Nærbø kystfort

Så gikk turen til Nærbø kystfort som ligger på Hanaberget i Hå kommune, Rogaland. Hanaberget ruver ikke så høyt i terrenget riktignok, med sine 49 meter over havet. Det enkleste er å parkere ved Vitengarden/Jærmuseet og gå derfra. Det som uten tvil hadde fenget min interesse med Nærbø kystfort på forhånd var den unike kommandobunkeren! Jeg hadde også sett bilder av inne fra den som viste at den var tilnærmet i museumstand. Nærbø kystfort ble flyttet fra Narvik (MKB 4/511 Ofoten) til Nærbø i 1944 og ble MKB 6/503 Nærbø. Dette er med andre ord ikke et hærkystbatteri (HKB) men et marinekystbatteri (MKB) som er utstyrt med andre typer kommandobunkere enn et hærkystbatteri. At denne kommandobunkeren skulle være så unik som det viser seg i ettertid, var jeg ikke klar over på forhånd. Det er jo bare ekstra gøy.

En annen ting som er ganske spesielt med dette kystfortet, er at det hadde fire stykk franske 24 cm K(E) 558 jernbanekanoner! De stod også på jernbaneskinner litt syd for der kommandobunkeren ligger. Det er ikke noen rester av enten jernbanen eller jernbanekanonene i dag dessverre. For dette må ha vært litt av et syn! Jeg har sett gamle bilder av disse kanonene fra krigens dager, og det er uten tvil unikt og noe som hadde vært gøy å sett. Men jeg har ihvertfall sikret meg bilder av jernbanekanona som hang inne i kommandobunkeren på Nærbø! Disse jernbanekanonene hadde forøvrig en rekkevidde på 24.600 meter ifølge Atlantikwall-boka til Rudi Rolf. Men det som er litt merkelig, er at når kanonene stod på MKB 4/511 Ofoten, var de oppgitt til å ha en rekkevidde på 22.700 meter. Men jeg må innrømme at jeg kjente skuffelsen stige til et rimelig høyt nivå når jeg kom gående mot kommandobunkeren, for det var et stort gjerde rundt hele kommandobunkeren. Men heldigvis er det noen som har vært der før meg og ønsket å komme inn, så en av dørene var bokstavelig talt revet ned.

Derfor fikk jeg gleden til å ta denne unike M263 kommandobunkeren på Nærbø i nærmere øyesyn! Etter hva jeg kan skjønne i Atlantic Wall Typology-boka til Rudi Rolf har det kun blitt bygget ett eneste eksemplar av denne kommandobunkeren! Det tyske navnet på M263 kommandobunkeren er «Leitstrand für mittlere und leichte Batterien», på engelsk «Fire control post for light and medium batteries». Ifølge samme bok ble første eksemplar bygget tredje kvartal 1943. Så selv om dette marinekystbatteriet er omtalt som flyttet i 1944, går jeg ut ifra at det var da det ble ferdigstilt. Selve byggingen ble nok påbegynt tidligere. MKB 4/511 Ofoten og MKB 6/503 Nærbø skal også hatt en 15 cm SKL/45 lysgranatkanon med en rekkevidde på 16.800 meter ifølge Atlantikwall-boka til Rudi Rolf.

Her er litt informasjon inne fra kommandobunkeren:

HANABERGET

Hanaberget vart strategisk viktig for Wehrmacht først i 1942. Dei neste åra vart anlegget stadig utbygd, og då freden kom 8. mai 1945 var forsvarsverket på Nærbø, 6. batteri i Marineartilleriavdeling 503, knapt nok ferdigstilt.

Det kom ikke til krigshandlingar på Hanaberget. Mellom anna vart dei fire store jernbanekanonane nytta berre ein gong, og då til prøveskyting 18. desember 1944.

