«

»

jul 22 2017

Skriv ut Innlegg

Ny tur til Hanekleiva stridsanlegg

Det er over tre år siden jeg besøkte Hanekleiva stridsanlegg for første gang. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke dette etterkrigsanlegget igjen. Nylig er det liten gjeng med entusiaster som har fått tillatelse av grunneier til å sette anlegget i best mulig stand. Hanekleiva stridsanlegg er i motsetning til når jeg besøkte anlegget i mars 2014 derfor avlåst for tiden. Og det er i grunn bra, for blir dette anlegget stående åpent slik at hvem som helst kan ta turen inn når som helst, vil det over tid bli ødelagt fullstendig. Mye har allerede blitt ødelagt og fjernet. Når jeg i mai ble gjort oppmerksom på at det var en mulighet for å besøke det nå delvis restaurerte Hanekleiva stridsanlegg lørdag den 20. mai, tok jeg selvfølgelig turen! Foruten denne lørdagen, er det muligheter for å komme inn i Hanekleiva stridsanlegg etter avtale.

Først litt informasjon om Hanekleiva stridsanlegg som var tilgjengelig inne i anlegget denne lørdagen:

Hanekleiva stridsanlegg

Bakgrunn

Stortinget vedtok i 1983 en plan utarbeidet av Forsvaret for forsvar av Vestfold, Njord planen. Planen gikk ut på å bygge flere permanente festningsverk i Vestfold. Hensikten med utbyggingen var å gjøre det lettere å stanse en eventuell fiende som var blitt landsatt i Larvik, Sandefjord eller eventuelt også i nedre Telemark.

Planen ble iverksatt med den hensikt å hindre en eventuell fremrykking nordover mot Oslo området. Planen inneholdt blant annet etablering av et fremskutt forsvar i Sandefjord og Larvik området. Hensikten var allerede der å forsøke å stanse en invasjonsstyrke. Videre var det også planlagt med en forsvarslinje lenger nord, henholdsvis mellom Hvittingfoss / Långedalen og Oslofjorden / Holmestrand. Dette området ble av Forsvaret kalt “Hillestad defileet” og var en del av Njord linjen. Terrenget i dette området egnet seg svært godt til forsvar og oppholdende strid. Vi har ikke tilgang til selve planen, men det antas at det her var planlagt et forsvar i dybden med en rekke stillinger / linjer bak hverandre.

Siste kjente øvelse der dette forsvaret ble testet var Brigade 3 sin repetisjonsøvelse høsten 1991 (Øvelse Bever). Primærmålet med denne øvelsen var å øve og teste invasjonsforsvaret av Vestfold.

Hanekleiva stridsanlegg

Dette anlegget er en del av Hillestad defileet som igjen er en del av Njord linjen. Det er fire slike anlegg mellom Hanekleiva og Eidsfoss, hvorav to av disse ble bygget i Eidsfoss.

Hanekleiva stridsanlegg var bevæpnet med 2 x 2 RFK 84 mm, 1 x 20 mm lett luftvernkanon, NM 45 samt et antall MG-3. Anlegget var bemannet med 18 – 24 mann fordelt på 2 RFK lag, 1 LLA lag, 4 MG lag, vaktlag og befal.

Stillingene ble bygget og stod ferdig ca 1985, siste anlegget på Eidsfoss ble ferdigstilt i 1991. Hanekleiva stridsanlegg var ferdigstilt i 1985 til en estimert kostnad av 5 millioner kroner. Stillingene skulle fungere som sperrestillinger mot tropper som rykket frem nordover fra Vestfold. Disse anleggene ble i Forsvaret kalt for “Jervehi”.

2005 – 2015

Anlegget ble ikke benyttet og vedlikeholdt av Forsvaret etter 1995. I tiden fra 1995 og frem til anlegget ble avhendet fra Forsvaret i 2005, ble anlegget tidvis benyttet av HV 06 og senere HV 01. Anlegget ble tilbakeført grunneier i 2005. Det er i dag grunneier som eier anlegget. Anlegget ble innledningsvis forsøkt holdt avlåst, men ble snart brutt opp og forble stående åpent frem til våren 2016. I tiden anlegget var åpent for alle og enhver ble stort sett alt av verdi som var igjen i anlegget enten stjålet eller ødelagt. Dette var sambandsutstyr inklusive telefoner og en sambandssentral. Telefonene ble stjålet og sentralen ødelagt. Det elektriske anlegget var delvis klippet ned og kabling fjernet. Anlegget var kort sagt etterlatt åpent for vær og vind.

