Ny tur til Torås fort

Jeg har lenge hatt lyst til å ta en ny tur til Torås fort på Tjøme, og lørdag for to uker siden ble det nettopp det. Jeg har også hatt lyst til å komme innenfor de låste dørene på Torås fort, men det har ikke blitt anledning for det enda. Kanskje anledningen byr seg senere. Det har vært arrangert «historisk vandring» på Torås fort flere ganger i år, da har man også hatt mulighet til å komme inn og se hvordan det ser ut på fortet. Men disse dagene er det så mange besøkende på Torås fort, at det blir helt håpløst å få tatt fornuftige bilder som kan legges ut. Derfor har jeg hatt en ny tur på Torås fort, denne gangen enda litt mer utenfor sesong enn mitt første forsøk til Torås fort. Selv om jeg hadde en real runde på Torås fort for 2,5 år siden, var det fortsatt noe jeg ikke hadde fått med meg.

Først litt informasjon om Torås fort fra wikipedia:

Torås fort er et nedlagt kystfort helt sør på Tjøme. Det ble påbegynt i 1939 som en del av Oslofjord festning, som ellers bestod av Mågerø fort, Bolærne fort og Rauøy fort. Fortet ble ikke ferdigstilt før den tyske okkupasjonen.

Torås ble overtatt og videreutviklet av den tyske okkupasjonsmakten, og anlegget sto ferdig i november 1941. Fortet var fra sommeren 1942 bestykket med 4 stk 15 cm Bofors L/50-kanoner. Bygningsmassen ved fortet ligger godt skjult i terrenget og er i stor grad plassert i naturlige kløfter.

Fortet ble etter krigen drevet av Kystartilleriet, som primært benyttet det til utdannelses- og kursvirksomhet. I 1999 ble fortet nedlagt og sikret. En av kanonene er demontert og står nå på Oscarsborg festning. De tre andre står fortsatt på Torås fort. To av dem er lukket, den siste (Kanon 1) er åpen, men gjerdet inn.

Det 400 dekar store anlegget er blitt lagt ut for salg til sivile formål.

Sist jeg var på Torås fort vurderte jeg det dithen at det var for risikabelt å «klatre» opp på kommandobunkeren. En ting er å komme opp, men man skal komme ned igjen også, ofte er det enda litt mer kranglete å komme seg ned igjen. Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta en ny vurdering for å eventuelt ta turen opp på kommandobunkeren. Når jeg stod nede og så opp på kommandobunkeren, lette jeg etter steder som det kunne være trygt å gå og la en slagplan på hvordan jeg skulle komme meg opp på tryggest mulig måte. Det er også litt armeringsjern på vei opp som man kan ta til hjelp for å komme seg opp. Jeg har jo tidligere sett at andre har kommet seg opp på kommandobunkeren, så det er ikke noen tvil om at det er mulig. Når jeg først hadde gjort en vurdering på hvor ferden opp burde gå, så var det i grunn en ganske enkel sak å komme seg opp.

Når jeg var på Torås fort sist tok jeg bare tatt bilder av kommandobunkeren med tele på avstand, som i grunn ga ganske gode bilder av kommandobunkeren. Men det er liksom noe annet å komme seg opp selv og ta det i nærmere øyesyn og ta bilder på nært hold. Og det er en utrolig fantastisk utsikt man har over Tjøme oppe fra kommandobunkeren på Torås fort!  Så hvis man tar sjansen på å ta turen opp, anbefales det på det sterkeste! Det som dog overrasket meg denne gangen på Torås fort, var at jeg var mutters alene på hele fortet. Jeg så eller hørte aldri noen andre inne på Torås fort i løpet av de timene jeg var på fortet. I grunn ganske merkelig, for det var jo ganske pent vær, det skyet riktignok mer over utover ettermiddagen. Men det gjorde det veldig mye lettere for meg å ta de bildene jeg ønsket. Sist var det enkelte steder en tålmodighetsprøve.

Når jeg først var oppe på kommandobunkeren på Torås fort, måtte jeg selvfølgelig også ta en selfie der oppe. Jeg klatret dog ikke opp på taket på den øverste utkikksposten på kommandobunkeren. Ned fra kommandobunkeren tok jeg den samme veien som jeg valgte opp, og det gikk også veldig greit. Armeringsjernene som stikker ut av betongen kommer godt med på vei ned også. Og for å være på den sikre siden er det tross alt bedre å sette seg ned, slik at veien ned til neste «trinn» blir så kort som mulig. Den beste og sikreste veien opp og ned fra kommandobunkeren går ikke i en rett linje, men man må gå litt «på kryss og tvers». Jeg tok også turen rundt på baksiden av kommandobunkeren, det er flere stillinger som det er verdt å få med seg der. Jeg mente også at jeg kunne komme til inngangen til kommandobunkeren den veien, men der husket jeg nok feil. Da må man ned den samme veien som man kom opp, nemlig via trappa. Og så gå inn på vestsiden av kommandobunkeren. Derfra er det en trapp opp til inngangen til kommandobunkeren. Men denne er selvfølgelig avlåst. Men av en eller annen grunn tok jeg ikke turen dit forrige gang.

