På vei tilbake fra en av turene til Vardås fort har jeg vært en tur innom Eidsfoss stridsanlegg. Et norskbygd stridsanlegg fra den kalde krigen. Dette er et likt anlegg som på Hanekleiva stridsanlegg som ble bygget på midten av 80-tallet. Men Eidsfoss stridsanlegg skal visstnok stått klart så seint som i 1995. Det er ikke mer enn 19 år siden. Det er litt merkelig å tenke på at man bygde slike anlegg så seint som dette? Men man har jo sett andre kystfort og militære anlegg som har blitt bygget, åpnet og bare lagt ned igjen noen få timer senere. Det er selvfølgelig litt «sløsing med penger», men på det tidspunktet det ble bestemt bygd, så var det nok riktig i forhold til dagens situasjon. Men slikt kan jo endre på seg fort.
I motsetning til Hanekleiva stridsanlegg, har grunneieren som har overtatt Eidsfoss stridsanlegg, gjort en mye bedre jobb i å sikre anlegget for inntrengere. Det var ingen av dørene, lukene, skyteskårene eller stillingene for 84 mm RFK som var åpne eller mulig å åpne. Jeg har som vane å sjekke både her og der, for plutselig får man seg en veldig hyggelig overraskelse! Og så lenge jeg ikke bryter meg inn med å ødelegge noe, så har jeg ingen betenkeligheter med å gå inn, hvis det står åpent. Og det er jo selvfølgelig det jeg håper på når jeg drar ut på slike turer, at jeg kan komme inn og se hvordan det ser ut på innsiden! På de aller fleste gamle fortene rundt omkring i landet, så er de sikret på alle mulige måter, men Hanekleiva stridsanlegg kom jeg som sagt inn i. Nå hadde det sikkert ikke vært en så veldig annerledes opplevelse å kommet inn i Eidsfoss stridsanlegg, men det hadde uansett vært gøy.
Det hører forresten med at det finnes to slike anlegg i Eidsfoss. Og det er under en kilometer mellom dem på «toppen» av Eidsfoss. Hanekleiva stridsanlegg er godt merket på f.eks google maps og dermed veldig lett å finne frem. Eidsfoss stridsanlegg derimot er ikke merket på google maps. Men jeg hadde lest meg til at det skulle være i nærheten av Eidsfoss verk. Så da var det bare å kjøre til Eidsfoss verk og håpe på det beste. Det startet med at jeg spurte han inne på landhandleren, men han skjønte ikke stort når jeg snakket om stridsanlegg. Men han hadde en kompis utenfor som vi kunne spørre. Han heller kjente seg ikke igjen i begrepet Eidsfoss stridsanlegg, men lurte på om vi mente bunkerene. Ja, sier jeg litt usikker. Og de var oppe på toppen bak de gamle bygningene i Eidsfoss, akkurat som jeg regnet med når jeg så meg rundt og lurte på i hvilken retning jeg eventuelt skulle begynne å lete.
Han var også behjelpelig med å vise oss hvor vi skulle gå for å komme opp til Eidsfoss stridsanlegg. Det var en sti/trapp opp bak postkontormuseet som vi måtte følge. Vi fikk beskjed om at det var bratt, og det skal være sikkert og visst at det var! Og den nevnte trappa skjønte vi veldig fort hvorfor det var ett blått tau i, for hvis vi ikke hadde holdt oss fast i dette tauet, hadde vi garantert flydd på snørra og trilla ned hele skråningen! Trinnene i trappa ga nemlig etter! Og vi bestemte oss veldig fort for at vi IKKE skulle gå ned denne trappa på vei ned. Vi fikk heller finne oss en annen vei ned fra «fjellet». Jeg hadde forresten også spurt om hvor langt det var mellom disse anleggene, og det skulle være omtrent 700 meter. Utfordringen var selvfølgelig å finne ut hvor man skulle gå, men det kommer senere.