Tyskarane kom til Hanaberget i 1942. Dette vart eit viktig anlegg som dei stadig bygde ut, og ved fredsslutninga var det knapt ferdigstilt. Ein viktig årsak til at tyskarane etablerte seg på Kvia-Audamotland var at jernbanen går gjennom området. Dei la ut sidespor til Audamotland. Ein stor styrke på minst 300 mann heldt til her. På folkemunne vart anlegget kalla Kvialeiren. Her var det tungt jernbaneartilleri med fire 24 cm franske jernbanekanonar, ein radar, sju 2 cm luftvernkanonar, flammekastarar, lyskastarar og maskingevær. Framleis finn me synlege minne etter messe, mannskapsbrakker og aggregatbunkarar.

Sitat fra dagboka til Hans Aanestad:

«10.12.44. 2 av kjempekanonene til batteriet i Auamotlandmarken (området rundt Hanaberget, vår komm.) er no kommet (i dag). De veier hver 142 tonn og har 12 hjull-par. De kommer fra Narvik. 2 til ventes.

13.12.44. I går «kom de to siste kjempekanonene til anlegget i Auamotlandmarkjo. Underoffiser som hadde ansvaret for dem, var nervøs og sint og tåpelig – folk fikk ikke komme i nærheten. I hele natt har det vært arbeidet både ved kanonstillingene og på Hanabergje.

19.12.44. Prøveskyting av kanonene i Auamotlandmarken i går. Det skranglet i vinduene, men ellers ikke så svært heller.

20.12.44. Også i går holdt prøveskytingen på uten andre skader enn at barometer og lignende løse gjenstander valset av veggen her og der.

28.1.45. En mine sprang i Hanaberget om formiddagen»

Radaren, FuMO 214/15, vart av Jernbanebatteriet brukt til observasjon og avstandsmåling av sjømål. Den var og leieradar for eigne fly når fiendtlege fly som kom inn mot kysten skulle avskjerast. Radaren, og kjend under namnet Wurzburg-Riese, var plassert på sida av den svære kommandobunkeren på Hanaberget.

Heile kommandobunkeren er intakt, det er berre innmaten som er borte. Herifrå vart dei fire jernbanekanonane styrt via ein elektrisk kabel frå sentralsiktet i bunkeren, slik at alle kanonane sikta etter same mål samstundes.

FORSVARSANLEGG

Under krigen bygde tyskarane omlag 300 festningsverk og batteri langs norskekysten. I Hå vart fire større kystbatteri bygde på Obrestad, Hårr, Audamotland (Kvialeiren) og i Vedafjell. Ellers fantes her fleire mindre kanonstillingar, observasjonspostar o.l. Tyskarane sette og i gang ei mengd store prosjekt innan samferdsle, industri og kraft-forsyning. Jæren var ein liten, men viktig del av «Festung Norwegen». På Brusand venta dei eit angrep frå havet. Ved sjøen la dei ut breie minefelt og innanfor minefeltet var det sett opp tanksperringar av stein/sement. Desse fekk straks tilnamet «Hitlertennene».

Nærland lyttestasjon

Det tyske luftforsvarsregimet 355, tredje avdeling inntok Nærland. Sjølve lyttestasjonen vart liggjande i det som vert kalla «Steinhuset» på Nærlandheimen. Lyttestasjonen skulle avlytta engelske flysamband. Til vern av lyttestasjonen bygde tyskarane eit forsvarsanlegg som strekte seg sør om Obrestad. Området var minelagt. I tillegg bygde dei bunkerar med kanonstillingar.

Vedafjellet

Okkupasjonsmakta bygde opp eit systematisk kystartilleri langs Jærkysten, artilleriregiment 978. Ved Sirevåg låg nr. 18 som fekk namnet «Ogna batteri». Dette var det mest omfattande festningsverket. I 1943 var anlegget på Vedafjellet ferdig med fleire kanonar plassert i en «firkant» på toppen av fjellet. Her var det fleire luftvernkanonar, panservernkanon, maskingevær, flammekastarar, løpegrav for nærforsvar, forelegningsbrakker m.m.

