Etter Villefranche-sur-Mer og Eze gikk turen til sentrum av Nice. Denne gangen etter at det hadde blitt mørkt. Planen var å se litt på livet i byen og spise på Temple Bar. Turen gikk over Place Massena, det store torvet i sentrum av Nice. Jeg fikk tatt noen få bilder på Place Massena før sikkerhetsvaktene begynte å jage oss ut fra området. De startet med andre ord ganske tidlig med å rydde plassen før karnevalet skulle starte kl 21.00 på kvelden. Jeg ble derfor sendt i motsatt retning av hvor foreldrene mine hadde gått, når jeg prøvde å gå den andre veien, så var fikk jeg raskt beskjed om at jeg måtte fjerne meg og gå den andre veien. Så da var det bare å gjøre som man fikk beskjed om og bare ta en telefon. Men mamma hadde klart å komme etter meg, så det løste seg ganske enkelt. Jeg hadde egentlig håpet å få tatt litt flere bilder i mørket før vi ble jaget bort, men sånn er det.
Siden vi var usikre på hvor mye folk det ville være på Temple Bar (som vi også besøkte for 6 år siden), tok vi turen dit for å reservere bord. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om å reservere bord til kl 20.30, «half past eight» som jeg sa, og la merke til at det ble notert 21:30 på en lapp, og det fikk vi korrigert ganske fort. Greit at man følger med! Men det aller viktigste var at jeg fikk lånt toalettet dems. Etter å ha vært fin i magen de første dagene i Frankrike, så hadde den slått seg litt vrang etter å ha fått litt annen kost enn den var vant til. Derfor ble det toalettbesøk oftere enn normalt.
Deretter gikk vi en tur opp i byen for å titte litt på livet. Det var i grunn ganske stille og rolig i sentrum enda, men det ville nok bli mye mer liv når klokka nærmet seg karnevaltid! Vi hadde på forhånd bestemt oss for å droppe å gå inn på selve karnevalet denne gangen. Jeg har opplevd det to ganger hittil, både i dagslys og på kvelden, og det ble ikke prioritert denne gangen. Men jeg kunne nok godt tenke meg å se det igjen ved en senere anledning, da det er ganske mye å ta bilder av. I tillegg spilles det ganske mye musikk, naturlig nok. Men hva de sier over høyttalerne, må jeg si at jeg ikke forstår et kvekk av.
Det er som den islandske serien «Innesperret» som jeg har begynt å se på, hadde det ikke vært for teksten så hadde jeg ikke skjønt bæret. Det er riktignok noen ord her og der som er norske og som jeg forstår, men jeg hadde nok ikke klart å skjønne sammenhengen i det hele tatt, hadde det ikke vært for tekstingen. Under et karneval er det derimot ikke noen teksting, så da forstår man rett og slett ikke bæret av hva som blir sagt. Temaet for for karnevalet i Nice i år må ha vært media på en eller annen måte, for på reklameplakatene var det ihvertfall en person med kamera, notisblokk og det hele, noe som ihvertfall jeg tolket på den måten.
Vi fikk også med oss torvet med fontenen og «slottet» i mørket. «Slottet» var mye mer interessant å ta bilder av i mørket enn det hadde vært i dagslys noen dager tidligere. Et populært fotomotiv tydeligvis, for det var veldig mange som tok bilder av det og ikke minst fikk tatt bilde av seg med «slottet» i bakgrunnen. Etter en liten rusletur i sentrum av Nice, var vi tilbake til Temple Bar igjen, og her så man helt tydelig at det overhodet ikke var noen vits å reservere bord. Det var bare ett av bordene inne og ett av bordene ute som var opptatt. Det var ikke noe særlig med folk på de andre restaurantene i gata heller. Men man skal ikke se bort fra at det vil være mange som vil ha seg en matbit etter at karnevalet er over på kvelden. Etter å ha studert menyen en stund, valgte vi alle å bestille den samme retten. Må innrømme at jeg ikke husker helt hva den het, men det var ihvertfall en «spesialhamburger» hvor man ble spurt om man ville ha den gjennomstekt, medium eller blodig. Vi alle valgte medium og regnet ikke med at det ville ta så lang tid før maten kom, med tanke på hvor få gjester det var i restauranten.
Og det gjorde den heller ikke, men først hadde Pelforth Brune kommet på bordet. Jeg tok ikke noe bilde av denne burgeren, det burde jeg kanskje ha gjort, for dette var uten tvil noe utenom det vanlige. Det var ikke så lett å skjønne nøyaktig hva burgeren bestod av, men det viste seg å være lever og en eller annen biff av noe slag. Veldig glad for at jeg valgte dette, for dette var en helt annen smaksopplevelse enn jeg hadde regnet med! Og for ikke å snakke om så mørt kjøttet var! Temple Bar skuffet med andre ord ikke denne gangen heller! Leser fra mitt forrige besøk på Temple Bar at vi hadde valgt forskjellige ting sist, entrecote, and og indrefilet. Selv om det ikke var så mye folk på Temple Bar sist vi var der heller, så det smekk fullt innen vi var ferdige. Vi dro nok ut for å spise litt tidligere enn det fanskmennene gjør. Men den gangen var det ikke karneval den kvelden heller. Mens vi var på Temple Bar denne tirsdag kvelden, valgte de å pakke sammen uteserveringen og kokken endte opp med å sitte og se på fotballkamp på tv’en som henger på veggen inne. Han kunne også fortelle at burgerretten vi hadde bestilt var en fransk spesialitet og at den var veldig populær.
Etter at vi hadde spist ferdig på Temple Bar var det egentlig meningen at vi skulle gå en tur i sentrum av Nice og gamlebyen, men det ble ganske fort nedstemt av mamma og meg. Vi var ganske fornøyd med gåing for denne dagen, da det hadde blitt ganske mye gåing både i Villefranche-sur-Mer og Eze. Eze var jeg ikke forberedt på heller, den hadde kommet snikende inn fra sidelinjen. Men glad for at den turen ble sneket inn, for det var en veldig fin tur, opp til toppen av Eze Village for å se den botaniske hagen og ikke minst utsikten fra toppen av Eze Village som ligger 427 meter over havet! Denne dagen ble det ikke mindre enn 14.787 skritt!
Siste kommentarer: