Lørdag gikk turen til Fjøløy fort som bare var en tre kvarters kjøring fra innkvarteringsstedet mitt i Stavanger. Fjøløy fort ligger på Fjøløy nordvest for Mosterøy i Rennesøy kommune. Dette fortet er opprinnelig bygget av tyskerne i 1941 og het HKB 5/978 Fjøløy. Fortet var satt opp med tre stykk 21 cm Mörser 18. Denne kanontypen hadde en rekkevidde på 16.000 meter. Men fortet ble aldri skikkelig utbygget av tyskerne. Derfor er mesteparten av det vi ser på Fjøløy fort i dag bygget på 50- og 60-tallet. Hovedskytset på Fjøløy fort har blitt skiftet ut flere ganger etter krigen. I motsetning til f.eks Skudenes kystfort, ble Fjøløy kystfort tatt i bruk og videreutviklet av det norske forsvaret etter krigen.
Fortet hadde under krigen vært satt opp med tre stykk 21 cm Mörser 18 mobile/flyttbare kanoner, men tidlig etter krigen kanonene endret til 15 cm SK L/45 kanonene fra MKB 10/504 Haugesund. Det ble samtidig bygget ytterligere en kanonstilling for kanon 2, slik at antall kanoner ble økt fra tre til fire. Disse kanonene hadde en rekkevidde på 17.000 meter. Tidlig på 1950-tallet hadde man et prosjekt som gikk ut på å bygge et fjellanlegg for fire stykk 21 cm Skoda M/39-40 kanoner, men på grunn av økonomiske overskridelser ved et anlegg i Nord-Norge, ble dette prosjektet aldri noe av. I 1959 ble Fjøløy fort omvæpnet igjen, denne gang med fire stykk 12,7 cm SKC/34 fra Stapnes sør for Egersund. To av kanonene ble senere bygget inn i kasematter. 12,7 cm kanonene på Fjøløy fort var de siste kystartillerikanonene som ble avfyrt på Vestlandet. Disse kanonene hadde en rekkevidde på 17.000 meter.
I 1962 ble det forøvrig bygget stillinger for 20 mm luftvernkanoner. Skyteradar ble montert i 1955 og ildledningssystem (b-system) ble montert i slutten av 1960-tallet. Ildledningssystemet ble modernisert flere ganger, BODIL-systemet ble montert i 1980 og RANDI-systemet ble montert i 1981. Fjøløy fort var Kystartilleriets hovedfort i Rogaland. Fortet ble nedlagt på 1990-tallet en gang, i likhet med alle de andre fortene ble etter at den kalde krigen var over. I tillegg var det vel ingen stor hemmelighet at faste installasjoner var sårbare og lite hensiktsmessig. De siste kystfortene ble nedlagt på slutten av 1990-tallet og er i dag erstattet av mobile rakettsystemer. Men i motsetning til veldig mange andre fort langs den langstrakte kysten i Norge, er avhendingen av Fjøløy fort i en klasse for seg. Og det beviser at det ikke nødvendigvis er Skifte eiendom (Forsvarsbygg) som er den som vil ødelegge og fjerne mye av sporene etter krigen, men derimot sluttbruker/ny eier som bestemmer hvordan dette skal gjøres.
Det er en stor parkeringsplass like i nærheten for Fjøløy fort og Fjøløy fyr som ligger like i nærheten. Da er det bare å rusle opp bakken for å komme opp og inn på området til Fjøløy fort. Det første man møter er nærforsvarstillinger/bunkere for maskingevær. Det er flere av dem, på begge sider av veien. Ihvertfall den på venstre side av veien er åpen slik at man kan ta turen inn i bunkeren. Det er midlertidig satt opp et gjerde for å holde sauene ute fra bunkeren. Disse nærforsvarstillingene for maskingevær er av samme type som man f.eks ser på Hanekleiva stridsanlegg og Eidsfoss stridsanlegg som jeg har besøkt tidligere! Dette anlegget er fra 1980-tallet, så man skulle tro at anlegget på Fjøløy fort er fra 1980 eller 1990-tallet. Når man kommer opp på toppen har man en fantastisk utsikt ut over havet, og man ser ned på Fjøløy fyr som ligger rett utenfor. Fjøløy fort har tilsvarende informasjonsskilt som på Vigdel fort, begge har blitt ryddet og sikret og tilbakeført til sivilt bruk av Skifte eiendom i 2010. Området til Fjøløy fort eies i dag av Rennesøy kommune. Fjøløy fort er utrolig flott tilrettelagt som turområde, det er til og med bygget et nytt bygg med toaletter og mulighet til å sitte ned og spise, drikke eller rett og bare slappe av i godværet.
