Så istedenfor å bruke 310 kroner hver vei på Flybussekspressen, valgte jeg heller å fylle diesel på tanken og parkere bilen hos Dalen Parkering for 440 kroner. Det kostet meg like mye, men jeg hadde mulighet til å kjøre herfra mye senere enn om jeg skulle vært med Flybussekspressen. Hjemover ville jeg slippe å vente til klokken 00.40 på neste Flybussekspressen. Derfor ble det Partnerekspressen denne gangen!

Etter å ha pakket ned alt jeg trengte og litt til (som regel), jeg har som regel alltid med meg rene klær hjem igjen. Men jeg liker å være på den sikre siden, så da blir det litt ekstra skift når jeg skal ut og reise. Man kan jo være uheldig og trenger et ekstra skift. Håndbagasjekofferten ble med en nyinnkjøpt bagasjevekt (som man kan ha i kofferten) veid inn til 6,5 kilo og den innsjekkede kofferten ble veid inn til litt over 15 kilo. Jeg var derfor godt innenfor, den innsjekkede bagasjen kunne veie inntil 23 kilo både med Brussel Airlines og SAS. Da ville det være rom for å ha med seg noe i bagasjen hjemover, hvis man ønsket det. Og det blir det jo som regel alltid, ikke sant?

Turen inn til Gardermoen på lørdagen gikk bra, men det var et forferdelig føre herfra og ganske langt innover på E6. Det hadde kommet en del snø som gjorde det ganske glatt, og jeg lå ikke mer enn 90 km/t på E6, selv om det var både 100 og 110 km/t fartsgrenser innover. Bak meg lå det en annen bil som tydeligvis syntes at 90 km/t var i sakteste laget, så når vi nærmet oss Råde la han seg ut i venstre fil for å kjøre forbi meg, men det tok ikke mange sekundene før han la seg inn bak meg igjen. Han innså nok at det var en grunn til at jeg bare lå i 90 km/t. Og hvis det var forsvarlig å kjøre i 90 km/t i høyre fil, skal jeg love dere at det ikke var forsvarlig å kjøre i 90 km/t i venstre fil, der var det ikke noen oppkjørte spor i snøen. Men etterhvert som jeg kom meg lengre og lengre innover i retning Gardermoen, økte også farten, kjøreforholdene var mye bedre etterhvert. Men det er tross alt bedre å komme frem litt senere, enn å ikke komme frem i det hele tatt. Jeg hadde uansett beregnet meg ganske god tid. Jeg hadde aldri vært hos Dalen Parkering noen gang, så jeg kjørte på gps rett inn på plassen dems.

Så var det å henvende seg hos dem for å vite hvor man skulle parkere, jeg parkerte bilen på R3 og dro med meg bagasjen inn i bua til Dalen igjen, betalte for 8 dagers parkering og da var det bare å vente på neste buss som skulle frakte meg til Gardermoen. Og vel fremme i avgangshallen på Gardermoen var jeg mer enn 2 timer før min oppsatte flytid, så det var bare å ta det med ro. Jeg gikk litt rundt for å finne ut om det var noen mulighet til å sjekke inn på disse “boksene” de har på Gardermoen, men Brussel Airlines var ikke på noen av disse, så da var det bare å vente på manuell innsjekking i skranken som ville åpne 2 timer før. Det var ikke akkurat noe rush for å sjekke inn så tidlig, så jeg kom ganske raskt frem til en hyggelig dame i skranken. Hu fikk reisedokumentene mine og ble etterhvert også bedt om å sette kofferten opp på vekta. Men etter mye trykking frem og tilbake, halet tiden ut og hu skjønte rett og slett ingenting. Etterhvert fikk jeg vite at hu ikke klarte å finne meg i systemet dems, men at reisedokumentene mine så i orden ut. Hu måtte ta kontakt med en kollega for å sjekke hva dette skyldtes og jeg ble bedt om å ta tilbake kofferten min og stelle meg til siden for at hu skulle kunne sjekke ut dette.

