Prora på Rügen

Jeg planla en tur til Rügen allerede i november i fjor, men avlyste rett før på grunn av dårlige værutsikter. Men nå i oktober har jeg omsider fått tatt turen til Rügen. De aller fleste jeg har fortalt hvor jeg skulle hen i min femte og siste ferieuke i år, skjønte ikke bæret av hvor jeg skulle. Det er i grunn ikke så veldig mange som har hørt om Rügen, og ihvertfall ikke hvor denne øya ligger. Rügen er Tysklands største øy og ligger i Østersjøen. Nå er nok Rügen et litt mer populært reisemål i sommerhalvåret, da det er flere typiske badebyer og lange sandstrender på øya. Binz er vel den største av dem. Men det er selvfølgelig ikke strendene som er årsaken til at jeg hadde lyst til å ta en tur til Rügen.

Det er forsåvidt flere årsaker til at jeg hadde lyst til å ta en tur dit. Det første som fanget min oppmerksomhet var Prora som Hitler bygde før andre verdenskrig brøt ut. I tillegg har jeg kontakt med et par som har feriert mye på øya, spesielt en av dem. De har pratet veldig varmt om øya. Så hvorfor ikke? Årets siste ferietur var faktisk det første jeg planla i år, allerede i januar booka jeg hotellet og i begynnelsen av februar booka jeg ferga fra Trelleborg til Sassnitz på Rügen. Det gjorde jo heller ikke at jeg booket både hotellet og ferga for en billig penge. Reisen ned til Rügen må jeg dog innrømme var litt av en tur. Opp kl 3.55 på fredag, ferdig på jobb kl 16.15, i seng kl 20.00, opp kl 0.00 og jeg dro herfra kl 0.54 og var fremme i Trelleborg 5 timer og 20 minutter senere. Jeg må innrømme at jeg begynte å merke at jeg bare hadde hatt en halv natts søvn den siste timen før jeg kom frem til Trelleborg.

Ferga la fra kai fra Trelleborg kl 8.00 og vi skulle være fremme i Sassnitz kl 12.15. Jeg klarte å få meg en halvtimes søvn sittende i en stol på ferga. Men den halvtimen var ihvertfall gull verdt. Jeg fikk ikke sjekket inn på hotellet før kl 17.00, så jeg hadde litt tid å slå i hjel. Jeg hadde ikke planlagt noe spesielt men kjørte meg en tur rundt på øya. Det var meldt forholdsvis dårlig vær akkurat denne dagen, så det var ikke noen vits å planlegge noe heller. Det var i grunn en fornøyelse å få sjekket inn og installert meg på rommet og slappet av litt. Før jeg sjekket inn på hotellet hadde jeg selvfølgelig fått bunkret opp med litt godt drikke som jeg skulle kose meg med den kvelden. Deretter ble det en god natts søvn, det var ikke noe problem å sovne for å si det sånn.

Prora

Neste dag stod en tur til nettopp Prora på dagsorden. Før andre verdenskrig hadde Hitler startet et prosjekt som han kalte Kraft durch Freude (KdF), Kraft gjennom glede på norsk. Kraft durch Freude var en statseid fritidsorganisasjon og et reisebyrå som tilbød fritidsaktiviteter som konserter, ekskursjoner, gymnastikk, svømmeopplæring, sjakkturneringer og voksenopplæring. Etterhvert også utflukter og reiser. Det ble blant annet bygget cruiseskipet Wilhelm Gustloff som ble benyttet til slike reiser. Utenlandsreiser ble arrangert til Norge, Madeira og Italia. Det ble etterhvert en stor organisasjon, Tysklands største reiseoperatør for masseturisme. Prora var et annet prosjekt i regi av Kraft durch Freude. Her var tanken til Hitler at man skulle bygge et kjempestort ferieanlegg slik at alle skulle ha mulighet til å reise på ferie. Det skulle bygges et stort ferieanlegg med 10.000 rom som skulle romme 20.000 turister samtidig og alle rommene skulle ha havutsikt.

Ferieanlegget Prora ligger mellom Sassnitz og Binz øst på Rügen og strekker seg over 4,5 kilometer og ligger bare 150 meter fra stranda. Prora ble påbegynt i 1936 og ble bygget frem til 1939, men det ble bråstopp i byggingen når andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939 når Hitler’s Tyskland invaderte Polen. De 9000 bygningsarbeiderne ble derfor overført til andre «viktigere» oppgaver. Prora ble dermed aldri ferdigstilt, men det er utrolig hva de klarte å bygge ferdig i løpet av disse årene. Prora har blitt brukt til litt forskjellige ting fra 1939 og frem til i dag. Under krigen ble bygningene blant annet brukt til politiutdanning, utdanning av kvinnelige radiotelegrafister og sykehus. En større del av anlegget som ble gjort ferdig av tvangsarbeidere under krigen, ble brukt til å huse hjemløse fra et utbombet Hamburg fra 1943 og senere fra andre regioner mot slutten av krigen.

Nå i disse dager er store deler av Prora under oppussing, mye av bygningsmassen har allerede blitt gjort om til ungdomsherberge, hotell og leiligheter. Resten av Prora ser også ut til å bli pusset opp og gjort om til leiligheter. Med unntak av de delene som i dag er museum, og det er det faktisk to av i bygget. Man har tidligere prøvd å selge unna bygningsmassen til Prora som en helhet, men dette har man ikke lykkes med. Derfor har man heller valgt å selge unna bygningene i mindre deler. Dette har vært mye mer vellykket og det er store prosjekter på gang med «kolossen på Rügen». Men først litt mer informasjon om Prora hentet fra wikipedia:

Prora is a beach resort on the island of Rügen, Germany, known especially for its colossal Nazi-planned tourist structures. The enormous building complex was built between 1936 and 1939 as a Strength Through Joy (Kraft durch Freude or KdF) project. The eight buildings were identical, and although they were planned as a holiday resort, they were never used for this purpose. The complex has a formal heritage listing as a particularly striking example of Third Reich architecture.