Litt informasjon fra et informasjonsskilt på området til Fjøløy fort:
FJØLØY FORT
For å styrke forsvaret av det okkuperte Norge, ble det i 1941 opprettet 130 nye kystbatterier under ledelse av den tyske hæren. Ulikt de bedre utrustede batteriene (160), var disse enhetene bygget opp etter mønster av tradisjonelle feltartillerienheter med mobilt artilleri fastmontert på lavetter. Hærfortene bar preg av mangel på ressurser, og knapphet på materiell gjorde at en tok i bruk store mengder erobrede våpen.
HKB 5/978 FJÖLÖY utgjorde, sammen med to batterier på Randaberg og Kvitsøy, Artillergigruppe Stavanger – Nord med hovedkvarter på Kvitsøy. De tre batteriene hadde til oppgave å forsvare innseglingen til Stavanger fra Nordsjøen og gjennom Boknafjorden.
Fjøløy ble overtatt av det Norske forsvar i 1945, og anlegget fungerte fra 50-tallet som Kystartilleriets hovedfort i Rogaland. Fortet ble modernisert flere ganger, senest på 80-tallet, og nedlagt ca 1999. Eiendommen tilhører nå Rennesøy kommune.
BESTYKNING
Hovedskytset under 2. verdenskrig bestod av tre 21,0 cm kanoner med en maksimal skuddvidde på 16 km. Kanonene var av typen Mörser 18 L/31, en tung haubits utviklet for bakkemål. I tillegg kom 2 cm luftvernskyts og nærforsvarsvåpen. I 1942 var luftvernet på Fjøløy involvert i nedskytingen av minst to britiske fly.
De tyske kystfortene hadde svært uensartet skyts, og det Norske forsvar gikk inn for en mer
standardisert bestykning. På Fjøløy ble det bygget en ny standplass, og de tre mørserne ble erstattet av fire 15,0 cm kanoner fra Hagland festning ved Haugesund. I 1959 ble disse igjen byttet ut med 12,7 cm SK C/34 kanoner fra Stapnes ved Egersund. To av kanonene ble bygget inn i kasematter, og en av dem står fortsatt på sin opprinnelige plass.
Mot slutten av 2. verdenskrig, mens kanonene fortsatt befant seg på Stapnes, var batteriet involvert i to artilleridueller med britiske krigsskip, og under et flyangrep i 1944 var de ansvarlige for neskytingen av fire fly. Siste gang det ble skutt med kanonene var i 1995.
HKB 5/978 FJÖLÖY
Våpen:
3 stk 21 cm Mörser 18. Hovedbestykning
2 stk 4,7 cm PAK panservernkanoner (franske)
3 stk 2 cm FLAK 30 luftvernkanoner
4 stk maskingevær (norske)
2 stk 8,2 cm granatkastere (russiske)
4 stk flammekastere
2 stk lyskastere, 60 og 150 cmMannskap:
2 Offiserer
15 Underoffiserer
88 Menige
Disse luftvernstillingene finner man litt her og der på fortet. En av de oppe på toppen før man kommer ned til informasjonsskiltet og kasemattene for 12,7 cm SKC/34 kanonene! Jeg besøker kanonkasematten for kanon 1 først, denne står dessverre uten en kanon. Fordelen er at den dermed står åpen og man kan gå inn og se hvordan bunkeren ser ut! I inngangen på baksiden av kasematten er det sveiset på gjerder for å holde sauene ute. I front av kasematten er det bare et stort tomt rom der hvor kanonen en gang stod. Det var der jeg gikk inn i bunkeren i første omgang. Store og solide kasematter etter mitt skjønn. Ikke helt på høyde med kasematten til kanon på Møvik fort, men kraftigere enn kanonkasemattene på f.eks Kjøkøy fort og Torgauten fort.
Det meste av små bunkere og fjellanlegget er murt igjen og ikke tilgjengelig for publikum. Men man får ihvertfall et inntrykk av hvordan det har vært på Fjøløy fort, med at de bare har blitt murt igjen og ikke fjernet helt. Rett nedenfor kasematten til kanon 1 finner man også det nye anlegget som har blitt bygget for turgåerne på Fjøløy fort, med toaletter og det hele. Må si at dette toalettet kom meg til unnsetning denne lørdagen. Det er bygget flere toaletter, men i slutten av april som jeg besøkte Fjøløy fort, var bare en av toalettene åpne. Det er sikkert flere av dem so mer åpne i høysesongen. Men skal si jeg ble overrasket over bygget i seg selv og ikke minst når jeg åpnet døra inn til toalettet, her var det fliselagte gulv og vegger! Der og da hadde jeg nok vært ganske fornøyd med utedo, men dette var rene luksusen. Det var dog litt kaldt der, satser på at det er noe varme på om vinteren, ellers vil vel rør og vann fryse til helvete.
Deretter gikk turen til kasematten til kanon 2, her står fortsatt 12,7 cm SKC/34 kanonen i sin opprinnelige bunker! Her har man prøvd med hjelp av «slange» til bildekk eller lignende å holde det tett mellom skjoldet til kanonen og betongen. Man hører at det er ei vifte eller lignende som går inne i bunkeren. Kan det være en avfukter eller lignende som fortsatt går for å holde luftfuktigheten på et minimum slik at ikke alt ruster i stykker der inne? Jeg har sett ett bilde av 12,7 cm SKC/34-kanonen fra innsiden av bunkeren, men bunkeren er avlåst til daglig. Så jeg hadde ikke noen mulighet til å ta bilder inne i bunkeren til kanon 2 dessverre. Det er mulig det er mulighet for omvisning eller lignende på Fjøløy fort i sommerhalvåret? Men selv om det ikke ble noen bilder fra innsiden av denne bunkeren, spesielt av kanonen, så tok jeg rikelig med bilder av det jeg kunne ta bilder av fra utsiden!
Det er ekstra gøy når de har valgt å beholde en av kanonene i denne kasematten til kanon 2 på Fjøløy fort! Det gjør det alltid mer autentisk, enn om alle fire kanonene på fortet hadde blitt fjernet! Det er jo det som dessverre er mest vanlig. Kanonbunkerne til kanon 3 og kanon 4 ser i utgangspunktet kanskje ut som åpne stillinger, men dette er bunkere for 12,7 cm SKC/34 i paddeskjold! Nå har jeg riktignok aldri tatt bilder av en 12,7 cm SKC/34 kanon i paddeskjold, men jeg har tatt bilder av 10,5 cm SKC/32 i paddeskjold på både Oscarsborg festning og Munkholmen i Trondheim. Kamuflasjen er dessverre fjernet fra paddeskjoldet på kanonene på begge disse stedene dessverre. Men det gir en ihvertfall et inntrykk av hvordan det har sett ut.
Men jeg hadde det like gøy med å utforske og ta bilder av disse bunkerne, jeg har ikke sett tilsvarende noe annet sted tidligere. Med kamuflasjen på både kanonen og på toppen av selve bunkeren, kan det ikke ha vært lett å legge merke til disse fra lufta. Fjellanlegget til Fjøløy fort på vei opp til kommandobunkeren ser ut til å bare være avlåst med en hengelås. Så her hadde det sikkert også vært mulighet for en titt for de med de rette kontaktene kanskje? Det ser ut til at noen har fått blitt med en tur inn i kasematten til kanon 2 ihvertfall. Så det er tydeligvis muligheter, kanskje dog ikke noe organisert til faste tider. Men nå var det på tide å komme seg mer opp i høyden igjen, blant annet for å ta en nærmere titt på kommandobunkeren!