Men etter å ha gått en stund oppover i skråningen snubler vi over det første av Eidsfoss stridsanleggene. Men underveis møtte vi faktisk på ei dame som var ute på tur og sang for seg selv. Hu stoppet derimot fort opp med å synge så fort hu oppdaget at hu hadde tilhørere. Hu hadde kanskje ikke forventet å møte noen oppe i «bushen» her? Det hadde ærlig talt ikke jeg regnet med heller. Men fremme ved det ene av to anlegg ved Eidsfoss stridsanlegg, var det virkelig igjengrodd og jævlig, for å si det pent. Og etter å ha gått litt rundt og tatt bilder av anlegget, sjekket en og annen dør/luke for å se om det var åpent, konstanterte jeg at det var dette anlegget jeg hadde sett bilder av. Det merkelige er at jeg aldri hadde sett bilder av det andre anlegget. Ihvertfall ikke noen bilder som skilte seg ut eller man tydelig kunne se at det var det andre anlegget. Det andre anlegget var også enda mer gjengrodd enn det første.
Bak det første anlegget gikk det en bred vei, noe som så ut til å ha vært en vei som forsvaret brukte opp til anlegget. Siden vi fant en vei her, så er det garantert en vei man kan kjøre fra veien nede og helt opp, og den hadde nok vært mye lettere å gå også, hvis man ikke hadde kommet inn med bilen. Men etterhvert som vi kom til et veikryss, lurte jeg fælt på hvor vi skulle. Jeg trodde først at vi skulle til venstre, fordi det gikk oppover, mens veien til høyre gikk nedover, men etter å ha gått et stykke mot venstre, viste det seg ikke å stemme. Når man sjekket google maps nøye, så fant man også noe som var avmerket med en «luftvernstilling». Og vi trodde kanskje dette kunne være anlegg nummer to. Så da var det bare å gå tilbake til krysset og så til venstre (opprinnelig til høyre). Etterhvert gikk vi rett på det andre anlegget og fikk tatt litt bilder av det også.
Men dette var som sagt enda mer gjengrodd enn det første, og det ser nesten ut som om dette anlegget har stått ubrukt lengre enn anlegget på Hanekleiva stridsanlegg. Men det er vel bare det at det er mer skau her og ting bare har grodd igjen. Når dette anlegget ble nedlagt er jeg ikke sikker på her og nå. Men jeg har forstått det slik at grunneieren som har overtatt anlegget har fortsatt mulighet til å starte opp alt av aggregater, lufteanlegg, lys osv. Det er noen som har fått lov til å komme inn og ta bilder sammen med grunneieren, og det ser ut som det er splitter nytt og aldri brukt noe av det. Det hadde selvfølgelig sett en del mer morsomt ut på bilder om man fikk åpnet litt luker, RFK-stillingen osv, men det var dette man fikk denne gangen.
Når vi var ferdig med å ta bilder av det andre anlegget til Eidsfoss stridsanlegg, valgte vi å gå videre på noe som så ut som en sti, og før vi visste ordet av det endte vi opp midt i et «boligfelt» og ut på veien. Vi var veldig mye nærmere sentrum av Eidsfoss og landhandleren hvor vi hadde parkert bilen enn jeg regnet med. Jeg benyttet også anledningen til å ta litt bilder av Eidsfoss, også noen bilder av Eidsfossen på vei tilbake til bilen. Hanekleiva og Eidsfoss stridsanleg er uten tvil de nyeste anleggene jeg har besøkt, om jeg kommer til å oppleve noe nyere enn dette er vanskelig å vite. Er anleggene nyere enn 1995, er det vel veldig sannsynlig at de fortsatt er i drift, og da får man ihvertfall holde seg langt unna. Med mindre man vil ha problemer med både den ene og den andre instansen!
Legg forresten merke til all hønsenettingen på Eidsfoss stridsanlegg! Det var ikke noe slik på Hanekleiva stridsanlegg. Hva er årsaken til dette mon tro? Siden det også er foran alt som er av skyteskår og kanonstillinger, så må dette ha blitt plassert der etter at anlegget ble nedlagt?
1 kommentar
Hønsenettingen er noen steder satt opp som feste for kamuflasjenett mm, mens foran skyteskår er den til for å hindre at granater el kan kastes inn åpningene.