Location

Prora lies on an extensive bay between the Sassnitz and Binz regions, known as the Prorer Wiek, on the narrow heath (the Prora) which separates the lagoon of the Kleiner Jasmunder Bodden from the Baltic Sea. The buildings extend over a length of 4.5 kilometres and are roughly 150 metres from the beach. The coast offers a long flat sand beach, which stretches from Binz to the ferry port. This beach was thus an ideal location for the establishment of a seaside resort.

Plans

Dr. Robert Ley envisioned Prora as a parallel to Butlins – British «holiday camps» designed to provide affordable holidays for the average worker. Prora was designed to house 20,000 holidaymakers, under the ideal that every worker deserved a holiday at the beach. Designed by Clemens Klotz, who won a design competition overseen by Adolf Hitler’s chief architect Albert Speer, all rooms were planned to overlook the sea, while corridors and sanitation are located on the land side. Each room of 5 by 2.5 metres was to have two beds, an armoire (wardrobe) and a sink. There were communal toilets, showers and ballrooms on each floor.

Hitler’s plans for Prora were much more ambitious. He wanted a gigantic sea resort, the «most mighty and large one to ever have existed», holding 20,000 beds. In the middle, a huge building was to be erected. At the same time, Hitler wanted it to be convertible into a military hospital in case of war. Hitler insisted that the plans of a giant indoor arena by architect Erich Putlitz be included. Putlitz’s Festival Hall was intended to be able to accommodate all 20,000 guests at the same time. His plans included two wave-swimming pools, a cinema and a theatre. A large dock for passenger ships was also planned.

The designs won a Grand Prix award at the 1937 Paris World Exposition.

In late 2008, plans were approved to have Prora fill its original purpose and to turn it into a modern tourist resort. The council set out plans to build enough living space to house 3,000 people, as well as a youth hostel, and amenities for tourists. Kerstin Kassner, a local councillor, compared Prora’s shore with a «Caribbean beach.» However, the decision met with some scepticism from Binz locals, who felt that there were already too many tourists in the region, and Heike Tagsold, a Prora historian, who said that the town’s past made it an inappropriate location for tourists. Nevertheless, in 2011 the largest youth hostel of Germany was opened in one of the blocks and has been popular. A possible expansion of the facility aimed toward budget-minded tourists has been proposed.

Construction

Construction began in 1936 and during the few years that Prora was under construction, all major construction companies of the Reich and nearly 9,000 workers were involved in this project. With the onset of World War II in 1939, building on Prora stopped and the construction workers transferred to the V-Weapons plant at Peenemünde. The eight housing blocks, the theatre and cinema stayed as empty shells, and the swimming pools and festival hall never materialised. During the Allied bombing campaign, many people from Hamburg took refuge in one of the housing blocks, and later refugees from the east of Germany were housed there. By the end of the war, these buildings housed female auxiliary personnel for the Luftwaffe.

Postwar use

In 1945 the Soviet Army took control of the region and established a military base at Prora. The Soviet Army’s 2nd Artillery Brigade occupied block 5 of Prora from 1945 to 1955. The Soviet military then stripped all usable materials from the building. In the late 1940s two of the housing blocks – one on the North and one on the South – were demolished and the remains mostly removed.

In the late 1950s the East German military rebuilt several of the buildings. Since the buildings had been stripped to the bare brick in the late 1940s, most of the exterior and interior finish that can now be seen was done under East German control. After the formation of the German Democratic Republic’s (GDR’s) National Peoples Army in 1956, the buildings became a restricted military area housing several East German Army units. The most prominent were the elite 40. Fallschirmjägerbataillon Willi Sänger (40th Parachute Battalion «Willi Sänger») which was housed in block 5 from 1960 to 1982. Block 4 on the north side was used for urban combat training by the Parachute Battalion and others. Large sections remain as ruins to this day. Also housed in the building from 1982 to 1990 was the East German Army Construction Battalion «Mukran», where conscientious objectors served as noncombatant Construction Soldiers (Bausoldaten) to meet their military service obligation. A part of the building also served as the East German Army’s «Walter Ulbricht» convalescent home.

After German reunification, the National People’s Army of the GDR was absorbed into the West Germany Bundeswehr, that took over the building. Initially consideration was given to demolishing the buildings, but it was later given landmark protection and a tax break offered to developers to renovate it. Parts of the building were used from 1990 to 1992 by the Military Technical School of the Bundeswehr. From 1992 to 1994 a part of the building was used to house asylum seekers from the Balkans.

Beginning in early 1993, the facility was empty and the buildings were subject to decay and vandalism. An exception to this was Block 3, Prora Center, which from 1995 to 2005 housed a variety of museums, special exhibitions, and a gallery. Between 1993 and 1999 the site served as one of the largest youth hostels in Europe.

Since 2000, the Documentation Center Prora has been located at the southern edge of the fairground buildings. This center documents the construction and use history of the building. Discussed here are both the background of the project and its appropriation for Nazi propaganda.

Sale and redevelopment

In 2004, following more than a decade of unsuccessfully attempting to sell the site as a whole, the blocks of the building began being sold off individually for various uses. On 23 September 2004, Block 6 sold for 625 000 euros to an unknown bidder. On 23 February 2005, Block 3, the former Museum Mile, was sold to Inselbogen GmbH, which announced that the building would be used as a hotel. In October 2006, Block 1 and 2 were sold to Prora Projektentwicklungs GmbH which has announced plans of converting the buildings into shops and apartments. However Block 1 was re-offered for sale at an auction on 31 March 2012 and was purchased by a Berlin investor for 2.75 million euros.

In November 2006, the Federal agency for real estate purchased Block 5. With financial support from federal government and the state of Mecklenburg-Vorpommern it planned to establish a youth hostel in the building. Located in the northernmost part of the complex, it was divided into five contiguous parts. In July 2011, the long-planned large youth hostel with 402 beds in 96 rooms opened.