Obrestad fyr

På Obrestad fyr plasserte tyskarane hær-kystbatteri nr. 16 i regiment 978. På det meste var 120 mann stasjonert her. Fyrtårnet på Obrestad vart bygd av tyskarane som observasjonstårn og eldleiingssentral. Dei bygde og bunkerar og fire 10 cm K17 feltkanonar her. Like sør for fyret hadde dei ein observasjonspost med mobil radar knytta til lyttestasjonen på Nærland.

Ueland radar

Radaranlegget på Ueland var eitt av dei første tyskarane bygde her i landet. Dei 213 tyskarane som var stasjonert her, tilhøyrte Kompani nr. 11 i Luft-varslingsregiment 251. Kompaniet hadde kodenavnet «Wacholder». Den store radaren på 11 x 30 meter, med ei total høgd på 16 meter må ha vist godt. Mammut’en vart han kalla. Radaren si oppgåve var å oppdaga fly frå lange avstandar, største rekkevidde var omlag 400 km.

Oppryddinga

Det var mykje arbeid med å rydda opp etter tyskarane etter krigen. Tyske soldatar skulle ut or landet. Alle leirar og anlegg skulle ryddast. Ammunisjon, kanonar, våpen – alt skulle vekk. Minefelta skulle sprengjast. Sjøminene vart tekne opp av minesveiparar som gjekk langs kysten. Mange bønder fekk tak i sprengstoff som vart brukt til dyrking og steinrydding. Norske soldatar stod for oppryddingsarbeidet, og ein del måtte tyskarane og vera med på. Det gjekk fleire månader før det meste var fjerna, og ennå kan ein finna rester av miner og piggtråd frå krigsåra.

Men før man kommer til godbiten, Regelbau M263 kommandobunkeren, treffer man på flere luftvernstillinger for 2 cm flak, grunnmuren til mannskapsforlegningen, sokkelen til den store Würzburg Riese FuMO 214/15 radaren og noe som ser ut som en aggregatbunker eller garasje. I fjor tok jeg turen innom Lista flyplass for å ta en nærmere titt på den restaurerte Würzburg Riese FuMO 214-radaren de har utstilt der! Dette var en radar som ble brukt veldig mange steder, og inntil turen til Lista flyplass i fjor, hadde jeg bare sett denne radaren på bilder. Og jeg må si at det var utrolig kult å endelig fått sett den i virkeligheten! Det er et utrolig mektig og imponerende syn! I dag ser vi dessverre bare den karakteristiske sokkelen til denne radaren på Nærbø. Men det er slik det er på de aller fleste fortene rundt omkring.

Jeg vet ikke om jeg hadde dratt den sammenligningen på egenhånd, men når noen først hadde gjort det for meg på forhånd, så har jeg ingen problemer med litt godvilje å se at luftvernstillingene på Nærbø ligner litt på hakekors fra noen vinkler, f.eks på satellittbildene på google maps. Nå var de riktignok ikke konstruert slik, men «ytterveggene» i betongkonstruksjonen har sklidd/forflyttet seg litt, slik at de har fått en litt annet «avtrykk» enn hva de hadde opprinnelig. Det var seks luftvernstillinger på Nærbø, men det er ikke alle som er så intakte som de som ligger nærmest kommandobunkeren.

Men det er uten tvil den unike Regelbau M263 kommandobunkeren som er det absolutte høydepunktet på Nærbø kystfort, MKB 6/503 Nærbø. Dette er en kommandobunker for små og medium store marinekystbatterier. Denne kommandobunkeren har det kun blitt produsert ett eneste eksemplar av, og den ligger på Nærbø i Norge. For å bygge denne kommandobunkeren er det beregnet å gå med 825 kubikkmeter med betong. En del mindre betong enn hva som går med til å bygge en Regelbau R636 kommandobunker for hærkystbatterier med andre ord. En R636 kommandobunker krever til sammenligning 960 kubikkmeter med betong.