Så da var det bare å gå litt til siden og vente så lenge. Det tok litt tid før jeg ble bedt om å komme frem til skranken igjen, og da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fantes i deres system, at jeg hadde hatt en booking men at den hadde blitt fjernet. Jeg fikk derfor beskjed om å ringe til Travellink og det telefonummeret som stod på reisedokumentene mine. Så da var det å dra med seg alle bagasjen igjen og komme meg bort til nærmeste sted jeg kunne ta en telefonsamtale til Travellink. Siden det var Travellink som hadde “fjernet” min booking på flyet til Brussel Airlines, så var det dem som måtte sette meg tilbake på flyet igjen for at jeg skulle få sjekke inn. Det var ihvertfall det jeg fikk beskjed om ved innsjekking. Men når jeg ringer til Travellink møter jeg bare en telefonsvarer om at kundeservice er stengt. Kundeservice hos Travellink er stengt i helga og alle røde dager. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått med meg dette når jeg ringte Travellink et par uker i forveien for å fikse den manglede innsjekkede bagasjen på hjemreisen. Så hva gjør man da liksom? Travellink som var mitt reiseselskap er umulig å få tak i og åpner ikke før på mandag, og det er veldig langt frem i tid når det er lørdag formiddag og det er under to timer til jeg skal fly til Nice.

Jeg henvender meg i innsjekkingen igjen og forteller at kundeservice hos Travellink er stengt og at jeg ikke har noen mulighet til å komme i kontakt med dem før på mandag. Da får jeg bare beskjed om at det ikke er noe hu kan gjøre, så lenge jeg ikke har noen booking i deres system. Mens jeg hadde gått litt rundt i avgangshallen for å se om noen av disse “boksene” kunne brukes, hadde jeg lagt merke til at det var en Brussel Airlines-skranke helt øverst i hallen. Så da tok jeg turen dit og stod i kø for å se om jeg kunne få noe hjelp der. Jeg viser frem reisedokumentene mine og forteller hva som hadde skjedd ved innsjekking og at jeg ikke kunne komme i kontakt med Travellink før på mandag. Og det var nettopp henne hu i innsjekkingen hadde vært i kontakt med tidligere, så hu kjente godt til saken. Da ble jeg fortalt at jeg hadde hatt en booking, men at Travellink hadde kansellert bookingen og at den hadde blitt refundert. Hu ville da at jeg skulle sjekke om turen hadde blitt refundert og jeg måtte derfor opp med den bærbare pc’en fra håndbagasjekofferten og koblet til både Travellink sine nettsider og min egen nettbank internett på mobilen. På Travellink sine sider så min reise ut som den skulle gjøre, ikke noe som var kansellert eller refundert. Jeg hadde heller ikke blitt kontaktet av Travellink om dette, noe som ville vært naturlig. Jeg sjekket også kontoen, og pengene for flybillettene hadde blitt betalt og jeg hadde ikke fått noen penger refundert.

Jeg tok derfor med meg pc’en tilbake til skranken til Brussel Airlines, men måtte vente litt da det var noen andre som fikk hjelp der og da. Hu jeg hadde snakket med tidligere hadde dessverre forsvunnet, og jeg måtte derfor forklare alt på nytt, denne gangen på engelsk, da han jeg nå snakket med ikke kunne norsk. Men det er forsåvidt ikke noe problem, det tar bare litt mer tid enn å gjøre det på norsk. Jeg viste han reisedokumentene mine, jeg viste reisen min på Travellink sine nettsider og jeg kunne fortelle at jeg ikke hadde fått noen penger refundert. Han ringer derfor til Brussel Airlines hovedkontor i Brussel for å se om de kan finne ut noe. De hevder at bookingen har blitt kansellert samme dag som den ble bestilt, det vil siden 24. januar. Det var overhodet ingenting de kunne gjøre, så lenge jeg ikke hadde noen booking på deres fly. Jeg kunne heller ikke kjøpe en ny billett, da flyet var fullt. Nå må jeg si at jeg begynte å bli rimelig frustrert, jeg hadde betalt for en flybillett, stod klar på Gardermoen for å reise, klokka begynte å gå fra meg og jeg hadde overhodet ingen mulighet til å komme med det flyet jeg hadde booket. Det merkelige med påstanden om at bookingen ble kansellert den samme dagen som flybilletten ble booket, virker merkelig når jeg fem dager senere den 29. januar får tilsendt nye reisedokumenter med oppdatert informasjon om innsjekket bagasje, og flyreisen er i orden.