In September 2010, plans were announced by a German-Austrian investor group to renovate blocks 1 and 2 as housing for the elderly and a hotel with 300 beds that includes tennis courts and swimming pool and a small shopping centre. The investment costs are estimated at 100 million euros.

In spring 2013, developers began marketing refurbished apartments in the Colossus for as much as 700,000 euros ($900,000) apiece. Currently, four of the buildings are in the process of redevelopment, a fifth is used as a youth hostel while the remaining three are in ruins.

Oppussingen av «ruinen» Prora går i ekspressfart, og bare siden noen bilder jeg har sett tatt i fjor, har det skjedd store endringer der. Tidligere har det tydeligvis vært mulighet for å komme inn i bygningene og ta forfallet i nærmere øyesyn. Det er ihvertfall ganske mange som har tatt bilder av hvordan bygningen har sett ut innvendig. Men status i dag er at bygningene enten er inngjerdet, under oppussing eller er ferdig oppusset og i bruk som hotell, ungdomsherberge, leiligheter eller museum. Jeg fikk derfor ikke noen mulighet til å se dette selv. Dessverre, for det hadde vært veldig interessant å sett dette forfallet selv. Det er sikkert mulig for dem som virkelig vil å komme seg inn i bygningene, men så lenge det er avsperret, holder jeg meg på «riktig» side av sperringene.

Dokumentationszentrum Prora

Siden Prora strekker seg over 4,5 kilometer langs østkysten på Rügen, regnet jeg ikke med at jeg ville bli ferdig etter bare en dag, jeg regnet derfor med å bruke flere dager. Men det første jeg besøkte var Dokumentationszentrum Prora som ligger rett ved parkeringsplassen ved øvre del av Prora syd. Her har det blitt gjort et enormt arbeid for å dokumentere historien til Kraft durch Freude-prosjektet og Prora i seg selv. Men alt sammen er på tysk, det er ikke en eneste plansje som har blitt oversatt til engelsk. Det gjorde det selvfølgelig til litt av en utfordring for min egen del som aldri har lært meg tysk. Men det er utrolig mye bilder og tegninger å se på, i tillegg skjønner man jo litt av det allikevel. Men jeg må si at jeg synes det er snodig at i det minste noe av dette var tilgjengelig på engelsk. Det eneste man får på engelsk er en liten folder når man har løst billett til å komme inn på museet:

The Prora Docoumentation Centre

The centre currently houses the permanent exhibition MACHT Urlaub (MACHTUrlaub is a word play meaning both «make holiday» and «power holiday») which was updated in 2004: the first part documents the history of the contruction work and the use of the building. It describes the background to the project, its absorption through Nazi propaganda, and the region around Prora at that time.

The second part of the xhibition embeds the history of the building in the working and social history of Nation Socialism. Taking the National Socialist society model of the «Volksgemeinschaft» as a starting point, it shows a unique picture of what living and working under the Nazi dictatorship was like.

The exhibition defines the various National Socialist organisations and sets the prevailing social reality of the time in stark contrast to the regime’s propaganda which so often failed to bring about what it agitated towards. The truth is simply that society was characterized by social inequality and discrimination of certain social groups. In contrast the ideology of the «Volksgemeinschaft» expressed the vision of a community that was homogenous both politically and racially. Further, its members were not able to avail themselves of the benefits of this society, such as a holiday in the Prora resort unless they submitted total obedience and duty to the «Führer».

The wide collection of text and photographs is completed by sound and motion picture documents which give and idea about what the «Volksgemeinschaft» ideal should have been, from the perspective of the Nazi regime.

The Documentation Centre’s exhibition, impressively situated on site, represents the only permanent exhibition on the «Third Reich’s» working and social history in Germany. Changing exhibitions on history, architecture, art, nature and politics replenish the documentation.

The «KdF seaside resort for 20.000» in Prora/Rügen

The construction of the seaside resort took place between 1936 and 1939 on the authority of the Nazi association «KdF» – «Kraft durch Freude» («Strength Through Joy»). This enormous building is almost three miles long and was designed to house 20.000 holiday makers. It is interesting as an example for the use of modern architecture during the Nazi period and in a social history sense it also testifies to the totalitarian government’s attempts to assuage and win over the working class – whose political parties and organisations had been smashed soon after Hitler had come to power in 1933 – to its policy of militarism, racial supremacy and «Lebensraum» (the need for a war in the east in order to furnish the German people with «necessary living space»). The nerve of the people could be strengthened in the Prora seaside resort in order to prepare them for the upcoming war.

In 1936, Hitler had already considered using the Prora resort as a military hospital. When World War II startet, in 1939, all construction was stopped and the workers withdrawn; the building was never completed and would never serve its intended purpose. Between 1939 and the end of the war some parts of the construction were used as an education camp for police offisers and the German navy’s female radio operators. Any further work was carried out by people sentenced to forced labour and prisoners of war. And, thus, this place of «joy» and «retreat» gives yet further grounds for lamenting victims of dictatorship.

In 1943, citizens of Hamburg, who has been left homeless by the alien’s saturation bombing of their city, were housed at Prora and later it served German refugees from the eastern territories. From 1944 it did, indeed, serve as a military hospital.

The «KdF-seaside-resort» it also linked to the nearby Peenemünde rocket testing area where builders from Prora had been sent and the V1 and V2 flying weapons were developed. During the era of the German Democratic Republic Prora was declared a military prohibited area and was not opened to the public until 1991.

Nowadays, Prora is well known as a architectural monument and a part of the social history of «The Third Reich» and is visited by hundreds of thousands each year. Along with the «Reichsparteitagsgelände» (site of the «Nuremberg Rallies»), Prora claims to be the largest closed architectural residue of the Nazi era and is, today, a listed building.

The «Deutsche Arbeitsfront» – «DAF» («German Work Front») and «Kraft durch Freude» – «KdF» («Strenght Through Joy»)

The «Deutsche Arbeitsfront» took the place of the trade unions – which had been violently outlawed on the 2nd of March 1933 – and explicitly did not represent the economical or social interests of the working class: «The ultimate goal of the «Arbeitsfront» is the education of all working Germans to a National Socialist attitude», as the «Arbeitsfront»-leader Robert Ley put it. It took over both the confiscated property and the workers who had made up the membership of the trade unions and became the largest and wealthiest mass organisation at the time.

In novmeber 1933, the «Kraft durch Freude movement» was founded within the framework of the «DAF» and its task was to take care of the workers’ leisure time activities. Large projects were startetd; a fleet of holiday ships, the «KdF-wagon» («Volkswagen») and, of course, the «KdF»»-seaside-resort» which was intended to serve as a prototype for four further resorts of its kind. Due to its «leisure time offers» this organisation was the most popular and successful of the «DAF». Until 1939 the seaside resort, like the «KdF-wagon» was an essential element of the «Third Reich’s» social propaganda. Typically, the laying of the foundation stone in Prora took place on the 2nd May of 1936, the 3rd anniversary of the so called «Sturm auf die Gewerkschaften» («storming of the trade unions»)

The seaside resort and «Volkswagen» were only for reasons of propaganda, never in the name of social welfare. As soon as the war started, the whole «KdF»-organisation and its departments were untilized for militaristic purposes.

The death of thousands of refugees aboard the «KdF»-ship «Wilhelm Gustloff», capsizing in the Baltic, in January 1945, is also part of that history.

A monument of contemporary history

Within the momorial landscape of Germany it is common to refer only to the harsch crimes of the Nazi era but for a deeper understanding of the era it is vital to also deal with the regime’s promises and offers: the alleged classless «Volksgemeinschaft» («people’s community»), the participation in culture, travelling, consumption, technology and motorization should be taken into account in order to start to understand those times. This shiny facade, covering violent mass crime and modern age barbarity, merges with those facts to form a picture of the «Third Reich» that should be understandable to future generations.

Half a century later the myth of the apparently good aspects of the «Third Reich» is still alive and the «KdF-seaside-resort» is the place where it crystallizes architecturally. In Prora we can uncover the political background, describe the system of National Socialist society in its complexity and finally destroy the myth linked to it.

The Prora resort with its endless rows of buildings, the planned central festival hall for mass events and its lack of private retreat areas denotes some kind of structural violence that, not arbitrarily, reminds us of barracks. Conversatoins with visitors show that there is a lively interest in the historical and social background to this building. The complex is not just a monumental structure – one of the largest of the Nazi era – it is also a place where the pernicious fascination for Nazi ideology can be clarified and deprived of its mystique.

Prora never was used as the intended seaside resort but this does not affect the monument’s authenticity and is merely a logical consequence of the expansionistic and racialist policy of the «Third Reich», which had developed a much wider scope of dynamics than the endeavour towars a «Volksgemeinschaft» and inner peace.

Additionally, the unfinised construction speaks eloquently of the failure of the Nazi’s social policy, a symptom of their policies in totality; the price to be paid for the «Schöner Schein» (beautiful facade) was genocide, mass graves and and utter break with the civilized world.

Dokumentationszentrum Prora har også en modell utstilt av hele Prora-komplekset. Festhallen som skulle romme alle de 20.000 gjestene samtidig ble etter hva jeg har forstått riktignok aldri bygget. Festhallen skulle ligge mellom Prora syd og Prora nord, det vil si rett nord for Dokumentationszentrum Prora-utstillingen. I tillegg til å ta en masse bilder av selve utstillingen, tok jeg også litt bilder av trappegangene og rommene i seg selv, for at å vise hvordan selve bygningen ser ut innvendig. På Dokumentationszentrum Prora har de også utstilt et bilde av hvordan gjesterommene skulle se ut. Det er på ingen måte snakk om noe luksus, men man hadde det man trengte inne på et rom som målte 5 x 2,5 meter. To enkeltsenger, en to-seter sofa, et lite bord med to stoler og en vask. Toaletter og dusj var felles i trappegangene.

Disse trappegangene ser man ca hver 50 meter på Prora. Her var det i tillegg til trapper selvfølgelig, heis, toaletter, dusj, rom for stuepiker og lager for sengetøy og slike ting. Restaurantbygg hadde man hver 150 meter med restauranter i de fem øverste etasjene. Kjøkkenet lå i 1. etasje og i kjelleren. Hver 500 meter var det underholdingssenter med f.eks svømmebasseng, gymsal, teater, kino, kafeer, paviljoner og store fellesarealer. Det er ikke noen tvil om at det er noen enorme dimensjoner over dette byggverket, ferieanlegget, boligblokken, hotellet eller hva man skal kalle det. Når man tar en nærmere titt på det byggetekniske innvendig, så ser man fort at det på ingen måte er hotellstandard på dette, det er bygget enkelt og var heller aldri meningen å være noe luksus.

Prora nord

Etter Dokumentationszentrum Prora gikk turen nordover for å se mer av selve Prora. Dokumentationszentrum Prora-utstillingen ligger helt nord på Prora syd, så det er et stykke å gå igjennom (nå) skogen før man kommer til Prora nord. Her kommer man først til et helt «uthulet» skjelett av Prora. I likhet med resten av Prora som ikke har blitt ferdig oppusset enda, er også denne delen av bygget gjerdet inn. De tømmer bygget for alt som heter vinduer og andre materialer som har råtnet for lengst før de renoverer og pusser opp bygget til å møte dagens standard. Det sier seg også selv at det er snakk om å slå ut noen vegger her og der for å gjøre rommene større. Hver av de 10.000 rommene var som sagt bare på 5 x 2,5 meter.

Etterhvert kommer man til deler av Prora som har blitt pusset opp og de nye eierne har flyttet inn. Må si at det har blitt utrolig fint, men fasaden er mer eller mindre slik som originale Prora var tiltenkt. Det er først når man kommer på sjøsiden av Prora at man ser de store endringene som har blitt gjort for å gjøre bygget mer tidsriktig og tilpasset dagens krav og behov. Ved innkjøringen til denne delen av Prora ligger det en gammel bygning ved porten som sikkert var tiltenkt vakter eller lignende. Dette bygget står og forfaller og har blitt tagget ned noe veldig. Men det har blitt satt inn en ny og moderne port til området. Men den gamle muren bygget av store steinblokker står der fortsatt. Men man burde kanskje fjernet noe av taggingen? Jeg antar at når hele prosjektet er ferdig, så vil det bli gjort litt for å gjøre dette «pent» også.

