Ny tur til Tangen fort

Jeg har lenge hatt lyst til å ta en ny tur til Tangen fort som ligger på Langesundtangen utenfor Langesund i Bamle, Telemark. I går tok jeg derfor turen over fjorden med Bastø V for aller første gang. Den Bastøferga hadde jeg bare hørt om hittil, ferga som man må opp i «salongen» uansett om man havner på øvre eller nedre dekk. Jeg for min del synes det er bedre å havne på øvre bildekk på en av de andre Bastøfergene og bare bli sittende i bilen. Etter ganske mange turer over fjorden de siste årene har jeg virkelig satt pris på Bastøferga og alle de mila jeg slipper å kjøre og ikke minst tiden jeg sparer. Jeg synes dog at Bastøferga begynner å bli ganske dyr. Man blir kanskje litt bortskjemt av gratis ferger i Sverige?

Det gikk ganske radig nedover E18, enda mer av nye E18 har blitt åpnet og man har derfor mulighet til å kjøre i 110 km/t på enda lengre av strekningen enn sist jeg var over fjorden. Bomstasjonene legger dog tett som haggel på E18, men det er ikke så mange kronene man blir belastet på AutoPASS-brikka for hver passering. Sist jeg var på Tangen fort blåste det noe inni helvette, for å si det forsiktig. Man merket ikke så mye til det når man inne i skogen hvor store deler av Tangen fort befinner seg riktignok. Men så fort man kommer ut av skogen helt syd på Langesundtangen for å se kanonkasemattene og kommandobunkeren, fikk man mildt sagt vind i seila. I går derimot var det bare 4-5 sekundmeter og nesten som vindstille å regne i forhold. Men man kan fortsatt si at det blåste ganske friskt, temperaturmessig. Det var ikke noe særlig mer enn 7 grader i går og det var bare takket være sola som varmet som gjorde turen til Tangen fort en utrolig fin tur i vårsola.

Jeg gikk direkte til kanonkasemattene og kommandobunkeren helt syd på Langesundtangen denne gangen, tenkte jeg heller kunne ta litt av bunkerne i skogen på vei tilbake. Jeg hadde dog ingen målsetning om å ta en like lang og omfattende tur rundt på Langesundtangen denne gangen, da jeg dekket dette veldig godt forrige gang jeg var på Tangen fort i juni 2014. Det var litt folk på toppen av kommandobunkeren og når jeg skulle ta bilder forfra av kommandobunkeren var det en guttunge som stod på toppen og titta ned og lurte fælt på hva jeg drev og tok bilder av. Jeg sa at jeg tok bilder av kommandobunkeren og spurte pent om han hadde mulighet til å gå litt tilbake, da han kom med på bildet. Og det gjorde han uten noen spørsmål, det tok jo ikke så lang tid før jeg hadde fått tatt de bildene jeg ville ta. Kommandobunkeren skal være av typen Regelbau R636, selv om det ikke akkurat er noen slående likhet ved første øyekast.

Foran kanonkasematten av type Regelbau R671, eller rettere sagt på betonggulvet foran kasematten satt det en familie og koste seg i sola når jeg kom. Jeg tok derfor bare ett bilde av denne kanonkasematten fra den andre siden. Jeg bestemte meg for å gå videre til den neste kanonkasematten og heller komme tilbake til den første for å ta fler bilder senere. Jeg tok også turen litt lengre nord på østsiden av Langesundtangen for å ta bilder av noen stillinger og ikke minst bunkeren for M76 lyskaster som ligger ute på fjellet der. Der er det også en gyllen mulighet til å ta noen fine bilder av Langøytangen fyr som ligger helt syd på Langøya, øst for Langesundtangen som Tangen fort befinner seg på.

Historikken til HKB 1/980 Langesund har jeg mye av sist jeg besøkte Tangen fort, men informasjonsskiltet til kanon 2 og 3 gikk meg tydeligvis hus forbi den gangen. Derfor vil jeg gjerne benytte anledningen til å gjengi det informasjonsskiltet denne gangen:

Tangen fort – Kanon 2 og 3

Her på sørspissen av Tangen sto det ved nedleggelsen av kystfortet 2 stk 10,5 cm kanoner ? kanon 2 og kanon 3. I dag er kanonene fjernet, men betongbunkerne (kasemattene) de sto i ligger fortsatt i terrenget.