Og kommandobunkeren ser faktisk ut til å være fra andre verdenskrig. I motsetning til mye av det andre man finner på Fjøløy fort i dag som ble bygget på 1950- og 1960-tallet. Nærforsvarstillingene for maskingevær regner jeg som sagt med er fra 1980-tallet. Jeg la ikke merke til det når jeg var på Fjøløy fort, men når man tar en nærmere titt på bildene av kommandobunkeren, forfra og spesielt nedenfor, så ser man at det har blitt fjernet noe. Etter krigen hadde det norske forsvaret bygget på et tilbygg foran og nedenfor utkikksposten til den originale tyske kommandobunkeren fra andre verdenskrig. Men denne har blitt fjernet i sammenheng med ryddingen, sikringen og jobben med å tilbakeføre området til sivilt bruk.
Inngangen som er en liten tunell frem til kommandobunkeren er merket med «K7» og «BODIL» som ble satt opp i den gamle tyske kommandobunkeren i 1980. Av en eller annen grunn er det noen som har hatt det «artig» med å tagge ned både det ene og det andre på Fjøløy fort med «SKAMANGST». Denne kommandobunkeren er heller ikke av det største slaget. Men jeg har sett mange av disse små kommandobunkerne på turen min i Stavangerregionen. F.eks Hågåsen kystbatteri på Hidra, Neset fort i Skudeneshavn og Skudenes kystfort. Man kommer først inn i et «passe stort» rom hvor man i 1959 hadde følgende utstyr; Ildledningsbord – avstand, Ildledningsbord – side og avstand, b-enhet FCA-1, Sender AN/SPN-5 i tillegg til telefon, strøm og lignende. Opp en stige kommer man ut i utkikks/observasjonsposten hvor man hadde Ottway avstandsmåler m/ peilingsender, Avstandssender og Avstands- og peilingsmottaker. Denne plantegningen er datert 11. november 1959 og merket med «FORTROLIG».
Det er forøvrig litt av en panoramautsikt man har ut fra den lave åpningen i observasjonsrommet i kommandobunkeren! Herfra ser man selvfølgelig alle de fire kanonbunkerne! Legg forøvrig merke til alle de avkappede kablene oppe i høre hjørne bak i dette rommet! På vei ut igjen tok jeg et nærbilde av sikringsboksene og litt bilder av tunellen på vei inn/ut av kommandobunkeren. Det er ikke så rart at de valgte å bygge den her oppe, man har en fantastisk utsikt og oversikt. I tillegg gjør den ikke så mye ut av seg, siden den formmessig fremstår som ganske liten. Mesteparten av kommandobunkeren er jo under jorden, det er bare den fremste lille biten av observasjonsrommet som synes fra sjøen.
Og man er ikke på topp enda. På neste steg på vei til toppen av Fjøløy fort finner man bunkeren som er merket med «K8» og «RANDI». Ildledningssytemet som ble montert på Fjøløy fort i 1981. På avstand kan denne bunkeren kanskje se ut som litt av hvert. Det kunne ha vært en observasjonspost eller en kanonbunker for den del. Men det var altså her ildledningssystemet RANDI ble satt opp i 1981. Igjen enda mer «SKAMANGST». Det var her ved RANDI at jeg kom i snakk med to damer som var på tur rundt på fortet. Det startet med at det ble litt prat om bilder og fotografering, der jeg stod med speilrefleksen og hadde tatt en masse bilder av bunkeren. Det viste seg at de også var litt interessert i militærhistoriske anlegg og vi begynte å prate om en del anlegg i Stavangerregionen og litt om anlegg generelt sett også. Vi kom også innom Møvik fort og Hanstholm festning om STORE gedigne anlegg som absolutt var verdt å ta en tur til! Det ble en ganske lang prat faktisk. Hyggelig å treffe på noen som også har denne litt merkelige interessen.