Så tar det ikke lang tid før man kommer til Jugendherberge Prora, et ungdomsherberge som er åpent mellom 24. mars og 31. oktober. Jugendherberge Prora har 402 senger og 96 rom og var det første prosjektet som stod ferdig i 2011 som gjenbruk av de gamle Prora-bygningene. Selv om det kalles et ungdomsherberge, er det åpent for alle, det er bare litt forskjell på prisen om man er under 27 år eller over 27 år. Fasaden på Jugendherberge Prora mot sjøen er derimot slik som den så ut originalt. Her er det ikke gjort noe ekstra, slik som er tilfellet med «luksusleilighetene» ligger lengre syd. Etter å ha gått på baksiden av bygget hittil, var planen å ta turen nedover på den andre siden, mot sjøen, på vei tilbake til parkeringsplassen. Det er enda mer av Prora lengre nord, men det tenkte jeg å ta en nærmere titt på litt senere.

Siden Prora ble bygget mellom 1936 og når andre verdenskrig brøt ut i 1939, har det nok både blitt flere trær og ikke minst de har blitt mye større. Alle rommene har nok derfor ikke havutsikt slik som var meningen. Om det er noen planer om å rydde litt i dette beltet av furutrær ut mot Prorer-brukta vet jeg ikke. Når jeg etterhvert kommer meg forbi de «tomme skallene» av Prora som har blitt tømt for å pusses opp kommer man etterhvert til den delen som har blitt pusset opp og gjort om til luksusleiligheter. Det er ihvertfall det de ofte omtales som. Jeg har bare sett noen bilder av hvordan disse skal se ut, og det er ihvertfall ikke noen tvil om at de er veldig fine. Da ser man også den store endringen som har blitt gjort med fasaden på Prora mot sjøen. Det vil si at noen av leilighetene har fått terrasser som henger som «kuber» utenpå fasaden. Ganske stilig spør du meg.

Legg også merke til at på noen av vinduene i øverste etasje ser man rett opp i skyene. Dette er takterrasser faktisk. Jeg var ikke klar over hva dette var for noe, jeg husker ærlig talt ikke om jeg la merke til det der og da en gang, men jeg har sett dette på bilder og noen dronevideoer i ettertid. Det er også deler av bygget som har fått påbygd terrasser hele veien. Jeg er veldig glad for at jeg tok turen til Rügen og fikk sett Prora nå, for det ser ut til å pusses opp i rekordfart. Før man vet ordet av det er mer eller mindre alle de gamle byggene gjort om til luksusleiligheter, hotell og ungdomsherberge. Jeg antar at den nordligste delen av Prora syd med Dokumentationszentrum Prora vil forbli slik som den er. Men det er mulig at de har andre planer for resten av bygningsmassen som ikke brukes av Dokumentationszentrum Prora? Optimalt hadde jeg tatt en tur en gang i 2014 eller 2015, for de bildene jeg har sett fra da, har ikke alle disse gjerdene overalt.

Til slutt kommer jeg til en betongkonstruksjon som går helt ned mot vannet som var «fronten» av den delen av Prora som skulle inneholde festhallen og underholdningssenteret på hver side som går ut som en «pir» fra bygningen med buet front. Siden jeg ikke hadde nok myneter i euro til å betale for «resten av dagen» på parkeringsplassen var dette det siste jeg fikk sett av Prora denne dagen. Men må si jeg fikk sett ganske mye av Prora allerede den første dagen. Det var uansett ikke så lenge til solnedgang, så det var ikke så mye mer fornuftig jeg ville fått gjort denne ettermiddagen uansett. Jeg fikk sett Dokumentationszentrum Prora og blokk 4 og 5 av Prora nord. Prora nord består av blokk 4, 5 og 6, mens Prora syd består av blokk 1, 2 og 3. Nummerert fra syd til nord.

Språkproblemer og turistskatt

Lørdag ble brukt til å reise ned til Rügen ble det ikke så mange skritt, bare 2.564 skritt. Men den første dagen hvor jeg brukte 3,5 timer på å utforske første del av Prora, ble det 8.710 skritt. Resten av kvelden ble tilbragt på hotellet med godt tysk øl mens jeg holdt litt kontakten med de hjemme. Jeg var ganske «ferdig» var i seng til kl 23 og hadde vekking kl 7. Frokosten på hotellet var bare fra kl 8 til 9.30, og siden jeg er litt treig om morran og bruker litt tid på å våkne, så var det greit å begynne tidlig. Jeg hadde på forhånd av andre som også har vært på Rügen blitt spurt om jeg kunne noe tysk, noe jeg ikke kan. Med unntak av noen enkelte ord her og der. Jeg hadde blitt forberedt på at det kanskje kunne bli en utfordring å ikke kunne noe tysk her nede, i gamle DDR. Men den utfordringen får man bare ta på strak arm og se hvor langt man kommer med engelsk før man eventuelt må begynne med «fingerspråk».

Ved innsjekking gikk det ganske greit, men de andre som arbeidet på hotellet kunne ikke et ord engelsk, så det var mildt sagt litt tungvint. Men det hadde jeg også lest i tilbakemeldingene dette hotellet hadde fått på hotels.com. Etter frokost bar det avgårde til Putbus for å betale turistskatten man må betale for å feriere på Rügen. For min del kostet det 1,5 euro per natt, 10,5 euro totalt (det varierer fra by til by). Jeg må innrømme at jeg synes det var litt snodig at hotellet ikke krevde inn dette selv, men sendte meg avgårde til politiet i Putbus for å betale dette. Politiet skjønte ingenting av hvorfor jeg hadde blitt sendt av hotellet dit for å betale denne turistskatten, og ble tatt med videre til ei annen dame. Hu var stødigere i engelsk og hu undret seg også over dette. Men jeg skulle uansett ikke betale dette hos politiet, men hos turistinformasjonen som lå et par kvartaler unna. Jeg fikk adressen og ble vist på et kart hvor jeg skulle gå.