1940 – 1945

Etter at de tyske okkupasjonsstyrkene hadde beslaglagt Langesundtangen, plasserte de ut 4 stk 10,5 cm kanoner av typen Schneider feltkanon M 1936. Dette var franskproduserte kanoner som ble tatt i bruk av den franske feltartilleriet i 1936/37. Etter den franske kapitulasjonen våren 1940 tok tyskerne en rekke slike kanoner som krigsbytte, og den tyske «Hærkystartilleriet» brukte dem flere steder i Norge.

Til å begynne med ble de fire kanonene plassert i midlertidige stillinger på ryggen sør for skogen på Tangen. Kanonene ble trukket fram med hest på de eksisterende veiene og stiene.

Stillingene var bygget slik at kanonene – plassert på frittstående «feltlavetter» – kunne skyte i en sektor på 120 grader. Etter hvert ble stillingene bygget ut mer permanent, med såkalte dreieskiver. Man kan fortsatt se spor etter 4-5 forskjellige standplasser.

I 1944 ble kanonene plassert på fastmonterte sokler (sokkelaffutasje). To av kanonene ble stående i åpne stillinger og kunne skyte sirkelen rundt (360 grader). Den ene ble plassert der kanon 1 senere stod, den andre sto på platået ved enden av hovedveien. De to øvrige kanonene ble satt inn i bunkere (kasematt), med en skuddsektor på ca 120 grader. Det er disse to bunkerne som står igjen i dag.

For å få fram materialer og utstyr til byggingen ble veiene på Tangen forbedret og det ble bygget ny vei på østsida. Kanonene og stillingene var intakte da de norske styrkene overtok fortet i mai 1945.

Etter krigen

De fire kanonene ble stående i stillingene fram til 1958/59, da kystfortet ble modernisert. Da ble de gamle kanonene solgt som skrap og erstatter med 3 stk tyske 10,5 cm kanoner (10,5 cm CM SK/C32) fra 1932. Dette var en kanontype som den tyske «Kriegsmarine» hadde brukt i stort antall til stasjonært luftvernskyts, og som etter krigen ble den vanligste kystartillerikanonen i Norge, med over 50 kanoner i bruk.

Kanonene som nå ble tatt i bruk på Tangen var under krigen montert ombord på panserskipene «Harald Haarfagre» og «Tordenskiold», senere var de i bruk på korvetter som drev fiskerioppsyn. To av kanonene ble satt inn i de eksisterende kasemattene, med såkalt åpent skipsskjold. (se illustrasjon)

Den opprinnelige standplassen for tyskernes kanon 2 ble nå ombygd til forlegningsbunker, og kanonene i kasematt fikk derfor betegnelse kanon 2 og kanon 3. (Kanon 1 er omtalt på egen plakat).

Ildledningssystemet for kanonene ble modernisert både i 1958/59 og senere, og det samme gjaldt for luftvernskytset, men kanon 2 og 3 ble stående i sine stillinger fram til nedleggelsen av Tangen fort. I dag er det mulig å se kanon 3 på Marinemuseet i Horten.

Noe jeg hadde sett på bilder, var en bunker for M76 lyskaster helt syd på Langesundtangen, nedenfor kanonkasemattene og kommandobunkeren. Med tanke på hvordan det blåste sist, hadde det vært uaktuelt å gå ned dit for å ta bilder. Men nå lette jeg etter en forholdsvis trygg måte å komme seg ned på, og det var ihvertfall et par steder man kunne gå ned. Men den tryggeste må nok sies å være fra kanon 2 og ned skråningen. Men før jeg gikk ned skråningen var det bare å få kameraet i ryggsekken slik at man hadde begge armene fri på vei ned. Det var greit å ta det pent, holde seg fast der det var mulighet for det og ta et skritt av gangen. Å skli i grusen og fly på snørra ned skråningen var ikke spesielt fristende.

Selv om bunkeren for M76 lyskaster nede mot vannet var helt identisk med den som ligger øst på Langesundtangen (tvers over for Langøytangen fyr), var det selvfølgelig veldig interessant å få tatt bilder av denne. Både fordi man ønsker å se så mye som mulig av Tangen fort, men også fordi jeg  da hadde mulighet til å få tatt bilder av denne bunkeren for M76 lyskaster med kommandobunkeren og kanonkasemattene til kanon 2 og 3 i bakgrunn. For ikke å snakke om muligheten til å ta bilder av kommandobunkeren og kanonkasemattene fra «sjøen». Hittil hadde jeg primært brukt vidvinkel, men nå var det på tide å bytte objektiv for å få litt mer tele. Mens jeg var helt syd på Langesundtangen var også Fjordline sin båt M/S Bergensfjord på vei ut fra Langesund! Den hadde ankommet Langesund mens jeg var på vei ut til Tangen fort litt tidligere på formiddagen.

Jeg benyttet også anledningen til å ta noen flere bilder av Langøytangen fyr fra en annen vinkel enn jeg fikk sist jeg var på Tangen fort. Det ble også noen bilder av det veldig spesielle fjellet du finner på Langøytangen. Utrolig fascinerende med alle disse «hullene» i fjellet! På vei opp skråningen igjen valgte jeg å ha kameraet fremme en liten stund for å ta noen bilder rett før jeg var helt oppe ved kanon 2, men så var det ned i ryggsekken igjen med kameraet. Hva var vel ikke mer perfekt enn å sette seg og ta en pause foran på kanonkasematten til kanon 2 når jeg var vel oppe fra «klatreturen» igjen? Må si det smakte utrolig godt med litt vann fra sekken mens jeg satt i sola og nøt utsikten ut over havet. Jeg tok også noen flere selfies foran kanon 2, den første selfien ble tatt foran kanon 3.

Jeg tok også turen opp på en av de gamle kanonstillingene oppe bak kanon 2, jeg kan ikke huske at jeg var oppå der sist og tok noen bilder. Jeg regner med at dette var en av de stillingene hvor de originale kanonene var montert på en dreieskive slik at det var mulig å skyte helt rundt i en sirkel på 360 grader. Men mye av betongen til denne stillingen er ødelagt i dag, men det er gøy å se restene av den. Etter å ha tatt noen bilder av informasjonsskiltene som omhandler Tangen fort (de om vegetasjonen på Langesundtangen var ikke så interessante) tok jeg turen tilbake igjennom skogen. Selv om jeg ikke hadde planer om å ta så mange «avstikkere» underveis, klarte ikke nysgjerrigheten min å dy seg etterhvert, så det ble en tur vestover nedover i skogen. Og da fikk jeg tatt bilder av flere ting som jeg ikke så forrige gang jeg var på Tangen fort. Flere bunkere og ikke minst løpegraver med nærforsvarstillinger vest på Langesundtangen. Helt frem til Hesteklova (brua over til Langesundtangen). Jeg var faktisk helt nede ved Hesteklova under brua, men tok meg ikke bryet med å gå opp skråningen for å ta noen bilder derfra. Det får eventuelt bli ved en senere anledning.

Turen opp igjen fra Hesteklova må jeg innrømme var slitsom. Turen ned til Hesteklova var enten flatmark eller nedoverbakke, det vil si at det var mest oppoverbakke på vei tilbake. Helt til slutt måtte jeg selvfølgelig ta noen bilder av brua over Hesteklova som er det første man møter når man skal besøke Tangen fort. Legg forøvrig merke til at det ikke er tillatt å parkere (med mindre du har handikapbevis i frontruta) helt fremme ved Hesteklova og porten inn til Tangen fort. Du må benytte deg av en av parkeringsplassene på veien, så det blir et lite stykke å gå før du kommer til Hesteklova og inngangen til Tangen fort.

Mer om Tangen fort:

Tangen fort (06.08.14)