Helt på toppen finner man signalstasjonen som ble satt opp i 1966. Det er nok den som er mest synlig, ihvertfall for de på sjøen. Dette er det høyeste punktet på området og man har en fantastisk utsikt i alle retninger! Ved siden av signalstasjonen er det stilling for luftvern. Det er ikke noen tvil om at man hadde den beste oversikten, uansett hvorfra flyene måtte komme, oppe fra denne og den første toppen man kommer til når man kommer inn på området til Fjøløy fort. Men denne stillingen er av en annen type enn de andre luftvernstillingene på området. Så det er mulig at denne stillingen ikke har vært i bruk etter krigen? Eller det kan ha vært en annen luftvernkanontype som har stått her for alt hva jeg vet.
Rett bak finner man også en av Turistforeningens hytter. Hadde sikkert ikke vært en dum lokasjon for en liten ferie dette! På vei ned igjen ble det en ny runde med bilder av RANDI, nå tok jeg også en liten tur inn i selve bunkeren. En selfie fikk jeg også tid til. Jeg satt og nøt utsikten herfra en stund må jeg innrømme! Benyttet også anledningen til å ta ett bilde til av inngangen til BODIL, det vil si den opprinnelige tyske kommandobunkeren. Kom også forbi ytterligere en luftvernstilling bortenfor kanon 2 som jeg fikk tatt noen bilder av. Så ble jeg sittende en stund oppå taket på kasematten til kanon 1 og ta litt bilder av kanon 2. Jeg byttet også til Nikon 70-300 mm objektivet og tok litt avstandsbilder av BODIL, RANDI, kanon 3 og så var det noen som hadde tegnet en tanks / stridsvogn i fjellet. Det var et litt artig motiv.
Det ble også ytterligere bilder av både kanon 1 og kanon 2 før jeg tok den korte turen ut til Fjøløy fyr. Her fikk jeg en gylden mulighet til å ta bilder av Fjøløy fort fra avstand, eller fra sjøen om du vil. Det er en mulighet man sjelden får, med mindre man er ute i båt. Noe jeg sjelden er. Her får man et godt inntrykk av hvordan Fjøløy fort ser ut fra sjøsiden og ikke minst hvor ting ligger i forhold til hverandre, og hvor stor høydeforskjell det f.eks er opp fra kanonene til BODIL i kommandobunkeren, RANDI og helt opp til signalstasjonen på toppen. Her ser man også at det faktisk er ingen av kanonene som ligger med samme høyde over havet. Det er litt forskjell mellom alle kanonene. Nede foran og mellom kanon 1 og 2 ser man at det sitter en gruppe med turgåere foran en brakke. Jeg klarte ikke nødvendigvis å høre hva de sa, men lyden av deres samtale hørtes godt ut til Fjøløy fyr hvor jeg tok disse bildene fra. Man hørte at de åpenbart hadde det hyggelig!
Jeg for min del hadde hatt en fantastisk dag ute på Fjøløy fort denne lørdagen! Fra første til siste bilde av Fjøløy fort hadde det gått hele fem timer! For første gang på turen til Stavanger hadde jeg også ikke behov for å ha meg på meg lue. Sola skinte og det var et fantastisk vær! Jeg var på ingen måte sikker på at jeg ikke kom til å ha behov for lua på denne turen også, så jeg hadde den med meg for sikkerhets skyld. Jeg tok selvfølgelig ikke turen ut til Fjøløy fyr bare for å ta bilder av Fjøløy fort, men tok selvfølgelig også bilder av Fjøløy fyr. Men det kommer jeg tilbake til. Dette var uten tvil en av de bedre dagene i løpet av de dagene jeg hadde i Stavangerregionen. Spesielt med tanke på været.
Siste kommentarer: