Nasjonalbiblioteket og jernbanemuseet i Riga

Den siste dagen i Riga spiste jeg frokost og slappet av litt på hotellet før jeg pakket koffertene og sjekket ut fra hotellet kl 12. En av grunnene til at jeg hadde avbestilt leiligheten jeg først hadde booket, var at jeg hadde behov for bagasjeoppbevaring etter at jeg hadde sjekket ut fra hotellet. Forums hotel tilbød dette. Så de fikk lov til å oppbevare koffertene mine mens jeg tok en siste tur i Riga. Flyet hjem var ikke før kl 22.50 på kvelden, så jeg hadde masse av tid å boltre meg på en siste dag i Riga. Denne dagen gikk jeg over brua til Latvias nasjonalbibliotek, et mildt sagt ganske spesielt og iøyefallende bygg. Latvias nasjonalbibliotek ble grunnlagt i august 1919 etter at den uavhengige republikken Latvia ble etablert i 1918. Den nye bygningen som jeg har tatt en del bilder av er riktignok av litt nyere dato. Bygget ble offisielt åpnet den 29. august 2014.

Bygget har dermed blitt åpnet etter at jeg var i Riga sist. Litt komisk kanskje, men basert på en misforståelse på bakgrunn av turistkartet jeg fikk av drosjesjåføren fra flyplassen til hotellet når jeg først kom til Riga. På dette turistkartet er tegninger av de forskjellige severdighetene plassert inn på selve kartet. Og til venstre for det som viste seg å være Latvias nasjonalbibliotek, står det «RAILWAY HISTORY MUSEUM». Jeg har derfor helt frem til jeg kom ut til bygget trodd at dette var jernbanemuseet. Jeg har dog tenkt tanken at det var et utrolig merkelig (og høyt) bygg til å være et jernbanemuseum. Men samma det liksom, jeg tok det som god fisk. Jeg har jo også i ettertid sett at på en av informasjonsplakatene på panoramaplattformen i 17. etasje på vitenskapsakademiet står det jo vitterlig at det er Latvias nasjonalbibliotek og ikke et jernbanemuseum. Hvis jeg derimot hadde tatt en titt hva «33» betydde, hadde jeg selvfølgelig sett at det var Latvias nasjonalbibliotek. Men sånn kan det gå.

Jeg tok riktignok ikke turen inn i nasjonalbiblioteket, for meg var det stilig nok i seg selv utvendig. Så jeg tok en runde rundt bygget for å ta litt bilder. I ettertid hadde det kanskje vært interessant å tatt en tur inn også, men det kan jeg jo alltids gjøre neste gang jeg er i Riga. Noe jeg heller ikke la merke til når jeg tok bildene, er at det faktisk er en oppe på taket på nasjonalbiblioteket, bak og til høyre for navnet på bygget. Det la jeg først merke til når jeg skulle redigere bildene. Men det var nettopp jernbanemuseet i Riga som jeg var på vei til å besøke, og det var det som var mest interessant. Men må si at det var et veldig interessant bygg dette nasjonalbiblioteket. Bygget heter Gaismas pils og betyr Lysslottet. Bygningen er på over 40.000 kvadratmeter, har 13 etasjer hvorav de to øverste har panoramautsikt og kan brukes til kulturelle arrangementer og til utleie.

Latvias jernbanemuseum ligger rett bak nasjonalbiblioteket. Og det første du møter etter at du har kommet inn porten er et skilt hvor det står at man må gå inn og kjøpe en billett for å besøke museet. Det gjelder også alt som står utstilt utendørs. Jeg går derfor inn for å kjøpe en billett. Jeg visste at det skulle koste 3,50 euro. Men akkurat denne dagen var det visstnok nasjonal museumsdag, så da var adgang til museet gratis. Og det er jo ingenting som er bedre enn gratis. Men jeg fikk allikevel en billett/kvittering som det stod 0,0 euro på. Bare for å dokumentere at jeg hadde vært innom for å kjøpe en billett og dermed hadde adgang til jernbanemuseet. Museet ble etablert den 30. august 1994 og inneholder mer enn tusen enheter, dokumenter og bilder relatert til jernbanekommunikasjon, signalutstyr, verktøy, instrumenter, uniformer og skilt. Men det aller mest interessante for min del er det som står utendørs. Der står det en rekke lokomotiv, vogner og annet utstyr som ble benyttet på jernbanen i Latvia. Mesteparten fra tiden mens Latvia var okkupert av Russland og Sovjet.