Så da var det tilbake til pc’en for å sjekke på restplass og finn for å se om jeg kunne finne noen flybilletter ned til Nice den samme dagen. Og prisene på disse billettene var på mange tusen kroner. Jeg visste derfor ikke mine arme råd hva jeg skulle gjøre, til slutt må jeg bare konkludere med at slaget er tapt og at jeg ikke kommer meg nedover med Brussel Airlines. Et par-tre minutter før min oppsatte flytid klokken 12.15 ringer jeg ned til foreldrene mine som hadde dratt ned til Nice en uke i forveien for å forklare hva som har skjedd. Og jeg fikk til slutt tak i mamma, og hu skjønte med en gang at det var noe galt, de hadde ikke hørt noe som helst fra meg etter at jeg forlot Dalen parkering og nå var det bare et par minutter til jeg egentlig skulle ta av fra Gardermoen. Jeg hadde nå funnet meg en rolig krok helt i ytterkant av avgangshallen, for jeg hadde lyst til å være i mest mulig fred når jeg skulle ta denne telefonsamtalen. Jeg så for meg at det bare var å ta med meg koffertene og komme meg tilbake til Dalen parkering for å kjøre hjem igjen. Å betale mangfoldige tusen kroner for en billett for å komme meg ned til Nice, når jeg allerede hadde kjøpt og betalt for en flybillett, var ikke veldig aktuelt.

Må innrømme at det fortvilelsen tok overhånd når jeg satt på gulvet i en krok i avgangshallen på Gardermoen og skulle forklare mamma hva som hadde skjedd, jeg hadde forholdt meg ganske rolig i løpet av disse to timene jeg hadde jobbet med å prøve å løse dette gigantiske problemet, men når jeg satt der og realitetene veltet innover meg og jeg så for meg å bare måtte kjøre hjem igjen, så brast jeg ut i gråt og tårene trillet nedover kinnet. Det var utrolig vanskelig å prøve å føre en telefonsamtale, men jeg kom meg igjennom dette og kom meg sånn noenlunde til hektene igjen og innen dette hadde pappa kommet tilbake etter en gåtur. Jeg fikk snakket med han og fortalte kort hva som hadde skjedd, at jeg hadde sjekket på restplass og finn etter flybilletter og at det ville koste 3 til 4 tusen og oppover. Dagen etter hadde jeg sett en flybillett med British Airways for en tusenlapp. Men jeg ville også få en kost med å enten komme meg inn på et hotell i Oslo eller kjøre tur/retur Gardermoen en gang til. Jeg for min del var egentlig mest innstilt bare på å pakke sammen og komme meg hjem igjen. Jeg lurte veldig på hvor sur jeg ville være etter alt dette og måtte punge ute mange tusen kroner ekstra for å komme meg nedover. Ville jeg få noen glede av ferien? Var noen av tankene jeg hadde der jeg satt.

Men pappa ville at jeg skulle ta kontakt med SAS eller Lufthansa og forklare problemet og se om de kunne få meg nedover til Nice. Bruk opp mot 4.000 kroner og så løser vi ekstrautgiftene senere. Jeg fant derfor ei hyggelig dame i SAS-skranken og forklarte hva som hadde skjedd og hu begynte å lete etter ledige fly til Nice den samme dagen. Og man kan trygt si at det kostet flesk, Lufthansa via Frankfurt ville koste 3700-3800 kroner, men så viste det seg at det var uten innsjekket bagasje og at det  ville koste omlag 600 kroner ekstra. Og nå var det såpass kort tid igjen til Lufthansa-flyet skulle ta av klokken 13.10. Og siden hu fra SAS måtte legge til bagasje i tillegg, ville dette ta litt ekstra tid, så da trodde hu ikke at jeg ville rekke det. Hu ville derfor at jeg skulle sjekke med Swizz, som hadde en flyvning på ettermiddagen. Jeg la på telefonen med pappa og skulle da egentlig videre til Swizz, men så klarte dama fra SAS å få til en flybillett med Lufthansa med innsjekket bagasje, og jeg var veldig skeptisk til om jeg i det hele tatt skulle rekke å komme med dette flyet. Men SAS-dama mente at jeg skulle rekke det, hu skulle følge meg videre fikk jeg beskjed om.