Jeg lot bilen stå parkert på torvet i Putbus utenfor bygget hvor politiet holder til og gikk til turistinformasjonen. De ble også veldig overrasket over at hotellet ikke hadde krevd inn dette og bedt meg om å dra ut og betale dette selv. Det var alt annet enn normalt fikk jeg beskjed om. Men jeg fikk betalt turistskatten på 10,5 euro og fikk kvittering, spakort og parkeringsbeviset for gratis parkering i Putbus. Hva man får inkludert i turistskatten varierer også fra by til by. Når man bor i Putbus får man gratis parkering og noe rabatt på spa. I Sassnitz har jeg fått vite at man får en del rabatter på museer og slik. Det er jo i seg selv mye mer interessant for min del, enn rabatt på spa.

Prora syd

Når jeg nå skulle utforske mer av Prora, hadde jeg sørget for å ha nok mynt til parkeringsautomaten. Det koster 1 euro per time, minimum 2 euro (for 2 timer) og 5 euro for hele dagen. Jeg puttet derfor på 5 euro og kunne bruke resten av dagen, ihvertfall det jeg hadde av tilgjengelig dagslys på å utforske resten av Prora. Jeg skulle nå utforske blokk 3, 2 og 1 som utgjør Prora syd. Her var det masse byggearbeid og oppussing av de gamle Prora-bygningene! Litt artig var det å se det tydelige forskjellet midt i en av bygningene, den ene delen var ferdig pusset opp og hvit, mens den andre delen hadde ikke fått fasaden pusset opp enda. Man ser også tydelig skillet foran bygget hvor det er plantet siv på den delen som er ferdig, mens den andre delen ser ut som en typisk byggeplass.

I første etasje i de gamle «trappehusene» er det nå små butikker og kaffebarer. Etterhvert kommer man til en del som er sperret helt av og det er ikke mulighet til å gå videre, da er det bare å komme seg over på den andre siden av bygget og ta turen videre på sjøsiden av Prora. Denne delen av Prora som pusses opp til leiligheter ser ut til å få terrasser alle sammen, av en litt mer tradisjonell type enn disse «kubene» som man ser på Prora nord. Det er forøvrig en utrolig flott «promenade» man har anlagt langs stranda med lys og krakker på sjøsiden av Prora syd. De har ikke gjort noe tilsvarende ved Prora nord. Jeg benyttet anledningen til å ta en pause på en av disse krakkene og spise medbrakt niste. De har også valgt å konstruere disse krakkene i 100% rustfritt stål, de vil nok tåle mye mer vær og vind enn hva en krakk i tre ville ha gjort. Ulempen er selvfølgelig at de blir fryktelig kalde når det ikke er så varmt ute.

På vei tilbake på stranda ut mot Prorer-bukta ender jeg til slutt opp ved den enorme betong- og teglsteinkonstruksjonen som går helt ut i vannet som nok skulle være en stor promenade/plass i sammenheng med festhallen som skulle romme alle de 20.000 gjestene litt lengre inn på land. Fra å ha bare blå himmel og ingen skyer når jeg startet å utforske Prora syd, har jeg nå begynt å få litt skyer på himmelen og det gir meg det lille ekstra i bildene som jeg liker så godt. I tillegg til litt lavtliggende «dotter» har vi også utrolig fine cirrusskyer som jeg er veldig glad i. På vei tilbake mot parkeringsplassen ender jeg opp rundt «underholdingssenteret» som går som en pir, både ned mot vannet og i bakkant av bygningen. Det er i denne bygningen Dokumentationzentrum Prora holder til. I tillegg ser det ut til at det brukes til, eller har ihvertfall blitt brukt til, et utested, en jazzklubb, diskotek og en restaurant. Planen var en pause i bilen med noe å spise og drikke før jeg skulle fortsette utforskingen av Prora syd.

KulturKunststatt Prora

For det var en vesentlig del igjen av Prora syd jeg ville ta en nærmere titt på, og det er museet KulturKunststatt Prora. Dette er et museum som inneholder flere forskjellige museer under samme tak. Deriblant NS-KdF museum, NVA-museum og Rügen-museum. Det er et enormt museum på 5.000 kvadratmeter fordelt over 5 etasjer. Det var spesielt NS-KdF- og NVA-museumet som interesserte meg, men det var også veldig mye interessant å se. Deriblant 70 restaurerte motorsykler fra DDR-tiden og ikke minst en masse rom møblert fra DDR-tiden. Uniformer og masse annet interessant å se. For ikke å snakke om den 18 meter lange modellen av Prora. Jeg hadde tidligere sett noen bilder av en slik modell, og fikk det ikke helt til å stemme med den «lille» modellen i Dokumentationszentrum Prora. Når man kommer til Kulturkunststatt Prora kan man velge å få informasjonsfolderen på forskjellige språk, betjeningen foreslo svensk til meg, men jeg valgte heller å ta det på engelsk:

KdF Resort Prora on the island of Rügen

On the 2nd May 1936 the foundation stone was laid in Prora on Rügen, the first of a total of 5 «resorts for 20.000» planned for the Baltic Sea area.

It was the aim of the National Socialists to provide accommodation for 20.000 citizens who could spend a 10 day supervised holiday here. All rooms were to have a sea view. Also a festival hall was to be build for 20.000 people. The supply of the guest and 5.000 employees should be done only with products from the island of Rügen.

At the beginning of 1936, 11 architects were invited by the boss of the «German Work front» to take part in a competition «KdF-resort Rügen». The design from the Cologne architect Clemens Klotz (1886-1969) was the favoured one.

His plan in simple terms: Leading out from the central festival hall to each side, parallell to the beach is a 5 km long building. The 6 floor accommodatioin house with its chamber styled arrangement with stairwells on the land side at regular intervals and solariums on the seaward side. It was planned to paint the KdF-resort building in white. The building of the Europe’s first wave swimming pool, a viewing tower as well as a pier for the docking of KdF Cruise ships which would make the «complete holiday» perfect.

18 metre model «Strenght through Enjoyment Resort Prora» (KdF-seebad Prora) in the KulturKunststatt Prora!

Clemenz Klotz felt obliged as architect of the classical modernism style (Bauhaus Dessau, newer professionalism, with an emphasis on the horizontal and vertial) functionality, simple professionalism and the highest economy characterise this draft, completely in contrast to Hitler’s usual practice of architectural gigantism.

At the World exhibition in 1937 the design from Klotz became the Grand Prix.

In november 1936, 9 construction grupos and 48 construction companies with about 5.000 workers started working on the project. As soon as october 1938 a Topping-out ceremony for the first 500 metre section of the building was celebrated.

15 minute documentary film (in German) in KulturKunststatt Prora!

At the start of the war in 1939, building works came to a stand still. In the last days of the war, refugees and bombed out families from Hamburg found a refuge in the partly completed employees accommodation. After 1945 part of the buildings structure was dismantled and a part of the north wing was blown up by the Sovjet troops.

During the 50’s the National Peoples Army of the GDR took over the massive project and turned it into a military camp. 8.000 soldiers and officers were stationed here until the disbanding of the NVA in 1990 or rather, till the dissolution of the military in Prora through the Bundeswehr (The Army of the unified Germany) in 1992. Part of the southern section was not openly accessible, this served as a Recreational home for non-consription soldiers and civil employees.

Through two dictators the KdF Resort Prora could not be completed. A terrible war and the after war experience blocked the way to really peaceful and civil usage of the buildings.

The only colour contemporary witness documentation of the planning and structural phases during 1933-1945.

Prora is a part of our inheritance and begs that the history be re-worked. With the many planned uses, this offers a chance for survival and perspective for the island of Rügen.

National Peoples Army – «NVA» Museum Prora

16th Company and area documentation

Up to 1990/91 all the buildings in Prora were used for military purposes. A use as a KdF resort never came to be. The completion of bulding works on the structure, which made it use possible, took place after 1945.

From 1940 to 1945 parts of the 90th Infantry division of the Red Army occupied the island of Rügen. An artillery brigade of this division was quartered in the northern section of Prora until 1955. From 1949 to 1950 a school of the head office education wing of the German Peoples Police were stationed here for the training of police officers.

From 1952 to 53 Units of the Barracked Peoples Police were stationed in Prora under canvas about 13.500 members. As well as their training program they also helped with the construction of the building.

1956 to 67 parts of the 8th Motorised Infantry Division (MSR) of the NVA was stationed in Prora (detailed in the KulturKunststatt’s Area documentation), for example, the MSR 29 1980, 1962 to 1981 creation and development the FJB 5 (Paratroopers). 1968 to 69 could be found in the northern section the main body of the Peoples Navy (Volksmarine).

Up to 1989/90 the Pioneers unit «Mukran» and a construction unit were situated to the north and south of the ruins. Whose transfer to Prora was for the construction of the Railway/Ferry terminal at Mukran – Klaipeda. There followed an office for Cadet Regiment of Military Transportation «John Sieg» AR-MTW 15. It served to train the reservists of the NVA. At the northern end of the open area behind the Quay wall, the Officers High School of the NVA «Otto Winzer» for foreign Military groups.

South of the open area behind the quay wall was the military technical school of the NVA «Erich Habersaath» (MTS). At the end of which was the NVA’s recreational home «Walter Ulbricht». In the direction of Binz is another camp site for the NVA, used today by the Army’s social servies and a NVA children’s holiday camp «Wilhelm Piek» which was closed in 1990.

Our KulturKunststatt Prora is to be found in the MTS section of the building. This military school existed from 1.12.69 to 3.10.90 as from 4.10.90 until 1992 it was used as a military school for the Unified German Army (Bundeswehr). The required demilitarisation of Rügen led to the closure of this etablishment. In 6 to 12 months courses, non-commissioned officers sere trained in the maintenance and repair of military technology, mainly taken from the land forces, and 2nd lieutenants of the NVA could take their Master or engineer qualifications at the MTS.

The MTS had 9-10 different skill areas and a rocket training centre (RAS-40) personell level was more than 3.000 members of military and civilian employees. The school was made up of 25 companies.

The NVA’s military music academy was also at the MTS from where the next generation of the NVA’s orchestra were trained.

The KulturKunststatt Prora offers you an original reconstruction of the Company area for viewing.

Glass cabinets and notice boards on the floors and stairwells give additional information about training facilities and places outside of the camp.

Den 18 meter lange modellen av Prora er mildt sagt enorm og ikke minst mye mer detaljert enn den i Dokumentationszentrum Prora! Her ser man også hvordan festhallen, plassen foran og ikke minst det som i dag bare er en betong- og teglsteinkonstruksjonen i forkant ut i vannet var tiltekt å se ut. Det skulle også bygges to pirer ut fra denne plassen. Det var meningen at KdF cruiseskipene skulle kunne legge til ved Prora. Med dette ville sirkelen være sluttet. Det jeg derimot ikke var klar over på forhånd, var at Prora var bare den første KdF-resort-prosjektet de hadde planer om å bygge. Det var planer om å bygge fem slike i Østersjøen!

Jeg må også si at det var veldig interessant å se alle disse restaurerte motorsyklene fra DDR-tiden! Her var det mye motorsykler og ikke minst motorsykkelmerker jeg aldri har hørt om eller sett før! Med unntak av den ene BMW-motorsykkelen jeg så da! Det var også to motorsykler med sidevogner å se i denne utstillingen! Museet er mildt sagt enormt, og når man er ferdig med en etasje, er det bare å gå trappene opp for å utforske neste etasje! Det er fem slike etasjer og museet er på 5.000 kvadratmeter! Her er det også mange muligheter til å ta bilder av trappeganger og rommene i seg selv. Jeg fant også en plakat for Langelandsfort i Danmark i museet! Det stilles ut ganske mye «rart» også, deriblant en hel haug med symaskiner. Noe som forsåvidt kan være interessant nok. Deriblant en utrolig flott Singer!

