Hjemreise med nesten tomt fly fra Nice

Etter å hatt en flytur fra helvete til Nice en uke tidligere, var jeg nok litt mer urolig enn normalt når jeg skulle reise hjemover fra Nice. Men jeg hadde dobbeltsjekket på forhånd at billetten hjem med SAS var i orden, og jeg hadde også mottatt meldinger fra SAS dagen før, så jeg burde egentlig ikke være så urolig. Men sånn blir det vel fort når man har hatt en så ekstremt dårlig erfaring nylig. Jeg møtte opp tidlig på flyplassen og fikk sjekket inn kofferten og ble spurt om jeg ville ha plass i midtgangen eller vindusplass, og jeg valgte vindusplass denne gangen også. Etter å ha prioritert midtgangen en stund, har jeg blitt mer og mer glad i vindusplass. Da slipper man å reise seg opp hvis noen andre skal ut av sitt sete og man har i  tillegg mulighet til å lene seg til veggen for å slappe av litt.

I sikkerhetskontrollen var det nesten ikke folk i det hele tatt, men det var en person foran meg. Jeg fikk av meg alt av metall og tatt pc’en ut av håndbagasjen og fikk sendt det igjennom scanneren og gikk igjennom metalldetektoren selv. Jeg fikk det ikke med meg, men ble fortalt i ettertid at det lyste visst rødt. Jeg hadde ingenting i lommene og hadde til og med tatt av hettegenseren som har en glidelås av metall selvfølgelig. Så da var det kroppsvisitering neste for å se om jeg kunne ha skjult et eller annet. Men de fant selvfølgelig ingenting og jeg ble vinket videre. Personen foran meg måtte igjennom en narkotikatest, men det slapp jeg unna. Da var det bare å trille videre med håndbagasjekofferten igjennom taxfree-butikkene og til min gate.

Siden jeg hadde møtt opp mer enn to timer før, ble det litt tid å vente ved gate. Jeg benyttet derfor anledningen til å kjøpe meg noe å spise og noe å drikke. I tillegg tok jeg en titt i bladkiosken om det kunne være noe interessant å lese på der. Men jeg fant i grunn ikke noe som var interessant nok til å kjøpe. Men fikk slått ihjel litt tid idèt jeg stod og lette etter noe å lese på da. Det var veldig mye på fransk selvfølgelig, men de hadde også en egen avdeling med lesestoff på engelsk. Jeg skjønner jo enkelt og greit ikke en dritt av fransk, så det måtte ha vært noe på engelsk isåfall. Etter lenge og vel så nærmer deg seg ombordstigning, og jeg syntes det var veldig lite folk ved gate. Det pleier jo å være en hel haug med folk som venter på å komme ombord i flyet.

Vi ble forøvrig sendt avgårde med buss til der flyet fra SAS stod parkert. Og jeg hadde fått en plass langt bak i flyet. Og jeg skjønte jo etterhvert tegninga at det ikke kom til å bli så veldig mange passasjerer ombord i dette Boing 737-700 direkte fra Nice til Gardermoen. Etter å ha telt frem til bare ca 30 passasjerer etter at ombordstigningen var ferdig, viste det seg at det var ca 110 ledige seter ombord i flyet. Det var med andre ord ikke trangt om plassen. På den raden jeg satt på, var det overhodet ingen andre, og jeg kunne velge å sitte hvor jeg selv ønsket å sitte, blant de tre setene jeg hadde til rådighet. Men jeg liker meg best ved vinduet, så jeg ble sittende der. Men armlenet mellom setene jeg opp etter at vi hadde fått tatt av fra Nice og beltesignalet ble slukket. Jeg sitter dog alltid med beltet på meg under hele flyreisen, med mindre jeg må ut av setet for å gå på do eller noe. Men det skjer ekstremt sjeldent.

Flybesetningen på denne flighten hadde ikke veldig mye å gjøre, når de bare måtte serve ca 30 passasjerer mot normalt 140. Jeg hørte på musikk under hele flyturen, og valgte denne gangen mine Denon AH-D321 hodetelefoner, istedenfor «pluggene» fra Apple. Lyden ble veldig mye bedre med disse, selv om man fortsatt hørte vedlig mye av flystøyen selvfølgelig. For å bli kvitt dem, måtte jeg nok hatt hodetelefoner med støyreduksjon og aller helst lukkede hodetelefoner vil jeg tro. Vel fremme på asfalten på Gardermoen tok det ikke lang tid før flyet var tømt og man kunne ta en titt i taxfree-butikken på Gardermoen. Jeg brukte litt tid her, da jeg ikke fant det jeg ville ha med en gang. Men etter å ha snakket med av de som jobbet der, så løste det seg veldig fort. Det viste seg at jeg på det tidspunktet stod  få meter unna det jeg var ute etter. Men jeg hadde bare lett i hyllene langs veggen, mens det jeg var ute etter stod «midt ute på gulvet».

Innen jeg kom til bagasjebåndet var det bare en koffert igjen, og det var min koffert heldigvis. Det hadde vært litt kjedelig hvis jeg kom til bagasjebåndet og det enten ikke var noen kofferter igjen eller at det bare lå en koffert som ikke tilhørte meg. Men det er nok ikke så lett å ta feil koffert når min er knall grønn og i tillegg teipet ganske mye for å forsikre meg om at den ville overleve flyturen hjem etter at den hadde fått seg en skikkelig smell på vei fra Gardermoen til Nice en uke tidligere. Dalen parkering var utrolig raskt på plass for å hente meg alene, det var overhodet ingen andre på dette flyet som hadde parkert bilen på Dalen, så da fikk jeg en busstur alene i minibussen fra Dalen. I resepsjonen til Dalen parkering fikk jeg bilnøklene mine og vite hvor den stod parkert, den stod ikke på A3 som jeg hadde parkert den, men på A5. I mellomtiden har den nok stått parkert et eller annet sted lengre vekk, for det var ikke så vanskelig å se at bilen hadde blitt flyttet på underveis, for det var ikke like mange cm med snø på frontruta som på resten av bilen. Jeg fikk litt av en jobb med å skrape is og rydde bilen for snø. Jeg har jo bilen i varm garasje her hjemme, og i løpet av den korte tiden den står på jobben, er det aldri behov for å enten feie snø eller skrape is. Men jeg tok meg god tid og lot bilen stå på tomgang og sørge for at alt av dugg og slik var vekk før jeg begynte å kjøre.

På veien hjem tok jeg en tur innom en bensinstasjon for å kjøpe tre boller, det var utrolig godt med litt mat i magen! Ikke at det hadde gjort den store forskjellen, men det er ikke noen servering ombord hos SAS, slik som det var på Lufthansa på vei nedover til Nice. Jeg tok det pent hjemover, da det hadde kommet litt snø de siste dagene. Jeg ble også sendt ut på en omkjøringsvei da deler av ring 3 var stengt. Det var ved Brynsenteret at jeg kom tilbake til ring 3 igjen. Og herregud så glatt det var her, her hadde de tydeligvis ikke foretatt noe vintervedlikehold (salt eller sand), så det var rett og slett såpeglatt. Men jeg kom meg vel hjem og fikk bært begge koffertene mine opp til fjerde etasje i blokka. Og jeg var fornøyd med at alt hadde overlevd i kofferten min på vei hjem!

Med turen til Saint-Laurent-du-Var og hjemreisen ble det faktisk så mye som 10.602 skritt! Det blir da 80.067 skritt tilsammen iløpet av ferien!