Mens hu booka flybilletten min og skrev ut board pass, betalte med mitt kort osv, fikk jeg beskjed om å skrive epost-adressen og telefonnummeret mitt på en lapp, og jeg fikk skrevet en signatur på en lapp, fikk en kvittering, boarding pass og vi “fløy” bort til skranken for spesialbagasje. Jeg var utrolig usikker på om jeg i det hele tatt ville få med meg kofferten min ned til Nice, når det var så tett opptil den oppsatte flytiden, det var vel nettopp derfor hu fra SAS fikk sendt min koffert som spesialbagasje. Den nye flybilletten med Lufthansa med en mellomlanding i Frankfurt hadde nettopp kostet meg svimlende 4300 kroner i tillegg til de 1544 kronene jeg allerede hadde betalt for flybillettene tur/retur Nice! Nå var heldigvis ikke det noe problem å ordne dette der og da, men det er da ikke alle som har mulighet til å legge ut 4300 kroner ekstra når man er på vei ut på tur, man kan jo risikere og bruke opp hele feriebudsjettet før man i det hele tatt har kommet frem til reisemålet sitt. Nå skulle de allerede ha startet boarding eller ombordstigning som det heter på norsk, av flyet til Lufthansa som skulle til Frankfurt.

Så da var det bare å sette inn høygiret og komme seg avgårde til sikkerhetskontrollen så fort som overhodet mulig. Jeg begynte allerede i køen å ta av meg klokke, lommebok og tømme lommene mine for nøkler og diverse og legge dette i lommene på jakka mi. Beltet i buksa hadde jeg også allerede tatt av meg når jeg kom til sikkerhetskontrollen. Så var det å få den bærbare pc’en opp av håndbagasjekofferten og i en egen boks og prøver å komme seg igjennom dette så fort som overhodet mulig. Jeg var overhodet ikke sikker på om jeg ville kunne rekke å komme meg ombord i Lufthansa-flyet i det hele tatt. Heldigvis lyste metalldetektoren i sikkerhetskontrollen grønt, sånn at jeg ikke måtte igjennom en ekstra sjekk som ville koste meg dyrebare minutter. Jeg fikk den bærbare pc’en oppi håndbagasjekofferten i en fei, tatt på meg jakka og fikk med meg cpap-baggen og nesten løp videre for å komme meg til riktig gate. Jeg hadde ikke engang tatt meg tid til å ta på meg klokka eller beltet for den saks skyld. Her skulle det gå så fort som overhodet mulig fra sikkerhetskontrollen og bort til gate 42. Siden jeg ikke hadde klokka på armen og mobilen lå i ei lomme med glidelås i jakka mi, hadde jeg heller ikke oversikt over hvor mye klokka var.

Når jeg etterhvert kom meg frem til gate 42, stod det en haug med passasjerer og ventet der, de hadde visst ikke startet ombordstigningen enda, jeg puster lettet ut og innser at jeg har rukket flyet. Jeg sender en sms til mamma klokken 12.47: “Jeg kommer med Lufthansa via Frankfurt kl 13.10. Kommer tilbake med mer info”. Klokken 13.07 sender jeg følgende sms: “Sitter på flyet, alt i orden.” Når jeg blir spurt om når jeg lander i Nice, aner jeg ikke, så jeg sender denne sms’en kl 13.09: “Vet ikke enda, flyr fra Frankfurt kl 16.30. En gang mellom 17 og 18 forstod jeg. Men jeg sender meg info fra Frankfurt.” Det viste seg til slutt at Lufthansa-flyet som skulle flydd klokken 13.10 ikke fikk luft under vingene før klokken 13.40. Hadde jeg sett nærmere på reisedokumentet og kvitteringen jeg hadde fått fra SAS, hadde det stått at jeg kom til å lande i Nice klokken 17.55, men den hadde forsvunnet ned i håndbagasjekofferten med en gang, for at jeg ikke skulle miste den. Men når jeg landet i Frankfurt og kom meg til gate A07 for å ta flyet videre til Nice, spurte jeg i skranken om når flyet ville lande i Nice. Det er jo vanligvis ikke et tidspunkt som opplyses noe sted på de forskjellige tavlene på flyplassen. Det står heller ikke på boarding pass’et man får utdelt.