Når man er oppe ved kommandobunkeren ser man også at det er noen stillinger på den neste «høyden» også, derfor fikk jeg tatt bilder av ytterligere flere stillinger på Torås fort. Det virker ikke som disse stillingene får den samme «omtanken» som resten av  Torås fort, her er det i ferd med å gro litt igjen. Deretter gikk selvfølgelig turen opp til den kanonstillingen som står høyest på Torås fort, nemlig kanon 2. Der står også den optiske telegrafen som var i bruk fra 1808 til 1814. Bunkeren man så kommer til i bakkant av kanonen og luftvernstillingen på toppen, ser det ut til at venneforeningen på Torås fort er i ferd med å åpne. Sist var døra sveist fast på gløtt og man kunne se betongen på baksiden. Nå står døra åpen og man er i ferd med å kutte seg igjennom betongen. De har dog ikke kommet så langt i dette arbeidet enda. Men jeg må si at det er utrolig gøy å se at de er i ferd med åpne enda mer av Torås fort.

Jeg gikk vel mer eller mindre bananas i antall bilder av kanon 2. Denne kanonen står lukket, men det er en liten luke i bakkant som står åpen, slik at man kan ta en titt inn til kanon 2 som er en av de fire 15 cm Bofors L/50 kanonene som var på Torås fort. Alle unntatt kanon 4 står fortsatt i sine stillinger på Torås fort. Kanon 4 har blitt demontert og står på Oscarsborg festning. Den stillingen er dermed tom og det er den kanonstillingen som er på samme «fjell» som kommandobunkeren. Må forøvrig si at jeg nesten ikke kunne hatt bedre vær når jeg var på Torås fort denne gangen. Sol fra skyfri blå himmel kan være en utfordring, for ikke å snakke om litt «kjedelig». Men her skyet det etterhvert mer og mer over og med solnedgang på gang i tillegg, var det ganske inspirerende å skape litt «bunkerkunst».

Deretter gikk turen til kanon 3, som er den kanonen som ligger lengst syd og ikke minst lavest i terrenget. Stativet til kamuflasjen er faktisk i bedre stand på kanon 3 enn det som er tilfellet på kanon 2. Men hadde det ikke vært en idè å kappet ned treet som står på venstre side i bakkant av kanon 3? Når jeg besøkte Torås fort sist var det ikke noen blader på treet, men nå var treet i full høstprakt. Forsåvidt fargerikt, men over tid vil jo dette treet ta fullstendig overhånd. Det ville vel også være mye mindre jobb å kutte det ned nå som det ikke har blitt så stort enda. Kanon 3 er også den eneste kanonen på Torås fort hvor det er veldig lettvint å gå rundt hele kanonen og ta bilder av kanonen forfra. I bakkant ser man kanon 2 til venstre, kanon 4 og kommandobunkeren på høyre side. Her er det ikke noen luke å ta en titt på kanon 3 i bakkant som på kanon 2.

Siste stopp på Torås fort denne gangen ble kanon 1 som er den som ligger lengst mot vest. Denne kanonstillingen ligger litt for seg selv på Torås fort og her har man bygget opp en liten «topp» som kanonstilling for kanon 1. Dette er den eneste kanonen på Torås fort som er helt åpen, man kan derfor ta en nærmere titt på 15 cm Bofors L/50 kanonen. Det står forøvrig også et «Fotografering forbudt»-skilt like i nærheten av kanon 1, som jeg også fikk tatt et bilde av. Første gang jeg var på Torås fort gikk jeg bare inn i bakkant av kanonen og nøyde meg med det. Men denne gangen hadde jeg lyst til å komme meg på forsiden av kanonstillingen til kanon 1 og ta flere bilder. Det er ikke noe problem å komme forbi på høyre (vest) side av kanon 1 og så er det bare å gå opp på betongen for å komme nærmere kanonen. Jeg tok også turen langs siden og endte opp bak kanonen. Vær obs på løs betong! Her fikk jeg noen veldig fine bilder av kanon 1 i solnedgangen over Tjøme den siste helgen i september!

Jeg gikk dog ikke samme veien tilbake, men «hoppet» heller rett ned til «brønnen» til kanon 1 og tok trappa ut i bakkant. Med det var jeg ved veis ende med denne turen til Torås fort. Overraskende helt alene på Torås fort denne gangen, fantastisk vær for meg som er glad i skyer! Jeg var på Torås fort i litt over tre timer denne lørdagen.

Mer om Torås fort:

Torås fort (06.05.14)

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2016/10/09/ny-tur-til-toras-fort/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.