Fremtiden

Tre ildsjeler og forsvarsentusiaster fikk i 2015 tillatelse til å benytte anlegget. Anlegget ble i denne forbindelse igjen sikret. Etter dette er anlegget rustet opp, det elektriske anlegget er igjen funksjonelt og inventar er sponset fra Forsvaret. Det er plan om å få igang igjen anleggets hovedgenerator samt også å få på plass igjen noe intern samband.

Uteområdet rundt anlegget er også ryddet for søppel og skrot. Alle kostnader med å sette anlegget tilbake i den stand det er nå er i dag tatt av egen lomme unntatt inventar avhendet fra Forsvaret.

Når jeg tok turen til Hanekleiva stridsanlegg i mai var Oslofjordtunellen stengt etter en større brann, så jeg valgte å kjøre rundt via Oslo. Når jeg ankom Hanekleiva stridsanlegg regnet jeg med at det ville bli problematisk å få parkert på samme sted som for over tre år siden, siden det tross alt virket som en eller annen form for happening hvor man var invitert til anlegget mellom kl 12 og 16. Jeg kom riktignok litt etter kl 14, og den lille parkeringsplassen rett ved Hanekleiva stridsanlegg var stapp full. Jeg måtte derfor kjøre et stykke videre for å finne meg en parkeringsplass. Her var det også en hel haug med biler. Jeg visste ikke hva slags anledning dette var, men det viste seg fort å være sinnsykt mye folk på området. Det var en Geocache happening som hadde blitt lagt til nettopp Hanekleiva stridsanlegg.

Jeg hadde ingen planer om å gå eller løpe rundt i skogen for å finne Geocache-poster, så jeg begynte å ta litt bilder ved inngangen mer eller mindre med en gang jeg kom opp på området til Hanekleiva stridsanlegg.  Jeg møtte ganske fort på han som hadde gjort meg oppmerksom på at det ville være muligheter for å komme seg inn i stridsanlegget denne lørdagen. Jeg hadde også vært i kontakt med vedkommende per epost for snart et år siden, når de var i full gang med å restaurere Hanekleiva stridsanlegg. Derfor ble det en hyggelig prat før jeg tok turen inn i Hanekleiva stridsanlegg for å ta bilder. Han hadde jo også andre gjøremål denne dagen foruten å prate med meg.

I motsetning til når jeg var der for i overkant av tre år siden, var det nå lys inne i stridsanlegget. Det har aldri vært innlagt strøm til Hanekleiva stridsanlegg, men et strømaggregat har sørget for strømtilførsel. Dette strømaggregatet er en av de tingene som disse entusiastene har planer om å sette i stand igjen. I mellomtiden er det et midlertidig aggregat som benyttes. Det er ikke noen tvil om at det blir en helt annen opplevelse å komme inn i dette stridsanlegget som stod ferdig i 1985 med lyset tent, enn mørkt og man måtte benytte lommelykt sist. Nå mener jeg å huske at det var ganske høy luftfuktighet inne i Hanekleiva stridsanlegg når jeg besøkte det sist. Men det kan ikke måle seg med hvordan det var denne lørdagen. Og det er ikke fordi det står åpent for vær og vind slik som tidligere, men rett og slett fordi det hadde vært veldig mye folk innom. Og det er jo per i dag ikke noe avfukter som går ved anlegget. Jeg ble fortalt at det var tørt og fint når anlegget ble åpnet lørdag morgen.

Det er ikke noen tvil om at det har blitt gjort en del ved Hanekleiva stridsanlegg siden entusiastene fikk tilgang i 2015. Jeg husker spesielt hvordan det så ut på “kjøkkenet”. Her ser det ut til at alt har blitt fjernet og man har satt på plass nye kjøkkenskap, overskapene har dog ikke blitt erstattet. Om kjøkkenskapene har blitt pusset opp eller blitt erstattet helt er jeg ikke sikker på. Men i utgangspunktet ser det ut som de har blitt erstattet helt. I den gamle kjøkkeninnredningen var det bare to skap under stålbenken/vasken. Nå er det flere skap og det har blitt forlenget helt til veggen ser det ut til. I tillegg har det blitt satt inn en del møbler som ikke var der ved forrige besøk. Det gjør det uten tvil mye mer autentisk, enn om det står helt tomt. Hyggelig å se at festeanordningen for MG-3 også står intakt i den ene nærforsvarsstilling for MG ved Hanekleiva stridsanlegg! Det har også blitt satt inn en ammunisjonskasse med en masse tomhylser. Tomhylser er også spredt rundt på gulvet. Her ser det ut som det har vært kamp!