Jeg synes også det var utrolig interessant å se alle rommene som var møblert med møbler fra DDR-tiden, gardiner, lamper osv. Man tenker fort på tv-serien Deutschland 83 når man ser dette. Det var en utrolig gjennomført stilstuide av DDR-tiden. Jeg har allerede benyttet anledningen til å se den tv-serien to ganger, først når den ble sendt på NRK (nett-tv) og en gang til i ettertid når NRK valgte å legge ut hele tv-serien på nytt. Her hjemme er tv-serien bare å oppdrive på DVD, jeg tenkte aldri på å se etter denne når jeg var på Rügen. Jeg kunne godt tenke meg å fått tak i den på blu-ray. Hvis det finnes. Noen husker kanskje scenene fra tv-serien når de har fått tak i en diskett som ikke passer til de datamaskinene de har i DDR? Det står en rekke forskjellige datamskiner og en typen utstyrt utstilt i dette museet.

Ekstra gøy må jeg si at det var å se et av de originale rommene slik de var ment å se ut når prosjektet ble påbegynt i 1936! Man måtte dog ta bilder igjennom et glassvindu og det skapte litt problemer med gjenskinn fra sola. Derfor fikk jeg ikke med hele rommet, deriblant vasken som var nede i høyre hjørne. Men i forhold til bildet som var utstilt i Dokumentationszentrum Prora, ser man at det er en liten feil når det kommer til møbleringen av dette rommet. De to stolene ved bordet borte i høyre hjørne er nye(re) enn de skulle ha vært. Men jeg la faktisk ikke merke til dette når jeg var der. Det er først noe jeg har lagt merke til etter at jeg har studert bildene jeg har tatt etter at jeg kom hjem. Det er nok flere med meg som ikke legger merke til denne «feilen» når man besøker museet.

Også veldig interessant var det å se toalettene og vaskerommene i Prora-bygget. En av disse var også åpen som toalett for gjester som besøkte museet. Men det ser ut til at pissoarene i gjestetoalettet ser ut til å være av nyere dato enn i utstillingen. Dette var på vei ned trappene etter å ha vært igjennom hele museet. Det var ikke like mye interessant mot slutten må jeg innrømme. Men det kan nok også ha noe med at jeg begynte å bli litt sliten etterhvert. De hadde forøvrig en interessant bok om Prora i «butikken» med en gang man kommer inn døra til museet, men den hadde de selvfølgelig bare på tysk. Synd egentlig, for det hadde vært interessant å lest enda mer om Prora. I Dokumentationszentrum Prora hadde de også en interessant bok om bunkere, men dessverre bare på tysk den også.

Prora nord – ruinen

Helt til slutt var planen å ta en titt på ruinen av blokk 6 som ligger helt nord av Prora-bygningen. Det er ganske mye av denne delen av Prora som er helt vekk, for det er ganske langt mellom bygningene helt nord. Helt nord ligger det en liten del av bygningen som ligger for seg selv. Dette området er i utgangspunktet inngjerdet, men det er store deler av gjerdet som har blitt fjernet. Litt lengre syd ligger det en større ruin av Prora. Dette bygget har virkelig fått gjennomgå når Sovjetiske styrker bombet dette sønder og sammen. Med en gang jeg kom til området var det en som tipset meg om at det var mulig å komme på innsiden av gjerdet her også. Det er et stort hull i gjerdet, som jeg selvfølgelig benyttet meg av for å komme litt nærmere.

Denne ruinen har stått og forfalt i årevis og det gror mildt sagt igjen ved denne delen av Prora. Det er derfor ikke så lett å få tatt noe særlig bilder på avstand. Men kommer man litt nærmere, så blir det litt lettere. Men restene av blokk 6 av Prora er i såpass dårlig forfatning etter bombingen at det for min del aldri var aktuelt å gå inn i bygningen. Men jeg fikk tatt en del bilder fra utsiden. Jeg fikk også tatt noen fine bilder fra en høyde fra sjøsiden av denne delen av bygget. Der ser man også at det er solnedgang. Dette bygget kommer nok til å stå i mange mange år til, men jeg hadde ikke lyst til å risikere noe med å gå inn i bygningen. Det begynte også å bli såpass dårlig med lys etterhvert at jeg måtte justere iso-verdien på kameraet ganske høyt etterhvert. På ett av bildene har jeg måttet brukte iso 8000.

Dette konkluderte min utforsking av Prora på Rügen. Andre dag brukte jeg 6,5 time og det ble 13.128 skritt. Tilsammen ble det 10 timer og 21.838 skritt i løpet av disse to dagene! Må si at det var veldig interessant å se denne kolossen av et byggverk på Rügen. Selv om jeg ikke fikk se noe av forfallet «urørt» slik som jeg har sett på en del bilder, så var det veldig interessant å se en del av rommene slik de var ment å se ut når 20.000 feriegjester skulle innta kolossen! Jeg kommer sikkert til å returnere til både Rügen og Prora, så det blir interessant å se hvordan det ser ut neste gang jeg besøker «kolossen på Rügen». Hvor mye er det igjen av bygningen som ikke har blitt pusset opp og gjenbrukt som leiligheter, hotell eller ungdomsherberge? Det blir spennende å se. Selv om jeg synes at det er veldig positivt at de gjenbruker mesteparten av dette til noe fornuftig. Istedenfor at det bare skal stå og forfalle og bli helt ubrukelig til slutt, så håper jeg at de kommer til å bevare deler av det som et historisk monument over masseturismen til Kraft durch Freude (KdF) og ikke minst stormannsgalskapen til Hitler.