Jeg prøvde å gå litt systematisk til verk med å ta bilder av informasjonsskiltene til de forskjellige lokomotivene/vognene også, slik at det er mulig å lese litt informasjon om de forskjellige sammen med bildene. Med unntak av de to første lokomotivene og vogna jeg tok bilder av, der kommer informasjonsskiltet etter bildene. På resten av bildeserien starter jeg med informasjonsskiltet og så bildene etterpå. I tillegg er det noen bilder som er ment mer som «oversikt» og for å vise miljøet blant jernbaneskinnene i jernbanemuseet. Må si det var utrolig mange spennende og ikke minst fargerike lokomotiv å se på. Jeg gikk mer eller mindre alene på området i starten, etterhvert dukket det opp en skoleklasse eller lignende som fikk en guidet tur av en av guidene. Alt står i utgangspunktet låst, men når man er på tur med en guide kan vedkommende låse opp slik at man kan ta en titt inne også. Men det var bare noen få steder jeg la merke til at de ble låst inn.

Siden jeg ikke var på en guidet tur, måtte jeg nøye meg med å ta bilder ute. Med unntak av ett damplokomotiv som står åpent hele tiden tror jeg. Det var et «Steam Locomotive L-0312» og L-klasse lokomotiver var et av de mer avanserte damplokomotivene bygget i det tidligere Sovjetunionen. Flere av denne typen damplokomotiver har blitt bevart i fungerende stand. Den første prototypen av denne lokomotivtypen ble produsert i Kolomna Locomotive Works (Russland) i 1945. Mer enn 4.200 L-klasse lokomotiver ble bygget i Kolomna, Brjansk og Lugansk fabrikkene. I Latvia var L-klasse lokomotiver i bruk fra 1962 til 1988, og enkelte ganger senere for å trekke turisttog. Det L-klasse lokomotivet med serienummer 0312 som står på jernbanemuseet ble bygget på Kolomna Locomotive Works i 1948. Lokomotivet ble først sendt til Roslawl depot (Western Railway), men har siden 1963 vært i drift på jernbanen i Baltikum, Daugavpils, Jelgava og Riga. L-0312 er en av de siste lokomotivene for bredsporet jernbane som har overlevd i Latvia og har stått utstilt på jernbanemuseet siden 2010.

Dette er ikke det eneste damplokomtivet som står utstilt, de har også et «Steam locomotive class 52 no. 036» som ble bygget ved Henschel & Sohn GmbH i Kassel, Tyskland i 1942. Byggenummeret på lokomotivet er 26954. I 1947 ble det tatt i bruk  USSR Ministry of Communication og tilpasset til 1524 mm jernbane. Det var operativt i deler av Rezekne, Riga og Jelgava. Det var først i 1990 at det ble tatt helt ut av bruk og har siden 1998 stått utstilt på jernbanemuseet. Produksjonen av 52-klasse lokomotivene ble startet i 1942 for militært bruk og produksjonen fortsatte helt til 1951 på fabrikker i Tyskland, Frankrike, Polen og Tsjekkia. Den første eksperimentelle modellen av «Kriegslokomotive» var produsert  den 12. september 1942. Totalt ble det bygget 6719 lokomotiver. Etter andre verdenskrig var opp til 2700 av disse lokomotivene i bruk i Sovjets territorium. 52-klasse lokomotivene ble brukt i Latvia mellom 1943 og 1985.

En lastevogn med påskriften «Deutsche Wehrmacht» fanget selvfølgelig oppmerksomheten min. Ellers er det en rekke elektriske lokomotiver utstilt, bygget i Latvia, Ukraina og Russland etter hva jeg kan skjønne. Du finner også et lokomotiv med snøplog som ble bygget i Russland i 1946, kran med plattform bygget i 1950 i Russland, bensindrevet lokomotiv bygget i 1950 i Russland, en dresin bygget i 1973 i Russland, en fangetransportvogn bygget tidlig på 1900-tallet i Russland og et lokomotiv for smalsporet jernbane med mulighet for passasjerer bak ser det ut som. Det var litt kort fortalt hva man finner i jernbanemuseet i Riga. I tillegg til utstillingen ute, bør man også ta en tur inn og se på alt de har utstilt der også. De har også en modelljernbane som de kjører (mot betaling) eller når de har guidede grupper. Når skoleklassen kom inn etter meg, fikk de en liten prøvetur med modelljernbanen.

Det henger også en masse informasjon, historie og bilder på veggene inne i museet. Historien til Latvias jernbane. Men dette er på latvisk, så det skjønner jeg fint lite av. I tekstform hadde det ikke vært noe problem å kjørt det igjennom en oversetter riktignok. De har også rekke instrumenter og utstyr til signalanlegg og noe som ser ut som et kontrollbord for jernbanen. Utrolig stilig og det ser uten tvil velbrukt ut. Men vær obs på at det er klistremerker som forteller deg å holde fingrene unna. Se, men ikke røre! Lengre inn i museet er det en bildeutstilling, men som ikke nødvendigvis har noe med jernbanen å gjøre. Men du finner også en «snøplog» til, et par jernbanevogner og ikke minst «deler av» et lokomotiv som er montert opp til den ene veggen. Her har man mulighet til å ta turen opp og inn i lokomotivet og sette seg ned i en av de to stolene om du vil. Jeg benyttet anledningen til å ta en del bilder av hvordan det så ut inne i lokomotivet. Disse ble med blitz da det var veldig dårlig lys inne i lokomotivet.