Dette er samme type skytestår som i nærforsvarsstillingene for MG som jeg fant på Fjøløy fort i slutten av april! Derfor antar jeg at nærforsvarstillingene for MG på Fjøløy er bygget i samme tidsepoke som Hanekleiva stridsanlegg og Eidsfoss stridsanlegg. En gang på 1980- og 1990-tallet. Det er fire av disse nærforsvarstillingene for MG ved Hanekleiva stridsanlegg! Når jeg var ved Hanekleiva stridsanlegg for over tre år siden, visste jeg ikke at den ene “trappegangen” (flere stiger) var veien opp til utkikksposten/observasjonsrommet. Jeg tok bilder av dette denne gangen også, men jeg må innrømme at jeg aldri vurderte å ta turen opp dit. Hvis jeg i det hele tatt hadde klart å komme meg opp dit via disse stigene, så hadde det isåfall vært uten ryggsekken på ryggen og kameraet i hendene. Dette var nok like trangt om ikke enda trangere enn den ene stigen jeg måtte klatre opp i kanontårnet til Austrått fort. Det ble derfor med bildene.

Sist jeg var på innsiden av panserdørene på Hanekleiva stridsanlegg hadde jeg ikke “åpnet” stillingen for 84 mm RFK “Carl Gustav” riktig. Begge disse stillingene stod åpen denne gangen, så da var det ikke noe problem å få tatt en masse bilder av hvordan denne stillingen faktisk ser ut når den er åpen og skal brukes. Det var ingen 84 mm RFK “Carl Gustav” på plass riktignok. Det hadde tatt seg ut. Men jeg benyttet anledningen til å ta rikelig med bilder av begge disse to RFK-stillingene! Denne gangen er også luka i bakkant av stillingen åpen. Det er jo greit å få trykket fra RFK-kanonen ut i bakkant av stillingen.

Det hadde sikkert ikke vært spesielt behagelig hvis man avfyrte en RFK uten å åpne i bakkant. Når man er på utsiden av disse to RFK-stillingene på Hanekleiva stridsanlegg (og de ikke var åpne, slik som ved mitt forrige besøk), så får man på ingen måte noe inntrykk av hvor LITEN og TRANG denne stillingen er på innsiden av lukene. Når man står i en av RFK-stillingene så ser man også tykkelsen på betongen som har blitt benyttet for å støpe dette stridsanlegget! Selv om det kanskje ikke er helt Regelbau Ständig-standard på dette, så er det ganske massive saker vi snakker om!

På vei opp til luftvernstillingen for 20 mm luftvernkanon NM45 henger det nå også litt informasjon om luftvernkanonen som stod her:

NM45

Selve kanonen heter Rh202. Den ble innført som Hærens standard luftvernkanon (i stedet for 40 mm Bofors L/60) i 1972. Men i Hæren ble den brukt i en egen norsk lett lavett, slik at våpenet slik det ble brukt i Hæren het NM45. Den vesttyske hæren hadde en tyngre lavett der den ble montert som tvilling. Et luftvernbatteri som inngikk i brigade på 70- og begynnelsen av 80-tallet hadde 24 slike. Bemanning i Hæren bestod av 4 mann, kanonkommandør, skytter, lader og vognfører. Kanonen ble også brukt i stormpanservogn NM135 fra begynnelsen av 80-tallet.

Inngangen ut til selve luftvernstillingen stå fortsatt åpen. Men det er ikke mye vits å krabbe inn der og tro at man kommer videre inn i Hanekleiva stridsanlegg, slik som man gjorde tidligere. (Jeg gikk dog inn hovedinngangen, den stod også åpen på det tidspunktet) For man kommer bare til en gul panserdør som er sikret fra innsiden. Og jeg håper at det forblir slik, slik at restaureringen og tilbakeføringen av Hanekleiva stridsanlegg til tilnærmet slik det så ut den gangen anlegget var operativt, ikke får unødvendig tilbakesteg underveis. Etter en real runde inne i stridsanlegget hvor jeg prøvde å ta bilder primært uten blitz, som gir en helt annen stemning enn med blitz. Noen steder  måtte dog blitzen brukes, da det var veldig lite lys tilgjengelig. Og med å benytte både direkte og indirekte blitz, så blir ikke resultatet så flatt som man bare benytter direkte blitz.