Jeg gikk vel mer eller mindre «berserk» med kameraet når jeg gikk flere runder rundt kommandobunkeren for å ta bilder. I motsetning til på en R636 kommandobunker, men i likhet med en R636a kommandobunker, har også en M263 kommandobunker et betongtak over plassen der avstandsmåleren er plassert.  Jeg hadde selvfølgelig også fått tatt en del av denne unike kommandobunkeren utvendig selv om gjerde hadde vært intakt. Men jeg er veldig glad for at jeg kom tettere på og ikke minst at jeg fikk anledning til å ta en tur inn i selve kommandobunkeren! Litt rust må man regne med når det har stått så mange år, men dette var i grunn en veldig fin og velholdt/restaurert kommandobunker! Her har du tregulv, trepaneler på veggene og tvers igjennom et flott syn!

På veggene inne i kommandobunkeren henger det også en del informasjon og bilder som man kan ta en titt på. Informasjonen er den jeg har gjengitt her tidligere. Taket har også blitt malt. Dette er som regel veldig angrepet av rust. Det ser du i taket når du tar turen opp og ut i selve observasjonsposten helt fremst i kommandobunkeren! Som vanlig er det noen som har boltret seg med spraybokser og «illustrert» litt. Litt originalt med «Love» kanskje, og «1977» av en eller annen grunn. Men ingen hakekors eller lignende som er veldig vanlig å finne inne i bunkere og kommandobunkere fra krigens dager. Man har selvfølgelig enda bedre utsikt fra toppen av kommandobunkeren, men den er neigu ikke værst fra observasjonposten heller! Synd med gjerdet som ødelegger utsikten og inntrykket litt.

Etter en real runde og en masse bilder inne fra kommandobunkeren, var jeg ute igjen. Og det er ikke ofte jeg benytter meg av blitz på høylys dag, men jeg sleit litt med den lave sola som la hele baksiden av kommandobunkeren i en «skyggedal». Men med litt hjelp fra blitzen så har man lyst opp det området også. Blitzen lyste faktisk så kraftig opp at man nå også ser fint inn i kommandobunkeren, både nede og oppe der avstandsmåleren har stått! Akkurat det området tok jeg også en del bilder av. Som regel er dette et område uten tak, men M263 og f.eks R636a har tak over, og da hjalp det å lyssette det litt ekstra med blitzen.

Etter det ble det en ny runde i front av kommandobunkeren, blant annet for å ta nærbilder av observasjonsrommet i kommandobunkeren! Her må jeg si at LV (Live View) og den vippbare skjermen bak på speilrefleksen kom til god nytte! Jeg foretrekker uten tvil å komponere bildene mine via søkeren, men når man enten skal ta bilder fra høye vinkler (på strak arm ofte) eller fra lave vinkler (ofte helt nede ved bakken) er det lettere å bruke Live View og skjermen enn å legge seg panneflat på bakken eller ha med seg stige, tross alt. Men er det tørt på bakken, er det selvfølgelig ikke noe stort problem å legge seg langflat.

Så selv om man ikke har noen kanonstillinger eller kanoner for den saks skyld på Nærbø, så var dette en veldig positiv opplevelse! Nå er det jo ikke helt korrekt å si at det ikke er noen kanonstillinger på dette kystfortet, for luftvernstillinger er det nok av. Men de franske 24 cm jernbanekanonene som var hovedskytset på marinekystbatteriet på Nærbø finner man ikke. Og siden jernbaneskinnene som disse fire jernbanekanonene stod på også er fjernet, er det ikke mye rester å se. Foruten at man kan se hvor disse har gått hen i naturen. Men jeg gikk ikke på leting etter disse må jeg innrømme. De fremstår som en forhøyet «gate» (jernbanetrasè om du vil) igjennom terrenget.

Nærbø kystfort på Hanaberget er et absolutt must når man er i nærheten!