Til sist har de en utstilling som har fokus på jernbanestasjonen fra passasjerer, medarbeidere, telefoner og kommunikasjonsutstyr, kofferter og området mellom inngangsdøra og billettluka er innredet som en jernbaneplattform med en audiovisuell presentasjon av noe slag som jeg så at skoleklassen stod og lyttet til tidligere. Jeg tok et bilde av dette, men valgte å ta en nytt bilde etter at de hadde gått videre.

Hvis man har et lite snev av interesse for tog, kollektivtrafikk og historie generelt sett, vil jeg virkelig anbefale en tur til jernbanemuseet i Riga! Du finner det som sagt rett på baksiden av Latvias nasjonalbibliotek. DET  bygget er umulig å ikke legge merke til. I løpet av de dagene jeg var i Riga denne gangen, tok jeg vel bilder hver eneste dag som dette bygget kom med på en eller annen måte. Det skal visstnok også være et flymuseum like i nærheten, men dette har litt mer begrensede åpningstider. Jeg prøvde ikke å lokalisere dette museet. Etter å ha nesten gått skoa av meg i løpet av Riga-turen, var jeg ikke klar for så mye mer gåing enn nødvendig denne dagen. Jeg endte opp med å sette meg og ta en hvil utenfor Latvias nasjonalbibliotek og så på trafikken, menneskene og bussene som kjørte forbi.

Når jeg skulle til å gå tilbake over brua igjen, svingte 22-bussen (det er den ruta som går til og fra flyplassen) inn på busslomma ved nasjonalbiblioteket, og da var det veldig fristende å bare gå ombord på bussen og betale de 2 euroene det kostet for å komme seg tilbake til hotellet, nærmeste holdeplass heter Autoosta. Jeg tok så en tur innom Gallerija Centrs for å ta ut litt mer penger, slik at jeg hadde penger til drosja hjem. Jeg endte opp med å spise litt på Turkebab igjen før jeg tok en tur innom Double coffee, ikke den ved St.Peterskirken denne gangen, men nærmere hotellet. Denne er av litt nyere dato enn den ved St.Peterskirken har jeg forstått. Istedenfor «båser» er det her «old style» store lenestoler  og små runde bord.

Det var en utrolig mye mer intim og koselig sted. Her satt det noen få og pratet, en som satt og leste en bok og tok livet med ro. Jeg bestilte to Lacplesis og brukte tiden til å lese litt nyheter og kommunisere litt hjem til Norge. Genialt med gratis trådløst nett og bare ta livet med ro. Jeg hadde overhodet ikke planer om å gjøre noe særlig mer i Riga, da det etter all gåinga i de samme skoene hadde resultert i et par blemmer. Så det var ikke så veldig behagelig å gå lengre, ikke gikk det så veldig fort når jeg gikk heller. Derfor var det bare deilig å sitte og slappe av, nyte roen og ikke minst et par halvlitre med Lacplesis til den latterlige sum av 11 kroner halvliteren.

Jeg hadde lagt opp til at jeg burde ta drosje fra hotellet ca kl 20 på kvelden, jeg hadde også vurdert å kanskje ta bussen, da nærmeste holdeplass er veldig kort vei fra hotellet, men etter å ha sett hvor full denne 22-bussen var hele tiden, fristet det ikke noe særlig å dra på håndbagasjekofferten, den innsjekkede kofferten og cpap-kofferten i tillegg ombord på denne bussen. Jeg husker også at den var ganske full når vi tok bussen fra hotellet til flyplassen forrige gang jeg var i Riga. Men den gangen hadde jeg bare med meg en liten håndbagasjekoffert, da var det liksom ikke så mye står å få plass på bussen. Men med såpass mye mer bagasje ville det bli ganske mye styr. Derfor valgte jeg heller å betale de 15 euroene det koster å komme seg fra hotellet til flyplassen med drosje. Veldig behagelig må jeg si. Men etter å ha sittet på Double coffee en stund, valgte jeg å gå til hotellet og tok drosje ca kl 19.30. Jeg ville derfor ha enda bedre tid på flyplassen. Jeg måtte faktisk vente en stund på «bag drop» for å få sjekket inn kofferten.