Det er sinnsykt mye å ta bilder av på utsiden av Hanekleiva stridsanlegg også. Med alle nærforsvarstillingene for MG og ikke minst de to RFK-stillingene! Her ser man også at Hanekleiva stridsanlegg har fått et nytt malingsstrøk siden mitt forrige besøk! Jeg synes forøvrig at både Hanekleiva stridsanlegg og begge anleggene ved Eidsfoss stridsanlegg er utrolig godt kamuflert i terrenget med all steinen som har blitt brukt for å “kle” selve stridsanlegg som kamuflasje! Med mindre man vet at Hanekleiva stridsanlegg ligger oppe på denne toppen, så skal det vanskelig la seg gjøre å legge merke til at det er noe spesielt når man er nede på veien. Akkurat denne dagen derimot var det såpass mye med folk som vrimlet rundt på stridsanlegget, så det var nok vanskelig å ikke legge merke til at det foregikk et eller annet her oppe. For ikke å snakke om alle de parkerte bilene nedenfor.

Jeg benyttet anledningen til å ta en masse bilder av både MG-stillingene og RFK-stillingene på Hanekleiva stridsanlegg! Det var godt og varmt denne lørdagen i mai, så det ble ganske varmt i solsteiken etterhvert. Må si jeg var litt plaget av masse insekter som skulle følge etter meg overalt. Det gjorde det litt utfordrende å ta bildene mine. De måtte veives vekk og jeg måtte prøve å være rask når jeg skulle ta bildene, slik at de ikke vrimlet i hopetall foran objektivet. Men jeg har nok fått med meg noen av dem, for jeg har måttet sitte og redigere bort en masse svarte prikker både her og der. Mest synlig oppe øverst i bildene, enten i den blå himmelen eller de hvite skyene. Nå skal de derimot ikke være særlig mange igjen av dem, etter at jeg har redigert dem bort.

Nå som begge RFK-stillingene er åpne i begge ender, ser man derimot hvor liten plass det faktisk er på innsiden av disse RFK-stillingene! Men dette hadde man ikke en sjanse til å se når jeg besøkte Hanekleiva stridsanlegg sist, for da stod ikke den indre luka åpen som nå. Nå har man mulighet til å se tvers igjennom. Det ble til at jeg tok sinnsykt mye bilder av spesielt den ene RFK-stillingen. Den andre ble det ikke tatt like mye bilder av, da den ligger litt “bortgjemt” og den ene luka hadde ikke blitt åpnet. Den så derfor ikke like bra ut som den jeg tok mest bilder av. RFK-stillingen som hadde blitt åpnet helt var derfor mer “fotogen” både fordi den hadde alle lukene åpne og fordi man har utsikt ned til der veien går. Uten at man ser veien fra den vinkelen som jeg har tatt mine bilder.

Når jeg tar bilder av de neste nærforsvarstillingene for MG så ser man faktisk helt ned til veien. Her er det om å gjøre å sørge for å ha fotfeste, ellers blir det veldig langt ned hvis man begynner å skli. Derfor turte jeg ikke å gå videre til den neste RFK-stillingen på denne siden av Hanekleiva stridsanlegg. Jeg gikk derfor samme vei tilbake og rundt på baksiden. Det er greit å ikke risikere mer enn nødvendig. Jeg tok bilder av den siste RFK-stillingen i bakkant først og så to bilder forfra. Denne RFK-stillingen ble som nevnt litt “amputert” fordi man ikke hadde klart å åpne begge lukene i forkant av stillingen. Det var derfor ikke like gøy å ta bilder av denne stillingen. Jeg hadde jo uansett rimelig mange bilder av den første allerede. Det var ikke akkurat noen krise.

Legg forøvrig merke til at den ene nærforsvarstillingen for MG er malt og kamuflert på en litt annen måte enn alle de andre! De er andre er malt i en mørk grønnfarge, mens denne er malt i lys grått med noen flekker med grønt bare. Som man ser på bildet, så er det den MG-stillingen hvor festeanordningen for MG-3 fortsatt er på plass. Det var fortsatt ganske mye folk på toppen av Hanekleiva stridsanlegg fortsatt, men jeg fikk tatt litt bilder av utkikksposten/observasjonskuppelen. Litt mer oversiktsbilder oppe fra toppen av Hanekleiva stridsanlegg ventet jeg til de aller fleste hadde dratt hjem med å ta. I mellomtiden benyttet jeg anledningen til å ta en liten pust i bakken og drikke litt. Det ble også en liten prat med en av Geocache-folka som sikkert ganske fort skjønte at jeg ikke var en Geocache-mann, men derimot bare var interessert i Hanekleiva stridsanlegg. Jeg var ikke helt kledd som resten av gjengen (i typisk turtøy) og gikk rundt med fotoryggsekken på ryggen og speilrefleksen rundt halsen.

