«

»

sep 10 2016

Skriv ut Innlegg

Stevnsfort i Danmark

Dagen etter turen til LangelandsfortLangeland syd for Fyn i Danmark, tok jeg turen til et annet dansk fort fra den kalde krigen, nemlig Stevnsfort som ligger på Sjælland, Danmarks største øy. Det tok derfor bare litt over en time å kjøre til Stevnsfort. Mesteparten av Stevnsfort befinner seg under bakken i Stevns Klint mellom Rødvig og Højerup. Stevnsforts oppgave var å kontrollere den sydlige innseilingen til Øresund. Sammen med Langelandsfort skulle Stevnsfort hindre Warszawapaktens store flåtestyrke i Østersjøen i å få tilgang til verdenshavene. Stevnsfort ble bygget mellom 1952 og 1956 og var operativt frem til 2000. Inntil da var fortet og dets funksjoner en vel bevart hemmelighet. Jeg ankom Stevnsfort kl 14 og var klar for omvisning allerede kl 14.20. En offisiell omvisning er den eneste muligheten til å komme ned under bakken på Stevnsfort.

Men først litt informasjon om Stevnsfort fra en av informasjonsskiltene inne på fortet:

Stevnsfort

Den Kolde Krigs dybeste hemmelighed

I 1953-56 bygde det danske forsvar Stevnsfort på en halvø i den sydlige del af Øresund. Herfra kunne fortet overvåge al trafik gennem sundet og med sine kanoner, kunne fortet beskyde både fjendtlige skibe og anvendes mod en eventuel fjendtlig landgang i Faxe og Købe bugter. Fortet var en del af den danske marine og rummede også Sundets Marinedistrikt, som havde ansvaret for kontrollen med Øresund og som var en MATO-myndighed.

Stevnsfort blev på et meget sent tidspunkt bygget som et klassisk kanonfort. Fortet var bevæpnet med to tårne med hver to 15 cm kanoner, med en rækkevidde på 22 km hele horisonten rundt. Kanonerne stammede fra det tyske slagskib Gneisenau og var egentlig opstillet af tyskerne som en del af Atlantvolden i Danmark.  Fortet omfattede endvidere to luftskytsbatterier, udstyr til overvågning, en radiostation og en kaserne og havde en besætning på ca 400 mand. Endeligt blev der i 1980’erne bygget et luftforsvarsanlæg med HAWK-missiler på fortet.

Med sine 1,6 km gange hugget ud 18 meter nede i Stevns Klint, er fortet noget helt unikt for Danmark, idet det er landets eneste klippefæstning. Her var besætning relativt beskyttet mod et atomangreb og kunne overleve op til 3 måneder i fortet uden kontakt med omverdenen.

Indtil det blev lukket i 2000, var fortet og dets funktioner en velbevaret hemmelighed. Der var derfor stor interesse for at bevare stedet og åbne det for publikum, og siden 2008 har fortet været et populært monument over Den Kolde Krig som Koldkrigsmuseum Stevnsfort.

Farvandsovervågningen under Den Kolde Krig

Østersøens dørvogtere

Danmark har i kraft af sin strategiske placering altid overvåget trafikken gennem de danske stræder; for at opkræve skatter eller for at kunne modstå et angreb. Overvågningen af Store- og Lillebælt samt Øresund blev forstærket under Den Kolde Krig for at kunne kontrollere Warszawapagtens trafik i den vestlige Østersø og gennem de danske farvande. Hovedopgaven var at opdage en mulig indledning til en krig så tidligt som muligt og at advare NATO-parnere om, at en krise kunne være under opbygning. Det skete bla.a under Cuba-krisen i 1962, da man fra Danmark kunne følge Sovjetunionens udskibning af missiler til Cuba.

Den danske farvandsovervågning bestod af flere elementer og farvanderne blev inddelt i en række marinedistrikter, der havde ansvaret for for hver sit afsnit i tæt koordination med NATO-partnerne i Norge og Vesttyskland. Længst ude i Østersøen holdt Søværnets skibe og Flyvåbnets fly øje med Warszawapagtens skibe, mens der i de indre danske farvande blev opstillet et stort antal kystudkrigsstationer og radarer. Samtidig blev der opstillet elektroniske lytteposter, som kunne aflytte radiokommunikation, og der blev udlagt sonar- og lyttebøjer, der kunne aflytte hvad der skete under havets overflade.

I tilfælde af en krig ville de danske farvande blive spærret med søminer udlagt i store felter. Til at beskytte disse minefelter og til at sikre invasionstruede områder, byggede man samtidig to store søforter; Langelandsfort og Stevnsfort, som kunne overvåge og kontrollere al trafik gennom henholdsvis Storebælt og Øresund. Til lands ville Hærens enheder blive sat ind imod landsætningen af fjendtlige styrker. Intet kunne slippe uset gennem de danske farvande.

Farvandsovervågningen og kystforsvaret var en del af det samlede danske militære forsvar, som sammen med styrker fra de andre NATO-lande skulle forsvare landet mod angreb fra søen eller luften eller i form af en egentlig invasion af dansk territorium.

Hemsö fästning – Stevnsfort

En del af The International Cold War Initiative

I mere end 40 år delte den Kolde Krig lande og folk omkring Østersøen. De korte afstande og områdets strategiske betydning gjorde samtidig Østersøområdet til et af den Kolde Krigs “hotspots”, hvor en krise mellem Warszawapagten og NATO hurtigt kunne udvikle sig til en krig. I dag forsøger The International Cold War Initiative at brygge bro mellem de tidligere aktører i konflikten og at utbrede kendskabet til den Kolde Krigs historie.

The International Cold War Initiative

Den Kolde Krig påvirkede alle, der måtte leve med den evige krigstrussel og bidrage til de enorme ressourcer, som landene omkring Østersøen brugte på at forberede sig på en mulig krig. Øst-vest-konfliktens modsætninger var dog ikke kun en konflikt mellom stater; det var også en konflikt mellom ideologier og mellem borgere i de enkelte lande. Uanset hvilken side i øst-vest-konflikten man valgte at støtte, og uanset om man anerkendte krig eller ej, var konflikten noget alle måtte forholde sig til. Og det var en konflikt, som kunne udvikle sig til en global og altødelæggende atomkrig, hvis den løb løbsk.

Alle parter forberedte sig derfor bedst mulig på en krig. Som en del af forberedelserne blev der i alle landene omkring Østersøen bygget en lang række anlæg, som enten skulle andvendes som en del af en krig, eller som skulle beskytte landenes befolkninger mod konsekvenserne af en krig. Der blev brugt kolossale ressourcer på at bygge for eksempel kaserner, flyvepladser, depoter og kommandocentre, beskyttelsesrum og nødhospitaler. Mange af disse anlæg var hemmelige og har siden den Kolde Krigs afslutning ligget øde hen; ukendte for offentligheden.

The International Cold War Initiative har til formål at bevare af disse bygningsanlæg som monumenter over den Kolde Krig og at anvende bygningerne til at fortælle de historier, der knytter sig til perioden. Initiativet omfatter en lang række af bygningsanlæg, museer og personer i alle landene omkring Østersøen, og dets støtte af mange nationale og internationale myndigheder og institutioner.

Samarbejdet mellem Hemsö fästning og Koldkrigsmuseum Stevnsfort

Denne udstilling er èt af de første praktiske resultater af samarbejdet mellom museer indenfor International Cold War Initiative.

International Cold War Initiative vigtigste samarbejdspartner i Sverige er SMHA (Sveriges Militærhistoriske Arv), som blandt andet omfatter Hemsö fästning og en lang række andre militære museer og monumenter fra middeladeren til idag. I Danmark  èt af initiativets vigtigste samarbejdspartnere Koldkrigsmuseum Stevnsfort, som er et nyt, nationalt koldkrigsmuseum.

Gennem samarbejdet kan de to museer vise, hvordan man i det alliancefrie Sverige og i NATO-landet Danmark byggede atomsikrede anlæg, der kunne kontrollere skibstrafikken og virke som forsvar ved en invasion. Begge fortene er eksempler på den samme problemstilling; hvordan beskytter man sig bedst mod følgerne af en global krig, og hvordan kan man undgå krigen i første omgang.

Samarbejdet mellem de to museer blev indledt i 2010. Denne udstilling vises parallelt i de begge lande. På længere sigt vil flere museer blive inddraget; bl.a. Estonian War Museum med henblik på at vise, at Den Kolde Krig var en international konflikt, som berørte alle.

Jeg har tilsvarende infomasjon om Hemsö fästning og trusselbildet i Sverige i bildene nedenfor. Ytterligere informasjon fra wikipedia:

Stevnsfortet mellem Rødvig og Højerup er hugget ind i Stevns Klint. Dets opgave var at kontrollere den sydlige indsejling til Øresund. Sammen med Langelandsfortet skulle det hindre Warszawapagtens store flådekapacitet i Østersøen i at få adgang til verdenshavene – bl.a. ved at bevogte søminefelter mod minestrygning.

Fortet blev bygget under Den kolde krig i 1952-56, men blev nedlagt i 2000. 1. juli 2008 genåbnede stedet som Koldkrigsmuseum Stevnsfort under Østsjællands Museum. Koldkrigsmuseet blev dog først officielt indviet af Kronprins Frederik den 23. september 2008.

Stevnsfortet er som det eneste i Danmark bygget i klippegrund og befinder sig op til 18 m dybt nede i undergrunden, der på Stevns består af kalk.

Funktion

Hovedarmeringen bestod af 2 pansertårne med hver 2 stk. 150 mm kanoner, der havde været sidebatterier på det tyske slagskib Gneisenau fra 2. verdenskrig. De var oprindeligt opstillet på Fanø (Batteri Grådyb) af den tyske besættelsesmagt, for sammen med Tirpitz-stillingen ved Blåvand at beskytte indsejlingen til Esbjerg.

Kanonerne kunne række 23 km og dermed dække både hele Øresund og de to mulige landgangsstrande ved Faxe Bugt og Køge Bugt. Der var desuden opstillet et HAWK-batteri på området der, sammen med NIKE-batterier flere steder på Sjælland, i tilfælde af luftangreb skulle forsvare København. Disse luftværnsmissiler var således ikke opstillet for at beskytte Stevnsfortet og havde som sådan ikke noget med fortets virke at gøre. HAWK-batteriet (Eskadrille 541) blev i øvrigt først opstillet i 1984 og blev primært benyttet til uddannelse af personel til Luftværnsgruppen i Flyvevåbnet.

Den teknologiske udvikling gjorde efterhånden at kanonerne fik mindre betydning og disse blev i første omgang lagt i "mølpose" for senere at blive "støvet af" og benyttet til uddannelse af personel til Søværnet. Stevnsfortet havde dog fortsat en betydelig rolle som kommando- og radarstation og var desuden hovedkvarter for "Sundets Marinedistrikt".

Efter Berlinmurens fald i 1989 og efterfølgende Den kolde krigs afslutning, forsvandt den store fjende mod øst og Stevnsfortet mistede sin strategiske betydning. Kommandoen blev derfor nedlagt efteråret 2000.

Der står stadig en radarmast på området, men selve farvandsovervågningen foregår i dag fra Maritimt overvågningscenter Syd (MOCS) på Bornholm.

Det er blevet påstået, at efterretninger om sovjetisk sejlads med atommissiler til Cuba kom fra Stevnsfortet. Det er ikke rigtigt, da skibene ikke kom gennem Øresund, men Storebælt. Det var Hammerodde Fyr, Fyrskib Gedser Rev og Langelandsfortet der kom med oplysningen.

Funktion i dag

Den underjordiske del af Stevnsfortet bruges i dag som museum. Den overjordiske kaserne beliggende overfor er ombygget til et ungdomsfængsel, kaldet Stevnsfortets Skole, og bruges som sikret institution for unge varetægtsarrestanter og afsonere mellem 15-17 år.

Jeg har dog endret når Stevnsfort ble bygget fra 1950-53 til 1952-1956 som stemmer overens med den informasjonen som er tilgjengelig på Stevnsfort. Det samme med at rekkevidden på kanonene er 23 kilometer og ikke 33 kilometer.

Men da var det klart for omvisning på Stevnsfort, den eneste muligheten til å komme ned i det atomsikre anlegget 18 meter under bakken i Stevns Klint. Men først var det en runde oppe på landejorda hvor det blant annet var en del informasjon om HAWK-missilene som var plassert på Stevnsfort, det samme med tilhørende radaranlegg.

En annen ting som du også kun får oppleve hvis du betaler for å bli med på en offisiell omvisning, er en tur inn i en av de to dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanonene på Stevnsfort! Disse to kanonene var hovedskytset på Stevnsfort og hadde en rekkevidde på 23 kilometer. De to dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanonene stammer fra slagskipet Gneisenau som ble tatt ut av tysk tjeneste i 1942. Det er også verdt å nevne at to av de tre hovedskytset på Gneisenau, trippelløpede 28 cm SKC/34 havnet i Norge. Det aktre C-tårnet ble satt opp på Austrått fort i Trondheim og B-tårnet ble satt opp på Fjell festning i Bergen. Kanontårnet på Fjell festning eksisterer ikke lengre i dag dessverre, men kanontårnet på Austrått fort står der den dag i dag. Og jeg hadde gleden av å ha enn eksklusiv guidet runde  på Austrått fort i fjor sommer.

De to dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanonene på Stevnsfort er samme type kanon som står på Langelandsfort, men på Langelandsfort er de enkeltløpede. Fysisk mindre enn kanontårnet på Austrått fort, naturlig nok, men dette er mitt første møte med et dobbeltløpet 15 cm SKC/28 kanontårn. Og ekstra morro er det selvfølgelig å få tatt turen inn i selve kanonen. Her hadde de forøvrig valgt å male alt som tilhørte den venstre kanonen rødt, mens alt på høyre side var malt grønt. Disse to kanonene er produsert av Rheinmetall i Düsseldorf og den røde kanonen hadde serienummer 1013 og den grønne kanonen hadde serienummer 1015. Hvilke serienummer de to kanonene i det andre dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanontårnet har, vet jeg ikke. Da denne kanonen ikke er en del av omvisningen og ikke er mulig å komme inn i.

Ulempen med denne typen omvisninger (når man ikke er så heldig som jeg var på Austrått fort hvor jeg var alene med guiden) er at man får veldig dårlig tid til å ta bilder. Hvis jeg skulle brukt den tiden jeg normalt sett bruker når jeg tar bilder, så hadde jeg blitt fragått av den guidene turen ganske fort. Derfor blir det til at jeg må ta bilder i en fei, men jeg henger automatisk etter på grunn av dette. Blant annet fordi jeg prøver å ta litt bilder uten at jeg har med hele gjengen som er med på den guidene turen på bildene. Guiden la fort merke til at jeg ble hengende etter som sistemann, så før vi gikk inn Stevnsfortanlegget under bakken, ble vi enige om at jeg skulle være sist og at så fort guiden så at jeg var med, så var alle sammen på plass.

Hele den guidene turen er på ca 1,5 time og man går omkring 3 kilometer. Nede i fjellanlegget er det fuktig en del steder, så det kan være ganske glatt. Men noe som jeg hadde sett på bilder på forhånd, var de utrolige gangene nede i Stevns Klint som har blitt farget av alger igjennom alle årene. Det er utrolig fargerikt! Utrolig mye grønt og en del oransje! Jeg må si at det gjør seg utrolig godt på bilder! Anlegget under bakken på Stevnsfort er gedigent og var atomsikkert på den tiden. Og alle som var tilstede under bakken på Stevnsfort skulle kunne klare seg i tre måneder uten kontakt med omverden. Det sier litt om hvor mye forsyninger de til enhver tid hadde på plass på Stevnsfort.

Det var også utrolig gøy å se alle rommene med teknisk utstyr, overvåkingsutstyr og kommandosentralen under bakken! For å rekke å ta de bildene jeg ønsker å ta, blir det fort til at jeg fyrer av blitzen for å være på den sikre siden. Men jeg har sett bilder av kommandosentralen og alle overvåkingsskjermene tatt med bare tilstedeværede lys, og det ser utrolig stilig ut. Jeg for min del glemte rett og slett å ta et slikt bilde mens vi var på turen igjennom anlegget. Og det er etter dette at vi kommer til de utrolig fargerike algebefestede veggene igjennom fjellanlegget på Stevnsfort! Jeg tok en masse bilder av dette for å vise hvor utrolig stilig dette var. Her valgte jeg å ikke bruke blitzen for å få dybden i bildene og vise hvor lange gangene faktisk er nede under bakken på Stevnsfort.

Vi fikk selvfølgelig også se en av granatheisene til en av de dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanonene som står på bakkenivå. Det var også et lagerrom med en mengde granater. Legg også merke til at de forskjellige nummerert, og det finnes også gatenavn et av stedene. Til venstre er Ivar Huitfeltsgade som er i retning nødutgangen til havet og til høyre heter gata Olfert Fichergade. På vei til nødutgangen passerer vi også Artillerisentralen. Ved nødutgangen ut mot havet er det selvfølgelig et skyteskår for å kunne beskytte denne inngangen for inntrengen fra fienden. På vei tilbake tok jeg også bilder fra noen rom som ikke var en del av omvisningen, men som jeg syntes var interessante i seg selv. I utgangspunktet bek mørke, men det fikser jo blitzen lett. Så fikk vi en tur innom Artillerisentralen eller ildledningssentralen. Her kunne man styre og fyre av kanonene på Stevnsfort. Noe av utstyret fra disse rommene har dessverre blitt fjernet, men man ser tydelig på veggene at jeg har det hengt utstyrt tidligere som har blitt tatt ned.

Etter dette var det opp på bakkenivå igjen og omvisningen var dermed ved veis ende. Men da hadde jeg fortsatt en masse tid til å utforske alt på Stevnsfort som befant seg oppå bakken. Legg forøvrig merke til at Stevnsfort (og Langelandsfort, selv om jeg selv ikke så det når jeg var der, men jeg har sett det på bilder) har et “periskop” på toppen av nedgangen til fjellanlegget til Stevnsfort. I motsetning til tyske fort fra andre verdenskrig hvor kommandobunkeren og utkikksposten lå delvis over bakken, spesielt sistnevnte. Vi ble ikke vist rommet hvor man kunne se opp via dette periskopet fra fjellanlegget, men man ser tydelig periskopet på toppen av inngangen til fjellanlegget. Dermed kunne man stå trygt nede i fjellanlegget og speide ut over kysten fra Stevnsfort.

Etter å ha studert bildene mine fra når jeg var på vei opp fra fjellanlegget, passerte vi ildlederposten rett før vi kom ut av fjellanlegget. Jeg antar at hvis man da gikk inn panserdøra og opp den lille trappa, så ville man komme til periskopet og muligheten til å se ut fra anlegget over bakken. Jeg tok et bilde av denne gangen også på vei ned i fjellanlegget. Nå som jeg var på tur på egenhånd, var det bare å roe ned og bruke den tiden jeg hadde lyst til. Det ble derfor enda mer bilder av de to mobile luftvernkanonene og lyskasteren som stod like ved inngangen til fjellanlegget under bakken på Stevnsfort. Og en ny mulighet til å ta en masse bilder av den dobbeltløpede 15 cm SKC/28 kanonen selvfølgelig. Men denne gangen måtte jeg konsentrere meg å ta bilder av den fra utsiden. Ingen mulighet til å komme inn i den igjen dessverre. Legg også merke til den stilige kamuflasjen som er montert på kanontårnet. Ser nesten ut som et “teppe”, dette er rett og slett for å forhindre at lyset skulle reflekteres eller skinne i stålkonstruksjonen. Denne typen kamuflasje er det første gang jeg ser på en kanon.

Det ble også en masse bilder av HAWK-missilene på stedet. Tre av de opprinnelige HAWK-plassene står det fortsatt utstyr. Den ene hvor “teltet” er slått opp med en loader inni, den andre også med “teltet” slått opp med HAWK-missiler på en launcher inni og den tredje hvor “teltet” er nede med HAWK-missiler på en launcher i midten. Her ble det i grunn en masse bilder. Dette har jeg ikke tatt bilder av tidligere. Det er også en masse forskjellige typer radarer på Stevnsfort. På Stevnsfort har de også en slik enkeltløpet 15 cm SKC/28 kanon som utgjør hovedskytset på Langelandsfort. Men på Stevnsfort ble denne 15 cm SKC/28 kanonen brukt som lysgranatkanon. Den ble brukt til å skyte ut lysgranater for å lyse opp mål. Nesten litt artig at hovedskytset på Langelandsfort bare ble brukt som lysgranatkanon. Men selv om Langelandsfort bare hadde enkeltløpede 15 cm SKC/28 kanoner, hadde de derimot fire stykk av dem. De hadde med andre ord like mange kanoner som Stevnsfort, som hadde to stykk dobbeltløpede 15 cm SKC/28.

15 cm SKC/28 lysgranatkanonen på Stevnsfort er i likhet med kanonene på Langelandsfort produsert på Skodafabrikken for bruk på kystfort og har serienummer 1177. Man kan også her se den tyske ørnen stemplet inn i stålet bak på kanonen. Stålmerket til Skodafabrikken “bxb” er også stemplet inn i stålet. Det finnes også litt militære kjøretøyer og enda mer HAWK-missiler på området. Men jeg må si at det var utrolig gøy når jeg fant en PMV (pansret mannskapsvogn) i ytterkant av fortsområdet på Stevnsfort. Ingen tanks, men en pansret mannskapsvogn. Og den måtte jeg selvfølgelig inn i for å ta litt bilder. Førerplassen i PMV’en var det ikke en gang nødvendig å prøve å komme seg på plass i, det var det altfor trangt til. Men plassen ved siden av med mulighet til å stikke hodet opp og ut av luka på den pansrede mannskapsvogna måtte jeg selvfølgelig på plass i. Dette resulterte også i et par selfies selvfølgelig. Dette måtte jo foreviges.

Inne på Stevnsfort er det også plassert ut mobile enheter, som kommandopost, platoon kommandopost osv. Nå var det på tide å få seg noe å spise, så jeg tok turen ut til bilen som stod parkert utenfor området og hentet meg litt mat som jeg hadde kjøpt med på veien. I tillegg smakte det utrolig godt med sjokolademelk. Før jeg fortsatte utforskingen av resten av Stevnsfort. Inne i noen telt på området er det tilrettelagt for at barn kan leke litt, man kan prøve litt militærklær, pusse militærboots, prøve hjelmer og utforske litt våpen. Inne i et av teltene stod det også en “typhoon” som man kunne sveive på for å lage en flyalarm mener jeg at det er. Men jeg er ikke helt sikker på at det kalles en “typhoon”. Men det er det sikkert andre som vet mer om enn meg. Den måtte jeg selvfølgelig sveie i gang for å lage litt bråk. Man blir aldri for gammel for det, gjør man? Det var tett på lukketiden på Stevnsfort, så det var ikke noe særlig med folk igjen på fortet, så det var nok ikke så mange som la merke til dette.

Det begynte etterhert å nærme seg stengtetid kl 18 og på vei ut tok jeg litt bilder av NIKE-missilene som står utstilt på Stevnsfort. NIKE-missilene var aldri plassert på Stevnsfort, men de har blitt utstilt på Stevnsfort for å vise en del av missilene som stod i nærheten av Stevnsfort. På Stevnsfort har de både den mindre NIKE Ajax og den større NIKE Hercules. NIKE-missilene har vi nærmere bekjentskap med her hjemme, da det var et NIKE-batteri på Trøgstad fort i indre Østfold. På vei ut porten ble porten låst bak meg, og for å være på den sikre siden, spurte jeg om også parkeringsplassen kom til å bli låst, og det ville den i løpet av noen få minutter. Så da var det bare å få flytta bilen med en gang. Jeg plasserte den på gjesteparkeringen til den gamle kasernen til Stevnsfort, som i dag er en sikret instituasjon for unge i alderen 12 til 18 år.

Jeg tok meg en liten pause før jeg tok beina fatt for å komme ut til den andre hovedskytskanonen. Denne ligger utenfor inngjerdingen til Stevnsfort, så den kan man besøke uavhengig av åpningstiden til Stevnsfort. Men det er ikke mulig å titte inn i kanontårnet riktignok. Selv om dette er samme type dobbeltløpet 15 cm SKC/28 kanon som den inne på området, måtte jeg selvfølgelig ut og ta en titt på denne også. I motsetning til kanonen inne på området, var kamuflasjen fjernet fra denne kanonen og bare stålplatene var igjen. Dermed har man også mulighet til å se hvordan den dobbeltløpede kanonen ser ut uten kamuflasjen som er på kanonen inne på området til Stevnsfort. Like i nærheten av den sydligste av de to hovedskytskanonene på Stevnsfort står det også et informasjonsskilt med litt informasjon om fortet:

Stevnsfort uden for hegnet

Stevnsfort kan være svært at få øje på. Set fra havet og i tærrenet er der kun få ting, der afslører, at der under idyllen langs Stevns Klint ligger et atomsikret fort med 1,7 km lange, underjordiske gange.

Uden for hegnet står det sydlige af fortets to store kanontårne. Kanonerne kunne skyde 23 km – helt til den svenske kyst. Her kan du også se ventilationsskakter, der hører til den sydlige del av fortet, en helikopterlandingsplads og en skakt til det store radartårn, som kunne skydes op fra undergrunden.

Stevnsfort blev bygget i 1952-56, og blev løpende moderniseret med den nyeste teknologi, så man kunne overvåge farvandet og spærre for sejlads gennom Øresund. Stevnsfort var aktivt helt frem til 2000. Se det underjordiske fort på en guidet tur.

Jeg lette dog ikke etter enten helikopterlandingsplass eller sjakt til det store radartårnet som kunne heises opp fra grunnen. Det begynte å småregne litt og det var på tide å komme seg tilbake til bilen. Planen var å ha et stopp til på veien tilbake til København. I motsetning til når jeg var på Langelandsfort, hvor jeg bare hadde to timer til rådighet, hadde jeg mulighet til å bruke mye mer tid på Stevnsfort. Med unntak av den guidede turen ned under bakken i fjellanlegget i Stevns Klint, kunne jeg gå rundt som jeg ville. Totalt sett brukte jeg fem timer på Stevnsfort denne dagen, fire timer før de stengte for dagen og en time etterpå.

Må si at dette var et utrolig omfattende og ikke minst spennende fort å besøke! Men jeg vet av oversiktstegningen over hele Stevnsfort, både over og under bakken, at det var en deler av anlegget under bakken som vi ikke var en del av omvisningen, primært den sydligste delen. Når vi gikk mot nødutgangen til havet i Ivar Hitfeltsgade, fikk vi ikke se den delen som gikk til høyre i Olfert Fichersgade. Hva som faktisk befinner seg videre den veien vet jeg ikke, men det ser ut som flere rom og en kjempelang gang. Kanskje en annen nødutgang mot land?

Etter å ha sett litt igjennom bildene jeg tok nede i fjellanlegget og samsvarer dette med kartet over anlegget, er det granatheisen til kanonen inne på området som vi fikk se. Det vil si at granatheisen og garantert et lager for granater befinner seg i den delen som vi ikke fikk se. Men årsaken til at dette ikke er en del av den guidede omvisningen, er sikkert fordi det er mer eller mindre en gjentagelse av det vi allerede hadde sett i sammenheng med kanonen inne på området, det vil si kanonen som ligger lengst nord. Men den lange gangen som forsvinner ut i “intet” hadde vært interessant å vite hva var. Men det er mest nærliggende å tro at dette må være ytterligere en nødutgang. I tillegg til den nødutgangen mot havet som vi var ved, så ser det også ut til at det er en tilsvarende nødutgang mot havet  lengre nord.

I likhet med Langelandsfort, har også Stevnsfort åpent fra medio mars til ut oktober. Åpningstiden er fra kl 10 til 17, men den dagen jeg var på fortet hadde de åpent til kl 18. Jeg regner med at høysesongen har åpent til kl 18.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2016/09/10/stevnsfort-i-danmark/

Legg inn en kommentar