Rett før «bag drop» åpnet så ble det brått en voldsom kø foran skranken til Ryanair. Kanskje ikke så rart når Ryanair hadde tre avganger i løpet av 20 minutter denne kvelden? Mitt fly til Moss lufthavn Rygge var det siste flyet av disse, det siste flyet totalt sett, forstod jeg. Når jeg etterhvert ble ropt opp og skulle gå til den ene skranken, så var det plutselig noen som snek seg inn foran meg, ikke spør meg hvor de kom fra. Jeg ble derfor stående halvveis på vei til skranken og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg valgte derfor å gå til den andre skranken når den var ledig. Men det resulterte i en masse spørsmål fra hu i skranken, lurte på om jeg i det hele tatt hadde stått i køen. Jeg prøvde etter beste evne å si noe, men det kom vel ikke akkurat veldig lett forståelig ut. Jeg klarte der og da ikke å få «jeg ble ropt opp men noen snek seg foran meg i køen» ut på engelsk. Men det ordnet seg og jeg fikk sendt avgårde kofferten min ca kl 20.50.

14 minutter senere var jeg igjennom sikkerhetskontrollen uten problemer. Jeg har begynt å ta av meg ting og tang i køen til sikkerhetskontrollen og legge dette i ei jakkelomme hvis jeg har på meg ei jakke eller rett og slett bare legge det i en av ytterlommene på håndbagasjekofferten. Jeg vil helst ikke ha noe liggende løst i en av disse boksene i det hele tatt. For det var vel på Rygge når jeg skulle fly til Malaga for fem år siden at en annen passasjer plutselig stod med både passet mitt og billetten i hånda. Så man må virkelig passe på for at slikt ikke skal komme på ville veier. Nå kan man jo også begynne å lure på hvordan andre får seg til å plukke opp ett pass og en billett som ligger under en vilt fremmed jakke. Noen er kanskje litt mer «tåkehuer» enn man burde være. Men hvis man sørger for å ha dette i en lukket lomme på jakka eller i en av ytterlommene på håndbagasjekofferten, skal det mye til at noen andre skulle ved et uhell klare å få i det.

Hjem skulle vi fly med EI-FIW et Boeing 737-800 levert i oktober 2015. Det hadde med andre ord ikke mange månedene på vingene enda. Det var egentlig meningen at vi skulle reist kl 22.50, men jeg var ikke ombord i flyet før kl 22.49 etter å ha stått nede på bakkenivå ganske lenge og ventet på at de skulle tømme for passasjerer og bagasje. Men vi taxet avgårde kl 23.04 og tok av kl 23.13. Men før vi kom så langt, var det en barnefamilie som satt tvers over for meg som fikk tilsnakk av en av flypersonalet. Når han tok runden for å sjekke om alle hadde tatt på seg sikkerhetsbeltet, viste det seg at ungen som mora hadde på magen ikke hadde på seg det ekstra sikkerhetsbeltet de hadde fått utdelt. De hadde store problemer med å få satt ungen i dette beltet uten at det ble en helvettes mye skrik og skrål. De prøvde hos faren, og fikk beskjed at de overhodet ikke kom til å fly en meter hvis ungen ikke var sikret i sikkerhetsbeltet. Det var av hensyn til alles sikkerhet. Tross alt. Men de klarte omsider å få stroppa fast ungen i beltet på magen til moren.

Jeg for min del hadde litt mindre problemer med sikkerhetsbeltet denne gangen, da jeg ikke hadde på meg genseren. Vi landet på Moss lufthavn Rygge kl 23.29 norsk tid og det er første gang jeg ikke har hørt fanfaren som Ryanair liker å spille av når de lander i rute og/eller før tiden.  Selv om vi var 23 minutter forsinket fra Riga, landet vi faktisk bare 4 minutter etter skjema. Pappa kom og hentet meg på flyplassen og jeg var hjemme kl 00.15 den natta. Dagen etter var det opp og hoppe og komme seg avgårde på jobb igjen. Jeg fikk litt mindre søvn enn ønskelig den natta, men vel vitende om at jeg hadde en fem timers pause etter å ha jobba et par timer. Jeg endte faktisk opp med å sove tre timer i denne pausa. Det kom godt med!

Den siste dagen i Riga ble det 10.862 skritt, tilsammen 68.871 skritt, det er et snitt på 13.774 skritt om dagen. Det gikk ikke med noe diesel på denne turen.

Mer om turen til Riga her:

Togtur til Jurmala utenfor Riga (20.06.16)
Den russisk-ortodokse katedralen, frihetsmonumentet, kattehuset, livsplassen og 17. mai i Riga (20.06.16)
Riga slott, tre brødre, svenskeporten, vitenskapsakademiet og panoramautsikt over Riga (19.06.16)
Ny tur til Riga (18.06.16)