Det blir interessant å se hva entusiastene som nå får disponere og vedlikeholde Hanekleiva stridsanlegg får til fremover! Jeg for min del synes det er like interessant med slike anlegg bygget under den kalde krigen som store fort og festninger bygget av tyskerne under andre verdenskrig! Det samme gjelder fort og festninger bygget før andre verdenskrig. Er det et militærhistorisk anlegg, skal det veldig mye til for at jeg ikke synes det er interessant og synes fortjener et besøk! Jeg elsker å ta biler og liker i tillegg å finne ut litt om disse militærhistoriske anleggene og presentere det som en artikkel med masse bilder som dette! Jeg har ikke hørt om det har vært noen slike tilstelninger eller “happenings” på Hanekleiva stridsanlegg etter at jeg var der i mai, men det skal man ikke se bort fra at det blir! Ønsker man en omvisning på Hanekleiva stridsanlegg ut over disse anledningene, kan man ta en titt på en av entusiastene som la igjen meldingen om denne lørdagen og sin epost-adresse som kommentar til mitt første besøk på Hanekleiva stridsanlegg!

Men en ting som selvfølgelig jeg er veldig nysgjerrig på, er at i informasjonen som jeg har skrevet av innledningsvis, så står: “Det er fire slike anlegg mellom Hanekleiva og Eidsfoss, hvorav to av disse ble bygget på Eidsfoss.” Jeg har besøkt Hanekleiva stridsanlegg og de to anleggene som utgjør Eidsfoss stridsanlegg. Men hvor er det fjerde stridsanlegget? Det må jeg si at jeg aldri har hørt om eller klart å finne ut noe som helst informasjon om. Det må jeg jo selvfølgelig prøve å finne ut av, for hvis det er et fjerde stridsanlegg ala Hanekleiva stridsanlegg og Eidsfoss stridsanlegg som jeg ikke har besøkt enda, så må jeg jo selvfølgelig besøke det også! Med mindre det bare er en skrivefeil da, at det faktisk bare er tre av disse stridsanleggene.

Når det gjelder Eidsfoss stridsanlegg, så har jeg i utgangspunktet ikke noe stort behov for å besøke det stridsanlegget igjen, med mindre jeg skulle få anledning til å komme innenfor dørene. I motsetning til Hanekleiva stridsanlegg, har grunnereien av Eidsfoss stridsanlegg klart å holde disse to anleggene lukket og sikret helt siden anleggene ble overført til grunnereien. Det er ihvertfall slik jeg har forstått det. Jeg har sett bilder fra Eidsfoss stridsanlegg hvor noen har fått tilgang til anlegget etter avtale med grunneier. Eidsfoss stridsanlegg er også ekstremt igjengrodd i forhold til Hanekleiva stridsanlegg.

Mer om Hanekleiva stridsanlegg her:

Hanekleiva stridsanlegg (02.04.14)
Eidsfoss stridsanlegg (28.05.14)

                                                                                                                                                                                                                                                              

Permalenke til denne artikkelen: http://blog.kak.net/2017/07/22/ny-tur-til-hanekleiva-stridsanlegg/

1 kommentar

  1. Jan Stensvold

    Det er stadig fremgang i restaureringsarbeidet og det skjer positive ting. Vi fikk oss en overraskelse da vi en dag fant et MG stativ nede ved veien. Dette var det en som anonymt returnerte til oss.Vi er så klart veldig glade over å få tilbake slike gjenstander. Ønsker derfor å rette en takk til den som returnerte dette. Vi har tidligere fått tilbake en av telefonene som lå i anlegget. (se bilde nr 70) Hvis det er noen som har slike telefoner liggende så tar vi gjerne imot flere. Det var opprinnelig en plass mellom 15 og 20 slike telefoner i anlegget.
    Ellers så er det bare å ta kontakt om noen ønsker å se inne i anlegget. Send mail og avtal tid. Mailadresse er jastensvold@gmail.com

Legg inn en kommentar