Jeg sender derfor sms til mamma klokken 15.53: “Da er jeg i Frankfurt og venter ved gate. Lander i Nice kl 17.55.” Klokka 16.12 satt jeg ombord i flyet og kunne endelig senke skuldrene og innse at jeg skulle klare å komme meg frem til Nice denne lørdagen allikevel, selv om det hadde kostet meg 4300 kroner ekstra! Klokken 16.18 sender jeg en sms hvor jeg forteller at jeg hadde kommet på at jeg hadde glemt igjen skrittelleren hjemme, men det var tross alt ikke det værste man kunne glemme igjen hjemme. Klokken 16.21 sender jeg en sms for å fortelle at jeg hadde sett min koffert på bagasjebåndet på vei inn i flyet. Jeg hadde vært veldig skeptisk til om kofferten min ville komme med flyet i det hele tatt, men det hadde den heldigvis gjort. Det hadde jo toppa det hele hvis kofferten min ikke kom med sammen med meg heller. Nå hadde jeg sikkert mest sannsynlig fått den dagen etter, men det blir alltid ekstra styr når sånt skjer, selv om jeg aldri har opplevd det selv enda. Heldigvis. Nå hadde jeg aldri opplevd at det var noen feil med flybilletten min før heller, men nå er jeg en erfaring rikere der. Og jeg må si at det er noe jeg håper at jeg aldri noensinne kommer til å oppleve igjen! En av tankene jeg hadde på Gardermoen mens jeg holdt på som værst med å prøve å finne en løsning på problemet var, “helvettes fly, det er mye bedre å kjøre bil.”

På begge Lufthansa-flya på vei fra Gardermoen til Nice via Frankfurt hadde jeg fått vindusplass, og på det første flyet, et Airbus A320-200 hadde jeg vært så ekstremt sliten at jeg klarte å duppe av litt på flyet nedover til Frankfurt. Jeg hadde sørget for å ha med meg min Apple iPod Touch for å ha litt musikk på ørene mens jeg flydde. Flyet fra Frankfurt til Nice var forøvrig et Airbus A319-100. Men her hadde jeg vært uheldig med vinduet og det var derfor ikke bare å legge hodet inntil veggen for å slappe av litt. På det første flyet havnet jeg ved siden av to menn som satt og spilte et golfspill på sin iPad, noe som jeg satt og fulgte litt med på også underveis. På det neste flyet havnet jeg ved siden av noen som det luktet vel stramt av. Det overraskende var at det var ei ung dame jeg hadde ved siden av meg, men det var mulig at det var typen på plassen bortenfor som det luktet stramt av.

Allerede når jeg kom til Dalen parkering måtte jeg egentlig på do en tur for å tisse, men siden jeg var alene hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra med meg alle bagasjen inn på toalettet, så jeg tenkte å utsette det til jeg kom til Gardermoen. Og når jeg kom til Gardermoen, så ville jeg helst få unna innsjekking og sikkerhetskontroll før jeg gikk på do og fikk meg noe å spise. Men alt dette fikk jeg jo aldri tid til, sånn som jeg stressa rundt i avgangshallen på Gardermoen. På flyet fra Gardermoen til Frankfurt fikk vi en sandwich som jeg må si smakte ekstremt godt, jeg var også ganske sulten, for ikke å snakke om det lille begeret jeg fikk med drikke. Jeg trengte noe “krutt” så jeg valgte Coca-Cola. Da fikk jeg både litt ekstra sukker og litt koffein. Det trengte jeg nå som jeg var så sliten og hadde fått i meg så lite mat og drikke. I Frankfurt var det bare å komme seg inn på nærmeste toalett ved første mulighet. På det neste flyet fikk jeg noe som så ut som et lite stykke eplekake og igjen et beger med Coca-Cola. Jeg hadde mulighet til å få øl eller vin hvis jeg ønsket det, men så lite mat og drikke som jeg hadde i kroppen der og da, syntes jeg ikke det var noe særlig smart. Jeg hadde heller ikke noe særlig lyst til å bli enda mer sliten og trøtt.

Når vi nærmet oss Nice og Middelhavet fikk vi beskjed av kapteinen at det var et eller annet på rullebanen i Nice og at det måtte undersøkes. Vi måtte derfor sirkle over Middelhavet en liten stund før vi kunne gå inn for landing. Jeg så minst ett fly til som sirklet over Middelhavet i påvente av å kunne lande i Nice. Vi skulle egentlig ha landet klokken 17.55, men var først nede på asfalten klokken 18.05. Ingen stor forsinkelse med andre ord. Men mens vi drev og sirklet rundt og litt “frem og tilbake” over kysten av Frankrike, benyttet jeg anledningen til å ta noen få bilder med iPod’en som var det jeg hadde lett tilgjengelig. Selv om dette er min tredje tur til Nice, er det bare andre gangen jeg flyr. Den første gangen jeg var i Nice sammen med foreldrene mine var i 1996, det var deres første tur også. Men den gangen kjørte vi bil nedover og hadde en overnatting underveis også. Det vil si at det faktisk er 20 års jubileum i år siden siden første gang vi var i Nice! Sist jeg var nede var for seks år siden i 2010, da fløy jeg tur/retur med Norwegian fra Gardermoen. Det er ikke noen tvil om at det er en utrolig enkel og kjapp måte å komme seg frem på. Å kjøre ned tar to-tre dager, men man er nede på 3 timer med et direktefly.

Etter å ha kommet ut av flyet var det bare å komme seg til bagasjebåndet og få med seg kofferten sin. Jeg hadde denne gangen valgt å bruke den knallgrønne kofferten som jeg kjøpte sist jeg var i Nice. Den inneholdt litt ekstra volum enn den jeg har pleid å bruke og veide i tillegg ca en kilo mindre. Den hadde ikke vært i bruk siden jeg fløy hjem fra Nice i 2010, så jeg ble litt skuffa når jeg så at den hadde fått seg en real smell på baksiden, hardplasten hadde sprukket opp og det hadde derfor gått hull på kofferten. Nå husker jeg riktignok ikke hvor mye jeg ga for denne kofferten for seks år siden, men jeg husker at jeg var ute etter å kjøpe en koffert jeg kunne bruke fremover, ikke bare en av billigste sort for å få med meg litt ekstra hjem fra Nice sist. Så da var det veldig skuffende at den gikk i stykker allerede på andre flytur. Jeg vet riktignok ikke om den fikk denne smellen fra Gardermoen til Frankfurt eller fra Frankfurt til Nice. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Nå kunne jeg vel forsåvidt ha klaget til Lufthansa og kanskje fått dekket dette, men var det noe jeg ikke tenkte på og/eller ville bruke tid på, så var det dette. Nå ville jeg bare få med meg bagasjen og møte “velkomstkomiteen” som stod og ventet i ankomsthallen i Nice!

Må si det var utrolig godt å ha kommet frem til Nice allikevel, faktisk en times tid tidligere enn opprinnelig planlagt, og få en klem av både mamma og pappa. Dette hadde mildt sagt vært en flytur fra helvete til Nice. Jeg håper at jeg aldri noensinne opplever noe sånt igjen. Å komme til Gardermoen for å sjekke inn, være klar for å reise ut på tur og så få beskjed om at du har ingen booking, du kommer ikke med flyet, det er forøvrig fullt, så du får ikke kjøpt noen ny billett heller. Og den store ekstrautgiften på 4300 kroner til en ny billett og ikke minst det utrolig stresset jeg hadde for å i det hele tatt komme meg ombord på Lufthansa-flyet nedover til Frankfurt! I tillegg kommer usikkerheten om kofferten min i det hele tatt kom med flyet nedover. Men nå kom både jeg og kofferten min frem til Nice heldigvis, selv om kofferten var litt “skadeskutt”.

På vei fra flyplassen i Nice til leiligheten i Les Hauts de Vaugrenier i Villeneuve-Loubet mellom Nice og Cannes tok vi også turen innom Geant, det lokale kjøpesenteret for å se om jeg kunne finne meg en skritteller. Ikke noen krise forsåvidt, men hvis de hadde hatt en kurant skritteller, hadde jeg gjerne kjøp det. Men de hadde bare slike aktivitetsbånd som man skal koble opp mot mobiltelefonen. Med et minstekrav som ikke ville fungere med den gamle Android-versjonen jeg har på min mobiltelefon. En mobiltelefon som runder fire år i disse dager faktisk. Men etter å ha snakket med mamma om skritteller på mobilen noen dager i forveien, var det muligheter der. Jeg kunne jo alltids bare laste ned en skritteller på mobilen og bruke den så lenge. Selv om jeg innbiller meg at dedikerte skrittellere er mer nøyaktige enn de man installerer på mobilen.

Vel fremme i Les Hauts des Vaugrenier fikk jeg trillet koffertene mine og parkert alt pikk-pakket i leiligheten jeg skulle ha denne gangen. Den var egentlig booket til de som måtte melde pass på grunn av sykdom, og siden jeg valgte å komme nedover istedenfor, så valgte pappa å beholde denne leiligheten. Da hadde jeg en egen leilighet med soverom, bad og alt for meg selv. Det vil si at det ikke ville være noen “kø” på badet om morgenen når man skal dusje i tur og orden. De to foregående turene jeg har vært Nice, har jeg sovet på sovesofaen i stua i leiligheten til foreldrene mine, og det har fungert veldig fint det. Men det er selvfølgelig enda bedre å ha et eget soverom. Må si at jeg så veldig frem til en god natts søvn etter alt dette stresset, maset, fortvilelsen og for ikke å snakke om all frustrasjonen! Men i leilighet 1013 var det bare å få parkert bagasjen og tatt med meg det jeg hadde med meg nedover til foreldrene mine (post og en mobiltelefon) og bli med videre opp til leilighet 1026 som er foreldrene mine sin.

Det ble veldig mye prat om alt som hadde skjedd denne dagen må jeg innrømme, og det var utrolig godt å få seg en øl og en pastis utover kvelden! For ikke å snakke om en matbit i magen, og denne kvelden stod sushi på menyen! Og det smakte mildt sagt helt himmelsk! Etter det lille jeg hadde fått spist på de to Lufthansa-flyene, hadde jeg bare kjøpt en sandwich på flyplassen i Nice, for å roe ned sulten litt. Det ble også en halvliter med Coca-Cola. Uten at jeg hadde noen store planer om å begynne å drikke Coca-Cola igjen fast. For jeg holder meg jo unna alt som heter koffein for tiden, det bare kødder sovinga for meg. Men etter alt dette styret og stresset trengte jeg litt ekstra “krutt”. Nå er riktignok ikke Coca-Cola så veldig “krutt” for mange, det finnes energidrikker som “kicker” mye mer enn dette, men for en som aldri drikker koffein, så er Coca-Cola mer enn nok.

Det  var ihvertfall ikke noen tvil om at jeg ikke hadde skyld i noe av dette, jeg hadde booket og betalt for en flybillett som enten Travellink eller Brussel Airlines hadde kansellert i ettertid. Så da stod jeg der uten mulighet til å komme i kontakt med Travellink og ble overlatt til meg selv å løse problemet. Løsningen på problemet ble en ny flybillett med Lufthansa til 4300 kroner for å i det hele tatt komme meg nedover til Nice. Så får man heller ta dette med Travellink i ettertid. Det er ikke noen tvil om at det er Travellink eller Brussel Airlines som er skyld i dette. På Gardermoen satt jeg igjen med en følelse av at feilen lå hos Brussel Airlines, selv om de påstod at Travellink hadde kansellert og fått refundert billetten. Hadde Travellink kansellert reisen, så hadde det vært naturlig at dette hadde kommet frem på min bestilling (på mine sider) og jeg hadde blitt kontaktet på et eller annet vis.

Jeg har avventet med å skrive om denne flyturen i håp om at jeg skulle få en avklaring på dette først. Tirsdagen etter at jeg kom ned til Nice ringte jeg nemlig til Travellink og forklarte hva som hadde skjedd. De syntes det var utrolig merkelig, at flyturen fra Gardermoen til Nice hadde blitt kansellert, men flyreisen fra Nice tilbake til Gardermoen med SAS fortsatt var i orden. Det hadde jeg også fått beskjed om når jeg var på Gardermoen når jeg skulle reise. Etter at Travellink hadde tittet igjennom systemene sine, så kunne de fortelle at Brussel Airlines stasjonert i Gøteborg hadde vært inne på bookingen og fjernet den fordi den så ut som en duplikat. Altså at det lå to like bookinger inne. Men det gjorde det tydeligvis ikke, så forsvant hele min booking. Og vips hadde jeg ingen flybillett fra Gardermoen til Nice via Brussel med Brussel Airlines. Travellink skulle sjekke opp dette nærmere og komme tilbake til meg. Allerede når jeg satt på Gardermoen sendte jeg avgårde en mail til Travellink, men jeg har jo erfart at det ikke er noen vits å sende mail til Travellink, man får jo “aldri” svar. Men jeg var mest ute etter bare å melde inn saken der og da og ikke minst få bekreftet at flybilletten min med SAS tilbake påfølgende lørdag var i orden. Noe den var, heldigvis. Jeg var redd for å måtte gå igjennom det samme styret en gang til. Da kunne turen mildt sagt ha blitt jævlig dyr etterhvert.

Når jeg kom hjem fra Nice ringte jeg Travellink igjen, men det hadde ikke skjedd noe særlig mer i saken, saken hadde bare blitt sendt videre. En uke senere ringer jeg igjen til Travellink og da får jeg beskjed om å sende inn en kopi av kvitteringen på mine merutgifter på mail. Sist onsdag får jeg en mail fra Travellink hvor de ber meg om å beskrive kort hva som skjedde når jeg skulle sjekke inn den 13. februar og sende inn en kopi av kvitteringen. Da må jeg innrømme at jeg ble litt frustrert, for jeg hadde sendt inn en kopi av kvitteringen på mandag. Snakker de ikke sammen i det hele tatt? Eller sjekker saksnummeret for å se om det har skjedd noe nytt siden sist? Mailen kom forøvrig fra den jeg hadde vært i kontakt med den første gangen når jeg ringte fra Nice. Dagen etter ringer jeg inn og det viser seg at mailen jeg hadde sendt inn med en kopi av kvitteringen fortsatt lå i deres “innboks” og hadde ikke blitt sendt videre til reklamasjonsavdelingen. Men det ble den ihvertfall gjort der og da. Og når jeg spør om hvor lang tid det kan ta, får jeg beskjed om at reklamasjonsavdelingen har en saksbehandlingstid på 30 dager.

Det var som å slå meg i trynet, jeg hadde allerede ventet i overkant av to uker, og så mener de at jeg skal vente ytterligere 30 dager? Da må jeg innrømme at jeg ble litt irritert og ga uttrykk for dette, men hu jeg snakket med lovte å purre på saken. Dagen etter, det vil si i går, fikk jeg faktisk en mail fra Travellink om at de kom til å tilbakebetale de 4300 kronene jeg hadde hatt i merutgifter på en ny flybillett til Nice den 13. februar. De måtte bare ha min kontoinformasjon for å få overfør dette. Det var mildt sagt veldig gode nyheter. Nå synes jeg ikke at det er noe annet enn rett og rimelig at de dekker de merutgiftene jeg har hatt med å kjøpe en ny flybillett, siden jeg ikke var skyld i dette og at det var enten Travellink eller Brussel Airlines som hadde driti seg ut. Jeg regner med at denne “regningen” blir sendt videre til Brussel Airlines og at det er de som må betale for denne brøleren. For meg spiller det egentlig ikke så stor rolle, for jeg får tilbake pengene mine. Men det betyr ihvertfall at Travellink er seriøse nok til at de ser sitt ansvar i dette og dekker mine utgifter. Om jeg kommer til å bruke Travellink igjen, det vet jeg ikke. Nå er det veldig praktisk å bruke en tredjepart når man setter sammen slike reiser som består av to enkeltreiser, men ellers er det nok å foretrekke å bestille direkte fra flyselskapene. Det mest frustrerende var det å ikke kunne komme i kontakt med Travellink på telefonen når man stod der på Gardermoen. Deres kundeservice er utrolig nok kun åpen i “kontortid” med en veldig oval lunsj midt på dagen. Stengt på lørdag, søndag og alle røde dager!

Jeg hadde egentlig planer om å skrive dette uavhengig om jeg hadde fått en løsning fra Travellink eller ei, men må si at det var veldig positivt å få den gode nyheten fra dem i går og kunne avslutte denne saken her og nå, og nå konsentrere meg om resten av turen og alle bildene jeg tok i Frankrike, Italia og Monaco!

Det er sikkert noe jeg har glemt, men denne “historien” ble jaggu lang nok som den er.

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2016/03/05/flytur-fra-helvete-til-nice/

Legg inn en kommentar